Det føles lettere og puste og skuldrene har senket seg, jeg innså ikke hvor stresset jeg har vært før det hele var over. I kveld tok vi en avgjørelse sammen, og med det samme jeg luftet ideen til min kjære kunne ikke han vært mer enig med meg!
Den siste tiden har en mørk sky svevd over oss, det har i alle fall føltes slik. Vi har vært konstant stresset og presset og vi har bare måttet ta grep. Vi står ikke i en posisjon der enda mer stress har noen plass i livene våres, vi må fokusere på de riktige tingene og faktisk ta ett steg av gangen, ett storslått bryllup hadde bare blitt enda mer press og stress på oss.
Jeg har gruet meg noe vanvittig til og lufte denne ideen for min kjære men da jeg så reaksjonen han visste jeg at jeg hadde tatt det riktige valget for oss, lettelsen vi begge har følt på i kveld sier oss ALT! jeg tror tiden fremover blir mye lettere en de siste månedene, alt vil bli enklere.
Misforstå meg rett folkens! det blir den største ære og bli kona til denne mannen men jeg kjenner at nervene har begynt og ta meg og angsten for dette bryllupet begynner og oppta rimelig mye plass i tilværelsen, i dag spurte jeg min kjære om vi ikke bare skulle gifte oss på ett kontor og slippe unna hele oppstandelsen en bryllupsfest vil være. Innerst inne er ett bryllup det siste jeg har drømt om og jeg kjenner på denne ubehagelige følelsen av å skrive disse ordene, det siste jeg ønsker er og skuffe dem som er rundt oss og svindle dem for ett storslått bryllup. Er jeg den eneste jenta i denne verden som aldri har gått med en bryllupsdrøm i magen?
Akkurat i denne situasjonen så føler jeg at jeg er den eneste i hele verden som ikke syns bryllup er noe særlig, egentlig høres det bare traumatisk ut og ikke den opplevelsen jeg ser noe frem til. Jeg har bare lyst og bli kona til mannen min, skrive under noen papirer og bruke pengene som vi egentlig skulle bruke på en dags fest for familie og venner på noe som faktisk varer, noe som vil bety noe for fremtiden våres, som feks og betale ned gjelden til min kjære eller noe som vi kan nyte av når vi først har tatt steget og giftet oss. Jeg er sikkert bare negativ igjen men det siste jeg egentlig har lyst til er og gå og angste over dette helt til 06.08.22.
Er jeg bare egoistisk?
Og er det andre der ute som har gått med samme tankene som meg?
Er det ikke vanvittig og bruke så mange penger på en dag?
Vi har aldri gått med strømmen og vi har alltid tatt utradisjonelle valg i livet ellers, hvorfor skal vi egentlig gjøre det viktigste valget i livet slik som “alle andre”? burde vi ikke bare gjøre det som er best og riktigst for oss? det er helt sikkert bare nervene som tar overhånd og en dag sammen med alle vi elsker hadde sikkert blitt fint, men i min kropp sier alle celler at det ikke blir riktig. Jeg vil bare bli kona til mannen min uten all oppstandelsen.
Sminke for meg kan gjøre en dårlig dag bedre, den kan gjøre at man føler seg bedre en man gjor før man tok på sminken og den gjør at jeg kan være meg selv på en helt annen måte. Jeg kryper litt inni skallet mitt uten og jeg bruker sminke til og fremheve de tingene jeg er fornøgd med meg selv.❤️
Selvbildet mitt har alltid vært veldig dårlig, en periode i livet kunne jeg ikke si en eneste ting jeg var fornøgd med ved meg selv, sminke har gjort underverker for mitt eget selvbilde men også måten jeg våger og være.
Jeg kjenner at jeg føler lykke når jeg føler at jeg selv ser bra ut.
Sminkingen min handler ikke om andres meninger eller at jeg prøver og se bra ut for noen, jeg gjør det rett og slett for og styrke meg selv. Aldri hadde jeg trodd at sminke ville være en viktig del av meg, men etter at jeg kuttet rusen etter 18år har det blitt viktig for meg og være den beste utgaven av meg selv, jeg har brutt meg selv ned og ikke tatt vare på meg selv og nå er det på tide at jeg blir en prioritet i mitt eget hode. ❤️
Det høres sikkert overfladisk ut men det kunne jeg ikke brydd meg mindre om, for meg handler det ikke om det overfladiske men det jeg kjenner inni meg selv når jeg ser meg selv i speilet, i så mange år fortalte jeg meg selv hvor stygg jeg var.
I dag har jeg tatt meg en lang varm dusj og har pleid meg selv! fordi jeg fortjener det.😁❤️
I går satt jeg på godkjenning på kommentarfeltet mitt og dette er noe jeg i utgangspunktet tenkte jeg aldri skulle gjøre, mitt kommentarfelt skulle være åpent for alle og alle skulle få lov og ytre meningene sine der, dessverre har jeg opplevd at noen ikke helt kjenner sin besøkstid og etter 2år med heftige diskusjoner har jeg omsider fått nok. Dette er tross alt min blogg og jeg bestemmer men jeg liker ikke å ta slike avgjørelser når jeg selv står for åpenhet og ærlighet. Ingen nett-troll skal få ødelegge for hvordan jeg deler eller hva jeg velger og være åpen om, det er helt og fullt min avgjørelse og jeg tenker og fortsette å være den jeg er.
Jeg har blitt eldre også i hodet merker jeg, slike ting preller av fordi jeg er fullstendig klar over hvem jeg er og hva jeg står for, det har ikke alltid vært slik og jeg har i mange år opplevd grov mobbing. Denne mobbingen ødela selvbildet mitt fullstendig og jeg trodde en periode at jeg ikke var verdt noe som helst, ja jeg trodde at verden ville bli ett bedre sted om jeg forsvant. Denne mobbingen har gjort meg sterkere, jeg vet min verdi og jeg vet at alle mennesker er unike og nødvendige på denne jorden.
Det er ikke til og legge skjul på at jeg i utgangspunktet hadde en dårlig i dag i går, det var mange følelser i sving men dagen gikk over all forventning og jeg har det faktisk veldig bra.
Å ta på godkjenning av kommentarer som kommer inn er den beste avgjørelsen jeg har tatt for meg selv på lenge, selv om jeg er en offentlig blogger som velger og dele hele livshistorien min så er jeg ikke mottagelig for andres ender og galle, dette er min historie og om noen ikke ønsker og lese så vet dem hvordan man kommer seg ut av nettsiden.
Jeg er ikke lenger den jenta som godtar stygge kommentarer og kritikk som overhode ikke er konstruktivt, jeg vet min verdi og vet veldig godt hvem jeg er. Jeg ser også tydelig forskjell på mobbing og hva som ikke er det.
Mobbing vil aldri være greit i min bok, jeg vet hvordan det former ett menneske og ødelegger. Man må faktisk tenke på at det er mennesker som mottar meldingene vi sender, vi må ikke glemme å være medmennesker selv om vi sitter bak tastaturet, ord har makt og kan ødelegge mye.
Jeg Monica Vederhus har fått en stalker, eller fått etter meg ett nett-troll!😳 jeg som verken er en kjent person eller har noen innflytelse, jeg som egentlig ikke betyr noe i den store sammenhengen har blitt utsatt for dette som jeg bare har hørt om i mediene og som jeg aldri i mine villeste fantasier hadde trodd ville skje meg!
Jeg må egentlig bare flire det litt bort og se litt humor i det, men jeg tenker på alle der ute som ikke hadde taklet det like bra. Dette har pågått siden jeg startet denne bloggen og jeg har spist i meg litt av hvert igjennom disse 2årene, nå setter jeg en grense for meg selv og har endret innstillingene for kommentarfeltet mitt, nå må jeg godkjenne alle kommentarer som kommer inn. Dette betyr ingenting for nesten alle som kommenterer her, jeg godkjenner alt som kommer inn men jeg har måttet ta avstand ifra ett menneske her inne for og bevare min egen psykiske helse. Jeg håper at alle forstår.
Nett-troll kommer i mange innpakninger og har ulike tilnærmingsmåter, mitt nett-troll var veldig hyggelig i starten men det eskalerte bare mer og mer, jeg har utallige ganger prøvd og si ifra på en både høflig og hyggelig måte men har bare blitt møtt av en vegg. Jeg kjenner på meg når mennesker jeg ikke kjenner blir litt for opptatt av mitt liv og mine valg, jeg kjenner at jeg trekker meg unna når noen føler behov for og ta over og jeg kjenner på at det er ubehagelig når noen blir overengasjert i mitt privatliv.
Jeg håper at alle har forståelse for dette og ikke slutter og kommentere denne bloggen, jeg setter ufattelig pris på kommentarene deres! masse kjærleik ifra meg. ❤️❤️❤️
Det høres sikkert tristere ut en det har vært men jeg har hatt en sminkefri dag i dag for og la tårene bare renne når behovet melder seg. Jeg har tatt på meg de chilleste klærne og vært aleine hele dagen, det har faktisk vært veldig deilig! ❤️
Når man hauser opp slike merkedager blir panikken verre men når man omfavner alle følelsene og gir seg selv lov til og være litt trist forsvinner klumpen med angst i magen ❤️
Datteren min trer inni de voksnes rekker i dag og jeg har hatt kontakt igjennom meldinger, det er det eneste jeg kan gjøre ❤️
Jeg vet hun har det bra og det er faktisk det eneste som betyr noe ❤️
Nå skal jeg hente min kjære på jobb som har jobbet overtid i dag. Snart er dagen over og jeg tror jeg kommer styrket utav denne utavmegselvopplevelsen ❤️ Kansje det er dette man kaller en alderskrise 😁 man innser at man ikke er ung lenger når barnet sitt fyller 18år 😁
I dag har jeg bytta taktikk og isteden for og gjøre meg selv opptatt og fortrenge hvilken dag det er i dag så har jeg bestemt meg for og bare la meg selv kjenne på det. Hver eneste gang barna mine har hatt bursdag har jeg enten rusa det bort eller distrahert meg selv, denne gangen kjenner jeg meg klar til og bare la det gå. Det eneste jeg kan fokusere på er at det er nå livet starter, datteren min er 18år og kan bestemme litt mer selv fremover, jeg vet at vi har ett godt og stabilt forhold i bunn og det vil aldri endre seg.
18årsdagen er noe helt annet enn andre bursdager, det smalt for meg i går og alt bare raste inn av minner og følelser jeg trodde var borte, jeg har fortrengt disse dagene så lenge at jeg har bygd opp så mange ting jeg ikke har fått bearbeidet, denne gangen bryter jeg mønsteret mitt og gjør noe som kan gjøre det lettere for fremtiden. Jeg har vært dum som tror ting går bort av seg selv.
Det er ikke til og legge skjul på at denne dagen er vond og sår for meg, men på underlig vis klarer jeg og tenke klart og rasjonelt, jeg klarer og tenke fremover. Følelser har aldri tatt livet av noen og akkurat i dag lar jeg meg selv få lov og ha det litt sårt, jeg er mamma på avstand og det er en selvfølge at slike dager er tyngre enn andre og jeg trenger ikke og føle på og skjule det.
15.02.04 Endret livet seg for alltid og ei lita velskapt og elsket tulle kom til verden. Livet var komplett og på tross av min unge alder var jeg klar for oppgaven. Jeg har aldri elsket så hardt, jeg har aldri og vil aldri oppleve ubetinget kjærlighet på denne måten som jeg følte den gangen jeg fikk mitt førstefødte barn bare 16år gammel.
Nå som voksen selv ser jeg galskapen i at ett barn får barn men i øyeblikket kunne jeg ikke følt meg mer voksen og moden for alderen som da jeg tilbragte hvert eneste minutt av døgnet sammen med dette barnet og jeg kunne bokstavelig talt ikke få nok. Denne jenta forandret alt for meg, jeg gikk ifra og ikke bety noe til og bety alt for dette nurket, på mange måter trengte jeg henne mer enn hun trengte meg.
I så mange år har jeg drømt om denne dagen, denne dagen da denne tulla fyller 18år og kan bestemme selv, i så mange år har jeg drømt om livet der vi kan være sammen men nå starter panikken og ta meg og hele magen er fylt med en følelse jeg aldri har kjent på før. Jeg er livredd for hva denne bursdagen vil bringe av minner og følelser. Det høres sikkert egoistisk ut at jeg tenker på mine egne følelser på den store bursdagen hennes men jeg har brukt så mange år på og ruse bort alle disse, jeg har prøvd og drikke bort og prøvd og rømme, denne gangen står jeg helt uten og må for første gang kjenne på ekte.
Hver eneste bursdag uten disse to barna mine prøver jeg og holde meg opptatt, jeg prøver bevisst og holde tankene på avstand og tenke på dem istedenfor meg selv. Jeg kjenner at jeg dør innvendig når jeg vet at jeg ikke får vært der, ikke denne gangen heller. I hele dag har jeg holdt meg i aktivitet men i kveld tok nervene meg og det kjennes ut som jeg blir kastet rundt, jeg går ifra og være kvalm til og nesten ikke få puste, realiteten har startet og gå opp for meg og det er faktisk ingenting i verden jeg kan gjøre.
Det har ALDRI før vært så vondt å være mamma på avstand før, det har aldri vært så mye kaos inni meg som akkurat nå og det er ikke en gang 15.02 ennå, jeg undrer meg over hvordan morgendagen blir og det eneste jeg kan gjøre er og klamre meg fast til håpet om at dem vet hvor vanvittig høyt elsket dem er og at jeg alltid vil være der for dem. Jeg er mor til evig tid, men akkurat nå føles det vanvittig vanskelig og fokusere fremover.
Det føles som jeg er født på ny og hele meg er fylt opp med en gnist jeg lenge har vært uten! Alt på grunn av litt sol 🌞 jeg har aldri lagt skjul på at jeg er lettpåvirkelig og selv været kan føre med seg svingninger både i humør og form.
Dagen har gått så fort og jeg har fått gjort så mange ting som lenge har gått i glemmeboka, jeg føler at jeg er frempå og det er godt etter en lang periode bakpå. ❤️
Min kjære kom hjem med blomster som toppen av kransekaka ❤️ Når jeg ikke trodde det var mulig og ha det bedre!
Dager som dette samler jeg på til dårligere tider, disse dagene er unike, disse dagene tar jeg virkelig vare på. Jeg vet med meg selv at morgendagen kommer til og bli vanskelig og komme seg igjennom, jeg vet den vil by på mange følelser, derfor er denne mandagen viktig.
DETTE vil jeg kalle perfekt timing! sola er her og alt føles SÅ mye lettere! man kjenner det i kroppen og mentalt gjør dette underverker! endelig en dag med sol der kroppen kan fungere skikkelig!
Denne uka er spesiell! jeg skal nemlig få unna disse tingene jeg har utsatt i en evighet! det høres sikkert enkelt og greit ut men når man driver og utsetter ting hoper det seg lett opp og blir store irritasjonsmoment! i dag startet jeg med prosjekt “bil” og det er flaut og si at jeg ikke har vasket innvendig eller rydda bilen siden desember, det er noe med kulda og uværet når det kommer til og shine bilen, det er SÅ mye hyggeligere når sola titter frem og man kan ta ett skikkelig skippertak! jeg har utsatt dette i evigheter og bruker bilen til alt i hverdagen, dette trengtes virkelig.
Det med bilen er små bagateller men fy søren så godt det var og få det gjort! nå skal jeg ta med meg ei bøtte med vann og vaske resten og bare nyte dette været så lenge det varer! dette blir en bra dag, jeg bare kjenner det på meg!
