God kveld kjære lesere!❤️
Jeg skal snart gå og legge meg aleine i senga med boka mi om krigens dager!
Jeg er så klar for å sovne slik at det kan bli tirsdag og avreise for meg og pappa. Jeg er SÅ klar for morgendagen at jeg ikke har ord en gang! 😁❤️
Sebastian jobber kveldsskift denne uka så vi kommer ikke til å se så mye til hverandre men så har vi vært sammen i såpass mange år at det ikke er noen krise lenger 😅
I dag har jeg vært på kor sammen med pappa, pantet massevis av flasker før jeg var på Stova i to timer. I kveld har jeg avsluttet med bingo der jeg vant 65kr. Jeg går ikke på bingo for og bli rik, for å si det mildt!😅
Nei jeg er glad for at jeg har noen hobbyer som drar meg litt ut og selvom vi ikke har lov å prate imens vi spiller så er det faktisk litt sosialt å være med. Jeg trenger slike ting i livet mitt!❤️
Den siste tiden har jeg reflektert mye over hva jeg trenger i livet mitt for og ha det bra. Jeg har kommet frem til at jeg er en trygghetsjunkie som blir satt ut av spill med en gang denne tryggheten som jeg har arbeidet meg opp over disse seks årene som rusfri vagler.
Før handlet denne tryggheten om rusfriheten min, med massevis av triggere overalt og ett flust av mareritt om natta om at jeg sprakk. Jeg var fortsatt usikker på denne rusfrie reisen, som jeg nå føler meg ganske så trygg i.
Nå handler tryggheten min om alle disse tingene jeg har fått i livet mitt som jeg var foruten i så mange år, som familie, venner, jobben og alt ansvaret jeg plutselig har fått. ❤️
Tryggheten min er en stabil økonomi, at vi har alt vi trenger og at jeg har overskudd til å være der for alle disse menneskene som jeg er så glad i.
Usikkerheten handler om å miste dem. Usikkerheten handler om redselen for at alt endrer seg på ett sekund, slik som før.
Det er som om hjernen ikke helt har fulgt med i svingene, jeg vet jo at hele livet er annerledes nå men inni sjela mi har verden rundt meg rast så mange ganger at innerst inne finnes det en angst for akkurat dette.❤️
Igjennom livet har hele livet blitt ødelagt på ett brøkdels av ett sekund så mange ganger at jeg fortsatt går rundt og er redd for at det skal skje igjen, det sitter så dypt inne at jeg ikke en gang har innsett det selv.
Man glemmer så fort når fremgangen er så drastisk og stor, hvor man en gang var og hvor man er i dag.
Jeg må få hjernen til å forstå at livet ikke er som det en gang var, at uansett hva som skjer så har jeg ingen kontroll over det, uforventa ting skjer hele tiden og jeg har ikke lyst å bruke livet mitt på og være redd for det som kommer.
Nå er det natta i heimen, en stor dag venter i morgen og jeg kan nesten ikke vente!🤭
Natta venner 🌹
,
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 5600 medlemmer følger allerede!
Meld dere inn og følg oss videre ❤️
Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁
her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
