Nå er det ikke lenge til psykologen faktisk kommer hjem til meg, da det ble problemer med å finne lokale å være i på grunn av coronasituasjonen. Det ble lettere å bare ta det her hjemme, og jeg tenker det er ett godt utgangspunkt for å få meg i tale. Jeg har begynt å gå inni meg selv igjen, og deler ikke flittig som før, men er kommet langt når man tenker på før da jeg ikke sa noe som helst til noen om hvordan jeg egentlig hadde det. Jeg har alltid sett på det som en svakhet og åpne seg, for da står man i fare for å være sårbar, det har jeg aldri tillatt meg selv å være, men har sett den gode virkningen det har hatt på meg i disse månedene som rusfri. Når man sier noe høyt, gjør det noe med deg, du får lettere overblikk over situasjonen din, du klarer å bli ferdig med ting og man klarer å gi slipp på fortiden på en annen måte. Jeg har bare vært blid for dette hele livet, og har trodd det har hjulpet å bare fortrenge ting som har vært vanskelige og holde ting for meg selv, men egentlig bare utsetter man problemet og det får vokst seg større enn nødvendig.
Jeg trodde jeg var en smart person og at jeg hadde full kontroll på meg selv, men alkoholmisbruket mitt viste noe annet, jeg ønsker ikke det livet lenger, der jeg må dempe følelsene mine med alkoholen, den har ikke lenger den makten over meg og jeg trenger den ikke lenger. Jeg ønsker å føle på disse følelsene, selvom det til tider kan være helt utholdelig og kjenne på alt jeg har gjort galt, så blir jeg sterkere av å la meg selv føle. Det er ikke farlig å gråte for meg lenger, det er ingen skam i det som det var før. Ett menneske skal få lov å føle, og det skal jeg også la meg selv få lov til, uten å finne rusmidler for å ta bort disse normale reaksjonene. Jeg ønsker ikke alkohol for å få en pause ifra livet og hverdagen lenger, så å oppsøke psykolog blir mitt nye steg for å få bort denne dampen og roe ned og få kontroll, på samme måte som alkoholen hjalp meg før. Man misbruker rusmidler for å kontrollere følelser, og jeg ønsker å bruke sunne metoder i fremtiden for å få desse ut, som ett normalt menneske og ikke som misbrukeren jeg faktisk er.
Jeg kommer for resten av mitt liv til å være syk, jeg har en sykdom som heter alkoholisme, jeg må anse meg selv som allergisk mot dette, og må finne meg måter å fylle tomrommet disse boksene med tuborg etterlot seg, men denne gangen velger jeg sunne og oppbyggende ting isteden for å bytte alkoholen med andre rusmidler. Jeg ser frem til denne terapien som alle snakker om, men som jeg aldri har hatt mot til å prøve selv. Wish me luck! 
0 kommentarer
