God dag kjære fine lesere!
Jeg har akkurat komt inn døra etter jobb og kom inn til nylaget middag og min kjære på kjøkkenet! jeg lever en drøm av ett liv! og det er akkurat dette jeg ønsker og presisere litt på bloggen i dag! nemlig at livet ikke bare har vært dritt og ofte så trekker jeg frem baksidene og de dårlige episodene og glemmer helt alt det positive livet har gitt meg.
Livet jeg har levd har tross alt formet meg til det mennesket jeg har blitt og jeg har møtt så mange fantastiske mennesker på veien som har gjort meg til meg, jeg glemmer ofte og snakke om disse tingene men det handler om denne prosessen jeg har vært i og alle traumene jeg har bearbeidet igjennom den rusfrie tiden min, jeg har hatt behov for og tømme meg.
Det jeg savner mest med rusen er ikke rusen i seg selv men det miljøet jeg var, som jente ble jeg beskyttet, som jente har man fordeler menn ikke har, man blir automatisk beskyttet av dem rundt seg og jeg har møtt mange nære venner som fortsatt i dag anses som mine brødre.
Denne ureddheten, at jeg kastet meg i de villeste ferder og ikke for alt i verden ønsket og gå glipp av noe førte til at jeg fikk opplevelser for livet! jeg bodde mesteparten av tiden i ett “ruskollektiv” der det ramlet inn mennesker til alle døgnets tider og i den tiden elsket jeg det, uforutsigbarheten som jeg ikke takler lenger og på mange måter tror jeg at jeg har vokst opp. Ting som før var viktig finnes ikke viktig lenger og andre ting har tatt plassen der rusen før var en del av meg.
Alt var ikke bare negativt og jeg tror innerst inne at vi mennesker ikke får mer en vi klarer og håndtere, motgangen kommer i små drypp og når vi først bestemmer oss for noe så klarer vi det vi vil. Før ville jeg ruse meg, før var det livet mitt men nå har jeg bestemt meg for at å leve som ett rusfritt menneske passer meg bedre og jeg føler meg som ett langt bedre menneske nå når jeg ikke sier ting jeg ikke mener i raseri og gjør ting jeg ikke husker dagen derpå, livet er enklere uten og forholde seg til om man har nok øl i kjøleskapet og om åpningstidene på ølsalget.
Alt i alt har jeg hatt ett godt og begivenhetsrikt liv! jeg har alltid klart det jeg har satt meg som mål og alltid vært drevet av noe, bare at nå er det av sunne ting og ikke sykdommen jeg alltid vil leve med. Noen ganger er det lett og glemme disse tingene jeg har fått på grunn av rusen, disse tingene jeg har betalt dyrt for men som jeg tar med meg videre som gode minner, jeg ville ikke vært her i dag om jeg ikke hadde fått all den erfaringen, blitt kjent med alle disse menneskene og levd livet til det fulle på en så fri måte som når man er i ett miljø man kaller familien sin. Ingen nevnt, ingen glemt.
Lyst og følge oss videre? 👇
Liker du denne bloggen? 👇
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Vel??
Det samme må jeg si – vel? Det var sannelig også en beskrivelse, og som jeg ikke drar kjensel på fra tidligere fortellinger. Du har hatt et godt og begivenhetsrikt liv, skriver du om livet i rusen. Der er en slags forherligende fremstilling som jeg ikke helt klarer å se i kontekst til alt du har skrevet om misbruk, vold osv. Plutselig er miljøene og livet veldig bra?!
Det er fint om du svarer litt ut om dette, for jeg tror mange kan oppleve seg forvirret over motsetningene som nå fortelles i dine erfaringer?
Alt i alt kunne livet blitt så uendelig mye verre, alle disse tingene kunne ha ødelagt meg og gjort meg bitter men her sitter jeg med kjærlighet i hjertet.
Ikke sant, det kunne vært mye verre. Takk for at du svarer fint på min reaksjon. Det kan bli litt forvirrende, som jeg skrev, når gjenfortellinger blir motstridende. Sånn som f.eks; « som jeg tar med meg videre som gode minner, jeg ville ikke vært her i dag om jeg ikke hadde fått all den erfaringen, blitt kjent med alle disse menneskene og levd livet til det fulle på en så fri måte som når man er i ett miljø man kaller familien sin.»
– Det høres merkelig ut at du omtaler tiden som «gode minner – osv. i positive vendinger. «Levd livet til det fulle»? Hva legger du egentlig i det? Kjærlighet i hjertet – til hvem? Til sviket av deg som et lite barn utsatt for overgrep? Til de som senere slo deg, banket og truet deg, til de som sviktet deg, og dem som voldtok deg, til de du ikke kunne stole på, osv?
Det er disse tingene jeg ikke forstår at du nå omtaler så positivt som erfaringer du ikke ville være foruten? Logisk sett er det motsatt, i min verden.
Jeg vet ikke hvordan andre oppfatter dette.
Poenget var at hele livet ikke bare har vært dritt og at alle erfaringene har formet meg og gjort meg til den jeg er i dag. Bitterhet har aldri ført til noe godt 😁
?😁
«- erfaringer jeg ikke ville være foruten»
Hva mener du da? Det blir jo en slags anbefaling at erfaringene dine fra livet i rusmiljøet er flott? Jeg ser med bekymring på signalene du velger å gi. Hva med unge påvirkelige sjeler som kanskje trenger mer definering og presisering?
Som erfaringskonsulent eier du nå et ansvar for å gi svar på ting knyttet til rus? Bloggen din handler stort sett om dette, du omtaler det meste der.
Jeg opplever at det er behov for utdypende forklaring i noen spørsmål som jeg har reist. Litt mer enn kun et ikon med et spørsmålstegn bak.
Jeg føler at jeg ikke forherliger fortiden min 😁 det er ikke slik at jeg anbefaler noen og prøve livet i rusen på noen måte.
Jeg er veldig flink i jobben min. 😁
Takk for svar og presisering, den er viktig. Du er helt sikkert flink i jobben. Poenget mitt er å få deg til å kommunisere der det kan oppstå misforståelser. Du vet, andre har ikke innsyn i dem ulike sidene du har. Det du kan mene er unødvendig å si kan være avgjørende info for enkelte, kanskje helst dem helt unge uten særlig realerfaring. – livserfaring.
👍 tar poenget 😁 litt lett og glemme når man skriver 4 innlegg per dag, det er nesten som jeg tror at alle som leser vet alt 😂