Det blåser orkan her, og jeg har hatt en helvetesnatt!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Det er tid for klaging! Og jeg føler oppriktig at jeg ikke gjør det så ofte, ikke ofte når man tenker på hva kroppen går igjennom. Og i natt har jeg det overhode ikke bra på en flekk! Eneste måten jeg klarer å forklare smertene på er når man har lagt skjevt i sengen over en hel natt, bare at nå føles det som hele kroppen har lagt skjevt og att alt verker. Først trodde jeg at det var puten som var for stor og at jeg bare hadde lagt skjevt når jeg sov, men jeg merket jo det når jeg skulle komme meg utav sengen og på do, at det overhode ikke var det som manglet meg nå i natten. ALT verker og dunker i kroppen, helt plutselig som alle andre vondter som plutselig dukker opp på merkelige plasser med meg. Og det er faktisk så vondt at jeg ikke klarer å sovne igjen og jeg har ingen tjangse til å ligge videre i sengen og slappe av. Selvom det er det eneste jeg har lyst til akkurat nå. Det er altfor tidlig for meg dette her, men den første kaffekoppen har blitt varmet i microen, og jeg er våken på tvang av min egen kropp som ikke fungerer som den skal. Dere aner ikke hvor deilig det blir å få kroppen med på denne helbredelsen jeg er inni nå ellers, og jeg gleder meg til kroppen også innser at det er på tide å ta til seg forandringene og følge med i tiden!
Akkurat nå har jeg ett hode som fungerer som normalt, og en kropp jeg føler totalt svikter meg med vondter som dukker opp utav det blå og veldig akutt. Det er heldigvis forbigående, og jeg er ikke dødssyk. Jeg har ikke tatt mer enn 3 Paracet siden Januar da jeg kuttet alt av morfin så litt smerter tåler jeg. Jeg måtte bare få ut hvordan denne type medisin egentlig bare ødelegger hele kroppen og alt av funksjoner man helst vil beholde 🙂 den gir deg falske smerter, og nå sitter jeg her midt på natten og har det veldig veldig vondt og jeg vet med meg selv at det bare er noen medisiner som fucker med hjernen min. Jeg er så glad jeg skal nedtrappes helt ned til 10mg denne uka! Jeg har tatt 70mg! Det er sinnsykt mye for en liten kropp. Jeg velger å se de positive sidene ved behandlingen, for det er ett par av dem. For om jeg fokuserer på et negative med dette, så blir alt veldig tungt!
Det blåser her, virkelig! Vi er vant med dette været, og vi liker oss egentlig best her når det raser rundt oss med vind, men nå er det faktisk orkan her, og når det går på sikkerheten løst så er jeg mer skeptisk. Når det blåser kraftig her, er det kjekt å sitte inne og høre på, og det er sjarmerende når lyset i huset blinker og brua synger sangen jeg har hørt helt siden jeg var ett lite barn. Ja det er noe med dette livet på bygda, med dens spesialiteter! Nå er det orkan i kastene, og bruen er stengt. Så nå blåser det så kraftig at jeg har mange ganger vært redd vinduene fysisk skal falle ut, eller knuse i de kraftige takene den har på huset her. Jeg håper vi er like forberedt som alltid her på den fine plassen vi bor og at ingenting blir skadet 🙂 vi er bygd for dette vi, vi kan dette og har det i sjelen våres. Vi tåler det meste, så lenge det ikke blir fysiske skader eller materielle dyre skader så klager vi aldri over været heller (hehe)..
Jeg har som sagt tatt valget om å stå opp midt på natten og satse på at jeg får sovet litt på dagtid, selvom det er en stygg uvane jeg ikke skal pådra meg. Jeg har nok av uvaner og trenger ikke dette også oppå! Men her må man bare være kreativ for jeg er virkelig trøtt i trynet, og med ett dunkende hode og kropp. Jeg har hatt hodepine siden jeg startet nedtrappingen og noen stikkinger i brystet jeg ikke setter helt prisen på! Jeg liker overhode ikke smerter jeg ikke aner hva kommer av og setter pris på å ha kontrollen.
Når det begynner å stikke i brystet tenker jeg hjerteinfarkt med en gang, og jeg ønsker ikke å dø nå. Det hadde vært min flax, da hadde jeg snudd meg i graven og blitt rasende! Jeg hadde gått igjen som spøkelse og aldri fått fred i sjelen. Nå har jeg brukt hele livet på å ønske å dø, nå når jeg først lever vil jeg gjøre det i mange mange år fremover takk!
Dagen i dag blir spesiell igjen, fordi vi ikke får ha det ukentlige møtet våres. Det er trist at det blir slik, men jeg prøver å gjøre så godt jeg kan. Det er vanskelig å sitte aleine i denne perioden og ikke kunne gå fritt ut som man ønsker, eller være sammen med dem man ønsker. Jeg håper folk benytter seg av telefoner og internettet og tar bort toppene iallefall. Jeg har min kjære og mine foreldre, så jeg kjenner det ikke på kroppen som mange andre, dette med ensomhet er farlig og jeg håper alle er ekstra observante på hverandre og ikke nøler med å kontakte hverandre om behovet er der. Det er ingen skam i å trenge noen, det gjør vi alle selvom vi nekter for det. Vi mennesker er flokkdyr, så når man ikke kan følge flokken sin eller være med flokken sin blir vi fort ensomme, og de tunge tankene kommer strømmende. Vi har en egen evne til å krisemaksimere alt når vi sitter aleine med tingene, og det er lettere å sortere når man har noen ved sin side. Jeg har alltid gått med ting aleine, og aldri sluppet noen inn. Helt uten å måtte det! Men jeg har ikke sett det før nå, og jeg har ikke hørt på dem som har forklart dette en milliard ganger før. Jeg er ett menneske som må lære på den harde måten og igjennom meg selv, det er ingen poeng i å fortelle meg noe som helst, ja jeg måtte faktisk falle ned en hel trapp og stå ovenfor døden før jeg åpna øya mine. Så dette er min måte å lære på, rett og slett 🙂
I går gikk noen over mine grenser fullstendig, og det fikk konsekvenser for mennesket. Jeg blokkerer, unngår kontakt og det kommer jeg til å gjøre med samtlige som overskrider mine grenser. Det er min menneskerett å kunne velge selv over mitt eget liv og hvem jeg ønsker å ha der. Om min rusfrihet blir truet på noen som helst måte verbalt eller fysisk så kutter jeg alt. Hvorfor skulle jeg måtte godta belæring, truing og stygge ord? Jeg tenker jeg ikke skal bli behandlet som alkisen Monica som ikke har kontroll over noe som helst lenger. Det er ingen oppegående mennesker som har hatt ett helt normalt liv som godtar slikt, så hvorfor skal akkurat jeg gjøre det?
Jeg og min kjære diskuterer alt hele tiden når ting oppstår, og i går var det dette emnet som kom opp. Jeg ønsker ikke å godta noe annet enn det andre trenger å godta. Jeg krever å bli behandlet som ett friskt og ett menneske som har kontrollen på sitt eget liv, og jeg ønsker ikke å bli behandlet som ett skadet barn.
Når noen truer mitt private liv, eller krenker min rusfrihet så ler jeg egentlig rått av menneskene. Jeg har kommet til dette punktet folk snakker om, men som jeg ikke har forstått før nå. Jeg ønsker å løsrive meg fra alt fra fortiden, men aldri glemme hvor jeg har vært og med den største respekten og kjærligheten for dem som er igjen! Jeg setter meg aldri over noen, belærer dem eller prøver å påvirke og være selvgod. Det har jeg overhode ingen myndighet til og heller ikke noe alternativ, da jeg har vært den værste og gjort de mest vanvittige tingene. Det er ikke lenge siden jeg satt korken på flasken og tok ett livsvalg, så stor respekt over mengden av tid skal jeg heller ikke ha. Men jeg vil ha respekt for den tiden jeg har lagt ned, hvor langt jeg har kommet og alt jeg får gjort.
Jeg trenger ikke økonomiske råd eller innblanding i mitt private liv for der har jeg full kontroll 🙂 jeg trenger heller ikke å høre stygge ord om meg selv som er helt uberettiget og helt usammenhengende. Men jeg tar gjerne kritikk for alt det ille jeg faktisk har gjort igjennom ett helt liv med rusproblematikk og en angst som kuet meg fullstendig.
Igjennom så mange år har jeg opplevd trakassering ifra flere hold og det virker som det er ett sykt spill, for å ødelegge for andre og bare gjøre hevn, og da tar jeg det ikke lenger seriøst. Jeg har kommet til ett punkt der jeg ikke tar til meg lenger når det ikke er rettferdig eller make sence! Og jeg mister bare respekten, den store respekten som var der bare blir borte.
Jeg klarer meg veldig godt i dette nye livet mitt, og jeg har overhode ikke sug etter noe annet enn søvn og kaffe til å våkne. Jeg har ett stort sug etter røyk og mat også, men litt laster må man da ha, og jeg kan ikke kutte alt på en gang! Jeg kommer ikke til å plutselig sprekke utav det blå, og jeg har kontrollen over meg selv og mine tanker. Det er ingen her i verden som kan få meg til å sprekke, og det er heller ingen som kan provosere meg til å vurdere å gå tilbake til det gamle livet. Jeg tar store hensyn til meg selv hver eneste dag, og setter meg aldri i situasjoner jeg ikke ønsker å være. Jeg har en stor respekt for meg selv, og derfor setter jeg ned foten når noen trosser meg på ulike måter som ikke er fortjent overhode. Dette har jeg lov til, og jeg ser på dette som en menneskerett som jeg faktisk får lov å benytte meg av!
Veien er lang og gå, og det vil gå mange år sikkert før folk ikke ser på meg og forhåndsdømmer meg etter alkoholismen, men det må jeg bare forvente, for jeg har virkelig ikke vært noe englebarn. Jeg tåler at folk tviler på min rusfrihet og om denne vil vare. For det gjør meg virkelig ingenting 🙂 jeg vet inni meg, og det er nok for meg.
Men jeg har noen regler for meg selv, og om du ikke klarer å holde dem, så vet du hvor døren er 🙂

neglelakk fra Lyko som jeg bruker!

Neglelakk som tørker på sekunder! Annonse

IsaDora

Noen traumer kommer mens noen går!

Annonseinnlegg

Jeg har ett traume, som kom helt plutselig utav det blå og helt uforventet. Jeg var ikke klar over at dette var helt normalt, for jeg har aldri tenkt at det kunne bli slik i ettertiden.
Men jeg sliter egentlig litt med det, sånn i hverdagen og det er fryktelig plagsomt! Dette traumet fører til at jeg ikke kan ligge den veien jeg ønsker i sengen! Det fører til at jeg er veldig skeptisk til å stå i kø på butikken, og denne avstanden vi må holde til hverandre nå kunne faktisk ikke passet meg bedre! Hele kroppen min går i beredskap, og klar til kamp om jeg bare blir berørt hvor som helst på ryggen. Om det er helt oppi nakken eller nede der det store operasjonsarret er, det er overalt bak på ryggen og jeg må faktisk sette igang med opptrening, på en annen måte enn jeg forventet. For jeg har overhode ikke vondt i ryggen min nå, det er bare musklene mine som verker etter medisinene, så det har ingenting med at jeg får fysisk vondt av dette.


Bare kjæresten min kommer bort i ryggen i sengen eller noen står bak meg, så spenner jeg absolutt alt av muskler i hele kroppen, det vrenger seg inni meg, og jeg får så vondt at jeg holder på å begynne å gråte. En gang ble jeg liggende i sengen i iallfall 10min i smerter etter min kjære bare var borti da han skulle finne telefonen min. Jeg fikk smerter som fikk meg til å gråte, jeg med knukket rygg som var vant med sinnsyke smerter, gråt av muskelsammentrekningene overalt, det sier litt.
Hele kroppen får panikk om noen kommer borti meg, og i ren refleks kan jeg risikere å slå noen ned altså. Uten å mene det.
Jeg har en jobb foran meg, og ønsker virkelig å komme over dette. Kroppen min husker hva den har gjennomgått og legen på sykehuset sier jeg må gjøre dette når jeg er helt klar selv. Det er vanlig å få slike traumer når det gjelder ryggen, fordi en ikke kan beskytte seg som viss det var i magen eller foran kroppen men dette var jeg virkelig ikke forberedt, jeg som har såpass mange traumer fra fortiden, men aldri har jeg tenkt at kroppen min faktisk kunne reagere på denne måten. Det har jeg aldri opplevd før.
Jeg knakk foten for noen år siden, og beskytter ennå den først om noen tråkker over den eller noe skjer. Det er som det ligger latent inni kroppen og den reagerer i refleks uten at man styrer det selv. Kroppen er ikke dum, den vet hva man har igjennomgått. Og det er sikkert slik med hjernen våres også, at den reagerer i refleks, fordi vi er vant med å tenke en tanke, og det er da ikke rart om man går med negative tanker hele tiden, eller angst, at hodet også gjør det som det er vant med. Endring av tankesett tar veldig lang tid, men det er mulig! Bare å bryte alle mønster du har innebygd, og tenke helt nytt. Kanskje det hjelper? Så hvorfor ikke ta tjangser når ingenting annet faktisk ikke har fungert til nå 🙂
Vi har ikke kommet noe lengre i dag. Vi har rett og slett blitt ett gammelt ektepar, der mannen faktisk sitter godt plantet i sofaen med se og hør av alle ting! Og sofaen har fristet mer enn noengang i dag for min del. Kroppen er sliten av denne perioden! Slitenheten kommer mer og mer sigende på meg, men jeg må gjøre meg både mentalt og fysisk klar for Fredagen, slik at jeg tåler kuren like godt som alltid. Lover ikke godt å være sliten allerede før, for da blir jeg veldig sliten etter kuren. Men i dag tenker jeg det er helt greit å være lat, for jeg har fått unna mine gjøremål tidlig på dag.


Jeg tenkte egentlig å være veldig effektiv og få masse utav denne Tirsdagen, men jeg er fornøgd kjenner jeg, med det som har blitt gjort. Jeg styrer igjennom PAD og telefon og får gjort mye her jeg ligger og daffer. Jeg kjenner jeg aldri skulle blitt avhengig av Red bull, for nå får jeg ikke nok kaffe i meg til å holde ut. Og bare Red bull får meg til å bli kvikk i kroppen, det er både dyrere og drikke i tillegg til å være mer skadelig. Men noen laster må jeg nesten få lov å ha, så lenge det ikke går utover noen andre enn meg selv.
Så får vi prøve med litt traumeterapi her i stua, der min kjære får ta på ryggen min for andre gang siden jeg knakk den. Første gang var i går, så jeg får bare behandle denne traumen som med alle de andre, bare knuse dem ned og ødelegge virkningen den har på meg. Jeg må bare utsette meg for det som gir meg reaksjonene, for jeg vet det ikke er verken skadelig eller vondt. Det er bare kroppen som reagerer som den skal, men den har misforstått litt, og er tydelig treg i reaksjonen 🙂

 

Neglelakk fra Isadora som tørker på noen sekunder som jeg anbefaler. Lyko.no har denne som jeg er veldig fornøgd med Neglelakk som tørker på sekunder! Annonse

IsaDora

Da starter oppussingen og forberedelsene men jeg kjenner på ett savn etter barna mine!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Vi har egentlig masse å gjøre her hjemme fortsatt, for vi har fokusert på våres egen leilighet og latt være å tatt vann over hode med å konsentrere oss om loft og kjeller. Leiligheten til mamma og dem nede er også veldig veldig utgått på dato, der både bad og kjøkken og soverom er noen store prosjekter jeg ikke tør tenke tanken på en gang. Det er godt jeg bare eier min egen leilighet og opp, for utgiftene er desidert størst nede på tross av at jeg skal bygge bad i min egen leilighet. Heldigvis har vi flust med tid, og vi har masse enkle og billige løsninger i bakhodet når prosjektene settes ut i liv! Men vi må tømme huset for alt først, så i går begynte jeg såvidt på kjelleren og er allerede litt lettere til sinns når det kommer til den. Av og til ser en for seg mye mer arbeid enn det som faktisk er tilfellet 🙂 og det stemmer nok med både kjelleren og loftet 🙂 eneste vi egentlig trenger er container, som blir bestilt når denne dvalen er over, og vi kan starte å gjøre noe skikkelig. Jeg tenker jeg har masse arbeidskraft i menneskene rundt meg, så ingen som kjenner meg trenger å gå arbeidsledig, det er iallefall sikkert. Jeg tenker vi tar en dugnad her i gt 1, og gjør dette sammen! Både sosialt og nyttig arbeide gagner absolutt alle! Min jobb på kiwi reddet mitt sinn den gang da, og jeg fikk masse utav å være aktiv og føle meg nyttig!
Vi må tømme klesrommet som vi kaller det på pent 🙂 rett og slett et rom vi plasserer alt, som ikke har plass andre plasser, så alt der må tømmes før vi begynner på badet som kommer rett over badet dem har nede, dette blir billigere og mer praktisk, enn å ha det i gangen. Jeg bryr meg lite om at det ikke helt passer inn i leiligheten, og vi får leve med at vi må gå igjennom soverommet! Vi er vant med å gå helt i kjelleren fra 3 etasje, så jeg tenker vi klarer å leve med dette!
Klærne må vi få plass til i gangen våres, så vegger og dass blir revet når badet er ferdig her 🙂 da vil vi ha ett stort klesskap med speil over hele veggen i gangen, så vi får plass til alt av klær der 🙂 vi ønsker også å bygge igjen i gangen, så vi får mer varme i leiligheten, for den går RETT OPP OG UT! Veldig veldig uøkonomisk og veldig kaldt når det først er det.


Jeg tenker vi får gjort dette fortløpende, og glassmesteren kommer iløpet av uka! Da skal vi gå igjennom hva som er viktigst å ta, siden jeg ikke fikk så stort lån som jeg trodde 🙂 dette blir en oppussing på budsjett og det er heeelt ok for meg! Jeg gleder meg til å se fremgang, for nå er jeg litt lei av dvalen som går utover absolutt alt av prosjekter og ting å fikse! Jeg tenker jeg ikke er aleine om denne følelsen. Men jeg klarer meg veldig veldig fint 🙂 vi har så mye å se frem til!
Jeg har fått beskjed om at bloggen holder på å bli flyttet, dette tar selvsagt litt tid da denne har blitt ganske så stor, men jeg har god tid da dette har blitt en stor frustrasjon for meg som bare ønsker å gjøre ting ordentlig og skikkelig! Gleder meg til å blogge uten å sitte å tenke på redigering og alt tullet som kommer med det! Jeg ønsker å dele denne bloggen med flest mulig mennesker, få den opp og frem i fokus. Ikke sitte å være redd for å feilannonsere, få slettet bloggen plutselig eller bli blokkert på facebook på grunn av annonseringen min!
Bloggen har blitt så viktig for meg, en portal der jeg kan tømme meg skikkelig for å trivest bedre med meg selv og mitt liv, jeg gjør dette for meg selv og bare for meg selv. Jeg har funnet en måte å klare å bearbeide alt jeg har opplevd, men også blitt så sinnsykt mye sterkere av alle traumer og all dritt. Dette er traumeterapi for meg, og jeg innsåg ikke at det var dette som var selvransakelse. Det har vært helt sinnsykt vondt til tider, og jeg har måttet tåle mye psykisk smerte, men fytti katta så langt jeg har kommet videre! Jeg hadde aldri klart dette aleine, som før, da hadde jeg sprukket for lenge lenge siden. Jeg sa til min kjære i går at om jeg hadde gått i samme tralten som før, hadde jeg sprukket allerede i Januar da vi slapp ut av sykehuset. Suget hadde iallefall blitt veldig stort, og jeg hadde taklet dette på en heeeeelt annen måte. Så tusen tusen takk for at dere lytter til meg, og dere som får gleden av bloggen min <3 jeg blir så stolt over meg selv av kommentarene deres og alle tilbakemeldinger tar jeg faktisk til meg! Også de negative. Men så lenge jeg blir lyttet til, og folk tenker over hva jeg skriver om, så har jeg gjort mitt, og det hjelper meg videre på denne lange veien.
Jeg er ingen mester på å klare dette her, jeg har bare bestemt meg inni meg selv, og ingen i verden kan forandre dette.


Alt jeg vil her i verden er at min historie skal kunne gi håp og glede til dem som betyr så mye for meg! Jeg elsker alle vennene mine, jeg elsker familien og barna mine og kjærligheten min til min kjære blir bare større og større.
Jeg har så masse kjærlighet å gi, for første gang kjenner jeg ekte kjærlighet uten noen baktanker eller negative tanker. Jeg mener det helt oppriktig når jeg sier at jeg er glad i hver enkelt av dere, og deres mening er viktig for meg!
Jeg har blitt en god lytter føler jeg, jeg lytter faktisk til mennesker når dem snakker med meg, og for første gang stenger jeg ikke lenger ute mammas historier som før. Jeg merker at jeg har blitt ett bedre menneske, og medmenneske. Det føles godt å føle seg normal igjen.
Det føles godt å ikke bli dømt for den jeg var lenger, men jeg reagerer kraftig om noen prøver å lære meg noe jeg vet jeg kan selv, eller prøver å blande seg i noe jeg har planlagt og tilrettelagt. Jeg trenger ikke rådene eller at noen blander seg i mine private ting 🙂 jeg er voksen nok til å klare meg selv, og nå for første gang krever jeg faktisk respekt for mitt liv og det jeg gjør der 🙂 folk skal bare støtte meg når jeg trenger det, det er ikke det jeg mener, men at man er eldre enn meg gjør ikke dem til eksperter, og jeg føler jeg er blitt en ekspert på mitt eget liv.


Jeg var fortapt i meg selv og aleine, og nå er det kjærlighet overalt rundt meg, og oss <3
Jeg kjenner ett savn til mine barn for tiden, for det er hele 5 uker siden sist jeg fikk møte dem, og det begynner å gnage litt, men i disse tider må en bare ta hensyn til å vente på alt. Men jeg gleder meg så vanvittig mye til å ta rundt dem, være med dem og ha det så kjekt ilag som vi bruker å ha det. Jeg har kontakt med min datter hver eneste dag, men sønnen min hater telefoner og har ingen sosiale medier 😛 så han får jeg bare møtt på samværene. Det er deilig å iallefall våkne og sovne til meldinger og bilder fra min kjære datter <3 det motiverer og inspirerer meg hver eneste dag, og det har dem gjort nå siden dem ble født. Mammahjertet har aldri gått bort for meg, det har jeg ikke rusa bort, og det kommer aldri til å bli noe svakere. Elsker dem overalt på denne jord, og er så stolt at jeg sprekker! Herrelighet så heldig jeg har vært!

Neglelakk som tørker på sekunder! Annonse

Jeg har flyttet bloggen og håper dere er med på denne reisen min!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

DAA er det bestemt og avgjort! Bloggen blir flyttet fra denne bloggportalen til blogg.no og jeg kommer til å oppdatere med ny adresse!
Jeg har hele tiden hatt store problemer med redigeringen av innleggene mine, med annonsene mine og har fått beskjed om at jeg reklamerer feil, og kan bli fjernet av denne grunn, uten å få vite HVA det er jeg gjør feil, og jeg har ikke fattet en skitt! Jeg har sendt iallefall 40 mailer, til både metapic som en bruker for å annonsere riktig, og under full kontroll hele døgnet virker det som, men jeg har ikke fått ett eneste svar som var noe fornuft i, eller noe av forståelse. Det er helt greit for meg å ikke tjene på bloggen, det driter jeg i! Men når dem skriver at dem kan fjerne den, og slette den med så mye arbeid som ligger i den, da blir jeg frustrert, og har brukt sikkert hundrevis av timer her med redigering for å gjøre alle innleggene lovlige, eller uten feil. Og dette har jeg såtte her med aleine, uten noen som helst hjelp ifra bloggportalen som er ganske så stor og har mange bloggere, så jeg regner med at den som ligger på listetoppen over så lang tid faktisk kan få hjelp når en sender over 40 mailer? Jeg får iallefall fortsatt ikke til dette her, og det er tydelig for meg at jeg ikke orker mer frustrasjon over linker, og hvor jeg skal plassere disse metapic i redigeringen eller alt fra hva jeg skal skrive i innleggene for å merke dem lovlig. For dem stopper inntjeningen så fort jeg har redigert innlegget og lagt det ut, så en krone her og en krone der, thats it, og med trusselen hengende over meg at alt jeg har skrevet og lagt ned i arbeide her, veldig koselig og givende arbeid må sies, så er det veldig kjedelig å frykte for å miste alt dette av viktige skriverier for meg. Jeg orker faktisk ikke å ofre dette en tanke mer, jeg har fått mer enn nok, så når blogg.no ville ha meg over, og tilbyr meg hjelp som jeg har etterspurt nå siden 29.Januar, så er selvsagt svaret JAAA. Jeg har en fred når jeg tenker på det, og det blir deilig å få fasiten på hva jeg har gjort feil hele denne tiden! Viss det er noe veldig enkelt som jeg burde ha tenkt på, så blir jeg veldig sint på meg selv. For nå har jeg prøvd ut alt mellom himmel og jord, 100 ganger per innlegg og nå har jeg ganske mange av dem! Det blir mye redigering det. Ja nei! Da blir jeg oppgitt, men også rolig og lettet.
Jeg fjerner jo alle disse andre momentene i livet mitt ellers for å skåne meg selv, og ikke gå i fellen mer. Så jeg tenker at dette blir en av de beste jeg blir kvitt, rett og slett. Det blir himmelen! Fordi bloggen betyr så mye, og jeg er en perfeksjonist når det gjelder det jeg virkelig går inn for. Så er ett av 100 innlegg dårlig markert eller ikke er lovlig, så er det ikke godt nok for meg. Og det blir en glede å få dette under kontroll, så jeg kan fortsette å kose meg med denne bloggen, og fokusere 100% på det jeg leverer til dere av innlegg, og kan legge bort alt dette våset som jeg helt klart er for lite teknisk til å forstå.
Jeg håper virkelig at dere følger meg videre på denne magiske reisen min, at dere ønsker å være med over og det er veldig enkelt. Det er bare en annen adresse, men akkurat samme bloggen 🙂 alt blir overført og det tar bare noen minutter, så jeg håper innstendig på at dere vil være med meg videre 🙂


Dere betyr alt her jeg sitter å blogger, og jeg ønsker å ta dere med både på godt og vondt. Det har dere merket! Med meg er det enten fullstendig ærlighet eller fullstendig bløff, og jeg har ikke løyet siden Desember. Jeg deler alt, også det som er veldig vanskelig å skrive om, til de kjekke opplevelsene denne bloggen gir meg og den nye hverdagen jeg prøver å tilpasse meg og lære meg. For alt skal læres på nytt. Jeg har brutt meg ned fullstendig, for så å bygge meg selv opp slik jeg ønsker å ha det, og ønsker å leve. Og det gjelder alle jeg har rundt meg også, det må jeg for å ikke dø, rett og slett.
Alle får min sannhet, det er mine følelser, og dem uttrykker jeg nå for første gang, så hvordan folk tar dette er helt opp til dem, det raker ikke meg lenger da. Så dem som velger å holde seg til de enkle reglene jeg setter for meg selv og alle andre, så er dem hjertelig velkomne til å bli kjent med meg på ny, og jeg lover det ikke blir kjedelig! Jeg har mange planer, og er effektiv som få, jeg får gjort mer på en time enn jeg har fått gjort på en måned før. Jeg har redskaper i hverdagen som har gjort meg til en multitasker, og dette vil jeg ha med flest mulig på!
Dette blir en dugnad for samfunnet, en dugnad for dem jeg elsker og en dugnad for meg selv, på åpen blogg! Jeg lover å aldri tie mer, jeg lover å stå kraftig imot press, eller dårlig behandling av meg selv eller noen andre i min omkrets. Jeg lover å gjøre alt i min makt for å bruke min erfaring og mitt hode til noe positivt for samfunnet og for meg selv, fordi jeg er viktig, som ressurs nå, og ikke en som ikke takler livet sitt.
Jeg har lært på livets harde skole, men jeg har blitt ett mektig menneske som folk velger å ha tillit til nå, jeg får respekten ifra hold jeg aldri forventet, fordi jeg klarer å holde egne følelser på avstand, og klarer å holde meg nøytral og med respekt for andre som er veldig høy. Og alt dette vil jeg dele med andre, så folk kan lære av meg, og min historie. Det er min plikt nå, slik det ikke skal skje med mennesker med mitt utgangspunkt. Jeg ønsker at jenter som sitter i samme situasjon som meg skal øyne håp, om at selvom man driter seg ut igjennom 32år, mister alt man har flere ganger, respekten for seg selv er ikke eksisterende og kjærligheten borte, så er det alltid håp, du må bare finne det i deg, for det er der rett forran deg.
Jeg ønsker å gi folk jeg ikke kjenner den følelsen jeg har inni meg når jeg skriver dette, jeg er stolt over å være ærlig åpen og rusfri, og det etter så mange år med mørke. Når jeg klarer dette, klarer dere alle det. Jeg har sett det meste, opplevd det meste og følt det meste på kroppen både psykisk og fysisk, jeg har vært så nede at jeg ikke kom meg opp selv. Men jeg står i dag, og jeg ønsker dere hjertelig velkomne til meg, om dere trenger meg. Jeg dømmer aldri, jeg har blitt dømt selv, jeg vil aldri sette mål for deg du ikke vil nå, og jeg vil aldri forvente noe som helst annet enn respekt for meg og min rusfrihet. Reglene er enkle fordi jeg vet så altfor godt hvordan du har det nå. Jeg var der selv for ikke lenge siden.

Jeg gleder meg til å blogge videre og kose meg med det, og det blir en sann ære og ta dere med på reisen!
Det er laget en facebookgruppe: tilbaketilhverdagen der jeg poster nye innlegg 🙂 så bare å melde seg inn der om dere ønsker det 🙂 jeg har laget noen YouTubevideoer også for å dele bloggen, den finner dere ved å søke meg opp. Og jeg er på facebook 🙂

Neglelakk fra Lyko! Den tørker etter bare noen sekunder og jeg er veldig fornøgd med denne! AnbefalesNeglelakk som tørker på sekunder! Annonse

IsaDora

Ta deg en øl kjære du!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Holdningene mine til dem som drikker er veldig normal og sunn tenker jeg. Jeg er ikke den alkisen som blir bitter og sittende å dømme alle rundt meg, mange faller i denne fellen. Det er jeg som har kuttet alkoholen, og dermed jeg som må tilpasse meg samfunnet ellers, ikke omvendt, jeg kan ikke forvente at noen skal ta noen ekstra hensyn til meg, og jeg har aldri hatt problemer med å sitte sammen med andre som drikker når jeg ikke gjør det selv. Faktisk så har de festene jeg har vært edru på, vært de beste, og jeg har vært like fyllesyk som de andre også dagenderpå! Jeg har aldri hatt sug etter alkohol bare jeg ser noe drikker eller måttet unngå noen når dem nyter alkohol på en normal måte, som normale mennesker som ikke har mitt problem kan gjøre.
Det er sunt å drikke for noen, komme seg litt ut og slappe litt av. Det er ikke en del av hverdagen for de fleste men en ting dem unner seg en gang iblandt, og dette er helt normalt og lovlig vare! Jeg må tilpasse meg andre, og ikke omvendt.
Jeg har ingen problemer med at min kjære feks tar seg noen øl en gang iblandt, fordi han ikke har dette alkoholproblemet som jeg har, og han kan drikke to ganger i året og være godt fornøgd med dette. Jeg tenker det er sunt! Jeg blir overhode ikke trigget på noen måter, men jeg plasserer meg ikke i en situasjon med fulle mennesker, det orker jeg ikke, for jeg har aldri likt fulle mennesker ironisk nok.
Når jeg selv ikke drikker orker jeg ikke maset jeg har hørt en million ganger før, og velger heller da og trekke meg unna når jeg ser det er på vei. Jeg kommer ikke til å takke nei til festligheter med familie eller venner fordi jeg selv ikke drikker, eller jeg frykter å bli trigget, for det vet jeg ikke kommer til å skje 🙂 jeg kommer til å kjøre til festene jeg blir invitert på, ta med meg noen store Red bull og jeg kommer til å ha det like morro som alle andre på festene! Jeg blir også kjørbar til senere når folk må hjem, og jeg slipper den hodepinen dagen etter der jeg har gått glipp av hele festen av akutt hukommelsestap! Jeg kommer til å få det så kjekt på ulike fester fremover der jeg har kontrollen over meg selv, og hvordan jeg oppfører meg, så ikke vær redd for å invitere meg! Jeg kommer susende!


Mitt kall i livet er overhode ikke å ta ifra noen ølet dem drikker, det har jeg overhode ingenting med å gjøre! Mitt kall er å gi de småtingene som kan glede, og motivere til endring i tankesett og få folk til å øyne håp der fremme. Skrittene må folk gjøre selv, og jeg kan ikke åpne øya dems fysisk, det er bare noe dere må gjøre selv. Jeg kan gå veien sammen med dere og hjelpe til med drahjelp, men jobben klarer dere selv.
Jeg fokuserer på meg selv og mitt hver eneste dag for å klare dette her, det er overhode ikke enkelt og jeg har grått mine tårer, rast i frustrasjon, opplevd så sterke smerter at jeg trodde jeg faktisk skulle dø av bare smertene, og jeg har virkelig ikke hatt det enkelt her til tider. Jeg har måttet forklare meg selv en million ganger, og blitt dømt dobbelt helt uten grunn og mening, men jeg nekter å gi meg fordi jeg har bestemt meg, og tatt mitt valg inni meg. Jeg har en livsgnist som aldri har vært der før, og jeg har aldri følt meg mer frisk, på tross av at helsen er helt på bunn. Jeg har åpnet øynene, fordi jeg vet jeg er ett lettpåvirkelig menneske som blir avhengig av alt jeg kommer over, men så lenge man vet det og er observant, så er det så enkelt å gjøre noe med det!
Jeg prøver å forandre alt jeg ikke er fornøgd med så fremtiden skal bli lettere og lettere. Livet er ikke enkelt og langt ifra en dans på roser, men jeg er på vei, og jeg er bestemt inni hjertet mitt <3 jeg bare venter til å se når det går opp for flere. Det gir meg ett kick når jeg ser det letter, og folk øyner dette håpet. Da vet jeg at jeg har gjort mitt, og det gjør så godt!

Neglelakk fra Lyko til billig penge. Den tørket etter bare noen sekunder, og passer bra til vimsete meg!

Neglelakk som tørker på sekunder! Annonse

IsaDora

IsaDora

Jeg er ny her, men ikke ny som blogger!

Reklame | Lyko

Annonseinnlegg

Heisann alle sammen! Mitt navn er Monica, for dere som ikke har fulgt meg i desse mnd jeg har vært aktiv på blogging, og har delt åpent og ærlig om hele mitt liv med alle problematikker som følger med. Jeg har vært rusmisbruker, helt fra jeg var veldig ung har jeg vært forelska i denne rusen som har ødelagt alt for meg. Jeg har to barn som er i fosterhjem, dem er 13år og 16år nå, så dem er ikke akkurat småbarn, og jeg har opprettholdt kontakten med dem hele veien. Jeg elsker dem overalt på denne jord, men jeg har gjort mine feil, og jeg har kommet styrket utav dette! Jeg brakk ryggen min rett av i Desember og fikk beskjed om at om jeg drakk igjen da jeg slapp ut etter mange uker i sykesengen så kom jeg til å dø, rett og slett dødsbudskapet, men da jeg stod ovenfor stor fare for å ende i rullestol og ble liggende på Haukeland i 3 døgn skrikende av den jævligste smerte en kan tenke seg så gikk det opp for meg, og jeg valgte å aldri mer ruse meg. Nå har jeg brukt 3 mnd på å bryte meg selv fullstendig ned, for så å bygge meg selv oppigjen, og jeg har funnet kjærligheten til meg selv og respekten for meg selv igjen. Jeg har brutt alle mønster jeg før har hatt, og bygd meg opp ett nytt liv her sammen med verdens beste mann som jeg gifter meg med om 2år!

Jeg har startet en gruppe som hjelper andre, der en kan veksle erfaringer og tømme seg. Bloggen var helt tilfeldig for meg, da jeg ønsket å dele historien om ryggbruddet, men det ble noe helt annet jeg ikke så komme! Det ble en portal der jeg fikk en stemme, og den stemmen har blitt tydeligere og høyere etterhvert. Jeg har tatt alt av traumer og knust dem ned, og nå gjør dem ikke vondt lenger og har ingen makt over meg.

jeg er ærlig for første gang i mitt liv, først og fremst med meg selv, og jeg vet at jeg aldri mer skal drikke igjen, jeg skal aldri ruse meg igjen, og jeg jobber knallhardt for å eliminere alle farer for meg selv. Jeg setter grenser for meg selv knallhardt, både når det gjelder menneskene rundt meg og hva jeg gjør i hverdagen.

jeg ønsker for første gang å leve, og har bygd meg opp! Jeg er sterkere enn noengang, og ønsker å vise andre at det alltid er håp! Nå jobber jeg aktivt for andre også, og det gir meg motivasjonen til å drive fremover og kjempe videre, ikke bare for meg selv lenger, men for alle andre som trenger min støtte.

Bloggen har stor betydning for meg og mitt liv, og jeg er så overlykkelig over å komme over til blogg.no, da jeg har opplevd store problemer på den andre portalen som har gitt ufattelig frustrasjon som jeg overhode ikke trenger! Nå gleder jeg meg til å fokusere på blogging, og ikke redigering og regler!

Velkommen til den gamle/nye bloggen min! Jeg håper dere deler historien min, lytter og lærer. Jeg er så glad jeg startet å blogge den 29 januar, og jeg er så glad for at jeg tok valget om å aldri ruse meg igjen den 18 desember!

 

Love u all!

Neglelakk fra Lyko! Anbefales

Isadora neglelakk som tørker på sekunder, annonse

IsaDora

IsaDora

Atter en dag som rusfri <3

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Tirsdag og været ute ødelegger for planene jeg hadde for dagen! Planene var å bruke henger for første gang og få bort både kjøleskapet i kjelleren og det store tunge bordet som har stått der altfor lenge! Jeg startet såvidt i går på kjelleren og rydde, så dette er next on the list!
Men da bruker jeg heller tiden på noe annet, for her er det mye å ta av!
Jeg skal i ett spennende møte i dag som jeg gleder meg til, og jeg skal ta meg flere telefoner som kansje fører til både oppklaring og løsning i saker. Jeg har planene klare! Og jeg har for første gang på lenge sovet i min egen seng! I går var hyperaktiviteten tilstede igjen, fordi jeg sov så godt, så jeg regner med jeg får noen utbrudd i dag også. En kropp som ikke har fått søvn på lenge, og har vært på så lenge tåler ikke å plutselig få ekte kvalitetssøvn, så jeg får meg noen anfall både av glede og dårlig humor, men så lenge folk syns det er morsomt så skal vi leve med det 🙂 jeg får daglig høre at jeg er villere og galere nå som rusfri enn noengang, og jeg setter pris på dette 🙂 jeg ønsker ikke å bli noe normalt menneske på den måten, for jeg har funnet meg selv og jeg ønsker å være litt gærn.
Datoen for bryllup ble bestemt i går, så det føles godt, nå er det bare å organisere alt så alle er klare for oss! Nesten alt er bestemt egentlig. Så nå har vi 2år sammen på å organisere resten og planlegger ett stort bryllup som blir rusfritt 🙂 det blir ikke servert i floder av alkohol, men vi skal feste hele natten! Og det blir barnevennlig, med min egen datter som forlover! Alle som betyr noe for oss blir inviterte, men bryllupet blir på budsjett, sånn jeg liker det.
Jeg har mitt daglige morgenmøte nå med en av mine nærmeste. Det er godt å starte dagen rolig med en kaffekopp og organiseringshjelp av dagen min 😉
Frelsersarmeen har matutdeling, til vanlig annenhver Tirsdag fra kl12-13 og dem har åpent i dag 🙂 neste gang blir 4.April folkens, dette er en lørdag, så det er forandringer også der! Jeg skal bort og hente i dag og fyller bilen med varer. Jeg er glad jeg også har dem i ryggen nå, når bilen min er tom og folk sitter både i karantene og låst hjemme rundtom 🙂 tar ikke meg så lang tid å plassere poser med mat på avtalt plass, og jeg liker å kjøre rundt her uannsett, og får masse trening på lærekjøringen som bare trekker lengre og lengre ut!
Jeg merket i går hvor lei jeg er lærekjøringen. Jeg hadde hatt lappen for lenge siden om det ikke hadde vært for dvalen, men nå får jeg vente tolmodig, men det fører til mye frustrasjon og nebbing i vårt hjem. Jeg må basere meg på andre og det er tungt!
Fredagen er fortsatt ikke planlagt, jeg har rett og slett ingen som kan være med meg uten å skape store problemer 🙂 så jeg trenger fortsatt en sidemann til denne behandlingen som blir den SISTE! Den går kjapt, og det er ikke noe problemer rundt den. Men å finne folk til denne dagen har blitt den store konflikten overalt. Men for meg må nesten min helse være viktigst, jeg kan ikke unngå disse behandlingene, for alternativet er så mye værre, og jeg er nektet både taxi og Hotel, så egen bil blir eneste alternativet.
Håper det ordner seg uten eksplosjoner denne uka!
Gleder meg til å ta fatt på denne dagen! Jeg føler jeg får bra meldinger strømmende mot meg hele tiden, og det går langt mellom hver negativ beskjed, og jeg takler disse negative bedre og bedre. Livet er for kort til å henge seg oppi denne negativiteten, så den biter ikke på meg lenger! Jeg har nytt fokus hver dag, og nye ting å presse frem og det er så vanvittig morro for meg som alltid har vært ubetydelig og uviktig. Det er ikke få branner jeg ikke klarer å slukke, jeg klarer iallfall å slukke dem før det er full fyr!
Jeg nyter dette livet, og i dag skal vi få mest mulig utav denne Tirsdagen, tross det dårlige været vi har rundt huset. Det er godt Kvamme snart kommer og bytter vinduene, for nå står vinden rett inn vinduet, og det er kaldt i stua. Jeg sitter under dyna mi og ser tv mens jeg våkner skikkelig og tar fatt på atter en dag som rusfri og stolt 🙂

Neglelakk fra Ellos til en billig penge 😉 anbefales





Neglelakk som tørker på sekunder! Annonse

IsaDora

06.08.2022 gifter vi oss folkens!

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Jeg ANER ikke hva som skjer, er dette virkelig normalt folkens? Dere som har hatt et normalt liv i hermetegn, og hatt det stabilt sånn stort sett. Er denne følelsen normal? Er det slik det skal være å leve som et normalt og stabilt menneske? Finner dere gleder i de små tingene? Kan småting gjøre dere overlykkelige? Er dere stabile i humøret og balanserte? Slik at om det oppstår problemer så gjør det ikke at dere mister fatningen? For dette er HELT nytt for ett menneske som meg! Jeg aner ikke hvordan jeg ellers skal forklare dette her! Jeg har kontrollen over meg selv helt plutselig, som det er kastet over meg! Det er en helt ny opplevelse for meg, så jeg må bare få forklare det, og få det ut. Jeg føler en balanse i alt jeg gjør og sier, og jeg føler jeg har stålkontroll over egne følelser og måte å opptre på. Selvom jeg har anfallene mine, som egentlig bare er på fun 🙂 selvom jeg virker veldig stresset til tider har jeg en fred inni sjelen min som jeg setter umåtelig pris på nå når jeg har fått det kastende i fanget helt uforventet, for jeg har aldri hatt kontrollen på noe som helst!
Jeg kommer til å få stor bruk for alt dette i fremtiden for meg selv, oss og alle andre 🙂 jeg vil være en ressurs for alle, og jeg elsker det!
Dette er livet! Det er sånn det alltid skulle vært, dette er meningen med livet, jeg skulle bare bruke litt ekstra tid jeg. Alt har en mening og jeg ser det krystallklart! Alt henger sammen og har ført meg hit jeg er i dag. Jeg er som frelst uten Jesus.
Alt har en mening for meg og jeg vet akkurat hvor jeg skal! Jeg sjekker ikke lenger formen før jeg åpner øya lenger for å sjekke om jeg er fyllesjuk eller husker gårsdagen, alt går smoothere og dårlige vaner eller reflekser fra det gamle livet holder på å slippe taket i den programmerte hjernen min. Etterhvert ser jeg ikke på meg selv som en misbruker lenger, men ett rusfritt menneske som er helt normalt, men med arr som aldri blir glemt 🙂 det er viktig for meg å aldri glemme men gå videre. Det er viktig for meg å være ett godt menneske, med gode verdier og holdninger jeg gjerne lærer videre i hverdagen.
Jeg liker meg selv, for første gang i mitt liv! Og det er en fantastisk følelse inni meg! Jeg har vært igjennom så mange forskjellige ting og har masse erfaring fra forskjellige problemstillinger som jeg får brukt hver eneste dag i møter med mennesker som har ulike spennende historier. Vi har ulike problemer men løsningen er den samme, problemene våres går egentlig ut på det samme, og løsningene er helt klare. Men mennesker trenger å tømme seg, dem trenger at noen tror på en og jeg ønsker å være her, med det lille jeg har! Jeg har ingen millioner men jeg lytter og er interessert i å hjelpe. Det gir meg så mye, så jeg forventer absolutt ingenting tilbake.
Det er dette som er livet! Og den eneste veien for meg, jeg har bare vært blind, men nå er jeg så lykkelig som jeg kan bli jeg!
Og den 6 August 2022 skal jeg gifte meg med verdens tryggeste, godeste, snilleste og mest kjærlighetsfulle mannen jeg noengang har møtt! Jeg VET jeg kan stole på denne mannen, jeg VET at jeg alltid har han i ryggen min, jeg VET han vil oss beste hele tiden, og jeg er så trygg på denne mannen at jeg vet han aldri vil gjøre meg noe vondt what so ever, og jeg har ALLTID sagt jeg aldri skal gifte meg eller binde meg på noen måte! Men jeg spurte om han ville forlove seg med meg allerede i Juli i fjord, og han sa JAAA!
Jeg av alle mennesker har fått oppleve ekte kjærlighet <3 jeg som trodde det ikke eksisterte, og nå er jeg så lykkelig som aldri før.
Han gjør noe helt spesielt med meg, og tanken på noen andre har aldri komt sigende, jeg har så stor respekt for mannen min og ser ingen andre enn han, jeg blir mer og mer forelska, og vi er ett klissete par som jeg hadde spydd av ellers 😉 men nå nyter jeg alt sammen med han <3 vi bestemte datoen i dag, og det blir på mammas bursdag, og min kjære datter blir min forlover. Dette gir oss tid til planlegging, og det blir gjort på skikkelig vis i kirken! Jeg er tradisjonell når jeg først skal ta det største steget i mitt liv! Jeg gleder meg!

Neglelakk fra Isadora på Lyko.no! Anbefales!






IsaDora

Å bli forelsket i en annen mann enn din egen

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Nå går det kaldt nedover ryggen på noen lesere, noen tenker at nå har det bikket over, og Monica og Sebastian er fortid og over, det er over og ut mellom dem og dem havner på kjøret igjen, og historien gjentar seg med Monica sin flaks i kjærleiken og alt er det samme som før.
HAHAHA.. nei vi har bare snakket og jeg kom på en ting som jeg ofte egentlig har tenkt, men ikke snakket om før!
Jeg har før i min fortid fått følelser for en annen mann, der jeg har vært i ett fast og langt forhold, vært monogam og hatt barn sammen, vi levde ett liv sammen som var trygt og godt, og hadde alt på stell! Men jeg ble betatt av en annen, og jeg har ikke hørt mange si dette før, åpent og ærlig. Det er som det ikke blir snakket om, men når jeg har opplevd dette, så har vell mange andre det, jeg tenker ikke jeg er så spesiell, så mange sitter sikkert og har opplevd akkurat det samme jeg opplevde for mange mange år siden!
Jeg føler jeg tok dette på en voksen og ansvarlig måte, og hadde sikkert ikke taklet dette på samme viset senere i livet mitt, det vet jeg godt. Jeg var bare 17år gammel men tok et veldig voksent og riktig valg den gangen, jeg var mer moden i hodet mitt da enn senere i livet mitt, og det får meg til å tenke på hvor i pokker jeg mistet meg selv og vettet.
Jeg ble betatt av en felles venn av oss som behandlet meg som en prinsesse, og jeg var sårbar og trodde ingen ville ha meg i hele verden foruten om min egen mann, som var min første kjæreste og den andre jeg var seksuell med. Synd første gangen var voldtekt, ikke av han vel å merke. Han var min eneste erfaring og foruten han hadde jeg ikke vært skikkelig forelsket før. Men denne felles bekjente behandlet meg så godt, og beskyttet meg mange ganger fra vold og urettferdig behandling. Jeg holdt en gang på å bli slått ned skikkelig og han kom fykende ned hele trappen for å beskytte meg og jeg fikk overnatte der på sofaen hans. Vi rørte ikke hverandre men han viste meg en respekt jeg ikke var vant med, han sendte meg meldinger, ikke av grov karakter som jeg reagerte på men hvor glad han var i meg og hvor mye jeg fortjente av lykke. Og jeg visste han var en person som kunne gitt meg alt her i verden! Han var ett slikt menneske, som kunne gitt en dame AKKURAT det hun fortjener, så jeg håper virkelig av hele mitt hjerte at denne mannen har funnet en heldig kvinne i sitt liv, og har det helt fantastisk for det er vel unt! Men jeg falt for han litt etter litt, og det var overhode ikke planlagt. Jeg sa ofte nei til tilbudene om besøk og diverse annet som jeg ikke helt husker, men han var aldri over grensene mine.
Jeg falt skikkelig merket jeg, og jeg klarte ikke å tenke på annet enn han. Men jeg tok motet til meg og tok ett valg om å kutte kontakten, og forklare hvorfor. Jeg tok meg en pause fra vennskapet, for å skåne mitt eget liv og mitt forhold som var det viktigste for meg den gangen. Jeg. Husker ikke om jeg fortalte min mann dette den gangen, men jeg tror jeg fortalte han dette. Jeg var iallefall helt ærlig, og tok avstand for å fortsette livet mitt med mannen jeg elsket og respekterte. Jeg tenker det er slik en må gjøre, for man kan bli betatt av noen andre, selvom man har vært lykkelig gift i 10år! Man kan falle for noen, bare dem gjør noe spesielt for deg, eller får deg til å føle tryggheten. Det er jo selvsagt ikke meningen at det blir slik, men det er hvordan man takler det, det kommer an på.
Jeg har fortalt Sebastian denne historien nå, og forklart hvordan dette var for meg, at jeg gjor det rette, og at det ikke er noen skam å bli betatt av noen andre, vi er bare mennesker. Men det er viktig å da ta de riktige valgene, og ha fokus på forholdet våres. Det er vi som skal komme først alltid, også i en slik situasjon som jeg selvsagt håper ikke oppstår 🙂
Det er vondt å bli betatt av noen andre når man er sammen med noen man virkelig elsker fra før, man føler man gjør noe galt uannsett, og man føler seg nesten skitten. Det viktigste er å være ærlig med hverandre, fortelle hverandre om dette og fikse det 🙂

Neglelakk fra Isadora som størker på noen sekunder! Anbefales.




IsaDora

Livet går videre uten deg, og det er helt greit og normalt.

Reklame | Lyko.no

Annonseinnlegg

Jeg har alltid gått litt stuckd i fortiden, som at jeg ikke har klart å gått videre etter plutselige dødsfall av nære venner og kjærester jeg har elsket, det har vært venner som har valgt å ta sitt eget liv, eller plutselige dødsfall vi ikke kunne forutsett. Det er også snakk om langvarige sykdommer som bare har drept på en langsom og helt forferdelige måter. Jeg har rett og slett tatt dette så tungt i noen tilfeller at jeg ikke har sørget meg ferdig da jeg skulle gjøre det, jeg har ikke vært i mange begravelser, og jeg har unngått gravene for alt det har vært. Jeg har holdt det på avstand men inni meg har jeg hele tiden tenkt på dem, som ikke lenger er blandt oss. Jeg kommer alltid til å tenke på dem, men jeg må gi slipp for min egen del. Det er ikke normalt å sørge i 10år, og du skal få det på avstand etterhvert som tiden går, men for meg er det like vondt, og jeg må gjøre noe fysisk med dette selv. Jeg tenker det er nok nå, jeg kommer alltid til å elske disse menneskene, og huske alle minnene og hvordan tiden med dem var, jeg kommer alltid til å huske de smarte ordene og den støtten dem viste meg i perioder jeg virkelig slet med livet mitt. Det har blitt mange graver nå, mange begravelser jeg ikke har møtt i, og mange sorger jeg faktisk ikke har vært sterk nok til å ta innover meg, men har blitt gående og ikke innse at dem faktisk er borte for alltid og faktisk forsone meg med dette.
Den siste tiden har jeg vært på mange graver, med bilen kommer jeg meg rundt på de som svir mest og som jeg har unngått i så mange år. Jeg har ikke sett gravsteinene fysiskt foran meg, hjernen min sier dem ikke en gang er død, bare flyttet til ett bedre liv. Hjernen min er i en prosess mot å bli frisk og tenke normale tanker, og dette er også en del av denne prosessen. En ganske stor del om jeg tenker meg om.
De som er døde, som noen hadde vært yngre enn meg fortsatt og som hadde hele livet forran seg, støttet og elsket meg som jeg elsket dem. Dem hadde ikke ønsket denne sorgen over dem, dem hadde ønsket at jeg fikk ett bedre liv enn da dem levde, og samtlige heiet på meg da dem levde, og jeg hører dem fortsatt juble når jeg mestrer eller gjør noe helt spesielt godt.
Jeg kommer til å savne dem som normalt for resten av livet mitt, til vi møtes igjen, men jeg vil ikke savne dem så mye at det går utover livet i dag, jeg kommer til å leve hver eneste dag som om den er den siste, for jeg har sett hvor fort dette kan være tilfellet. Vi har mistet så mange at det gjør så vondt! Men jeg må gi slipp på hver enkelt jeg har mistet, gå videre og ta dem med på denne reisen jeg er inni.
Sorgen min er i en stor prosess nå, og jeg benytter alle tjangsene jeg får til å fortelle om desse som har formet livet mitt, og gjort meg til den jeg er i dag. Uten dem ingen meg! Og dem har gitt meg lærdom og smaker på livet jeg aldri ville vært foruten! Jeg har fått høre så mye god musikk, og jeg har lært så mye om livet igjennom dem. Og nå lever jeg for dere mine venner <3 jeg har kommet langt, og jeg håper dere er stolte av meg, jeg vil ikke gå samme vei ennå, jeg har så mye mer å gi! Håper dere følger veien min, så ses vi igjen snart nok!

Neglelakk fra Isadora og lyko.no som jeg anbefaler!