På en fredagskveld i Ålesund er det ikke akkurat så mange steder vi passer inn for og være helt ærlig 😂 ting er ikke slik det pleide og være og jeg føler meg nesten litt malplassert hver gang jeg går forbi ett berusa menneske, ja jeg føler meg en smule engstelig og ønsker å forsvinne fortest mulig 😂 dette er ingen kritikk eller nedlatende mening ifra min side! Men rett og slett bare min ærlige mening og det kommer ifra dronninga av uteliv for bare noen år siden.
Ingen dømming ifra min side men jeg innser hvor endret jeg er, hvor lite støy som skal til for og gjøre meg urolig og hvor lite fristende det er å gå innpå en pub. Og jeg som elsket det før, nå foretrekker jeg hotellrommet 😂
Formen har gått ifra å være nedstemt og full i bekymringer til og være lett i kroppen og megaforelska i mannen ved siden av meg ❤️ å komme seg litt bort har gjort underverker på både meg og Sebastian og vi bare gleder oss til hele denne helga sammen i vakre Ålesund!
Har dere tips til ting å sjekke ut når vi er her så fyr løs i kommentarfeltet! ❤️ Her er bilder ifra fredagens begivenheter 😁👇
Kjøreforholdene er helt jævlige, rett og slett 😂 men vi ante det allerede før vi startet denne reisa og det eneste vi har bestemt oss for er at vi ikke skal stresse denne helga, under ingen omstendigheter skal vi kave oss opp over noe som helst! 😁🫶
Vi skal rett og slett ta livet så det faller seg og for første gang på det jeg kan huske kjenner jeg at skuldrene mine føles lettere allerede! 😳
Turen har egentlig ikke ennå startet men de fysiske signalene er soleklare! 😬 den siste tiden har vært brutal og helsegevinsten med slike spontane reiser ilag med favorittmennesket mitt veier opp for alt man måtte bruke for å gjøre det! 😁
Jeg håper vi aldri slutter å være spontane, jeg håper at vi aldri vokser opp og at galskapen i oss får leve evig ❤️
Denne helga skal vi fjerne oss ifra de vante omgivelsene og gjøre noe helt annet! 😁 den siste tiden har vært vanskelig og vi trenger rett og slett å finne tilbake til hverandre, ett ekteskap varer ikke om man ikke pleier det så denne helga skal vi pleie parforholdet våres og gjøre en ting vi begge elsker! nemlig reise bort og legge ifra oss alt stresset og bekymringene her hjemme. Vi trenger det sårt begge to.❤️
Hverdagen har tatt oss og vi har glemt det viktigste! kommunikasjonen oss imellom når det stormer rundt oss og at problemer utenifra skaper avstand imellom oss kan vi faktisk ikke la skje og denne helga skal vi bare være kjærester og nyte en tur til vakre Ålesund og jeg tenker at uansett hva været tilsier så skal dette bli en bra helg!
Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i dette, at når problemer oppstår skapes det gnisninger imellom deg og partneren, frustrasjonen over andre mennesker som det er tryggest å la gå utover den man er mest glad i fordi vi vet forholdet tåler det. Det skal jo ikke være slik men slik tror jeg det er i de fleste parforhold og det eneste som hjelper da er å gå tilbake til start og pleie kjærleiken man vet er der for hverandre.❤️
Ååååå så jeg gleder meg til å bare lempe koffertene i bilen og bare reise herifra! 😁 en hel helg borte der jeg bare skal være kona til mannen min og la andre problemer være andres problemer, for en skakket stund! ❤️
Reisefeberen stormer igjennom kroppen og jeg kan nesten ikke vente! Alle disse tingene som kunne ødelagt oss men som bare gjør oss sterkere sammen!
Å bare pakke og reise til helsike ifra alt og bare være sammen vi to! ❤️den beste ideen han har hatt på lenge tenker jeg og AKKURAT det vi trenger AKKURAT nå! 😁 Vi må tilbake til det som er viktigst, fokusere på det vi har sammen og bare være oss uten alt stresset og alle bekymringene.
Ålesund here we come! ❤️ Hotel er allerede booket og vi googler ting å gjøre, stemninga i heimen er ekstatisk og det er LENGE siden jeg har sett Sebastian så glad, jeg har savnet det SÅ mye!❤️
Vi går igjennom en tøff tid i familien og når det kommer til andre mennesker i livet mitt så ønsker jeg ikke å fortelle disse tingene, når det kommer til meg selv er jeg som en åpen bok men andres historier er ikke mine å fortelle.🫶
Jeg kunne ønske at jeg kunne åpne opp og ser at flere blir frustrerte når jeg ikke kan fortelle alt som ligger bak, noen ting er rett og slett private også for meg og noen ting har faktisk ingenting på denne bloggen å gjøre.
De siste dagene har jeg jobbet mye med mange forskjellige tekster og har fått være litt kreativ, det er lenge siden jeg har kunnet sette meg ned i flere timer og bare skrive og det har blitt mindre fokus på og oppdatere denne bloggen her som betyr så mye for meg.❤️
Jeg føler at når jeg ikke kan fortelle alt så stopper ordene opp, det er lettere for meg å nå sitte å jobbe med kommende foredrag en å tvinge meg selv til å oppdatere bare for å oppdatere.
Vi har mange roller i livet og jeg har sagt dette mange ganger før, men jeg foretrekker ABSOLUTT å være den som sliter i forhold til å være en pårørende.💔
Pårørenderollen suger!😞 man er konstant redd og går med hevede skuldre konstant, man venter og håper og krysser alt man har men i bunn og grunn har man null kontroll på andre mennesker og vi av alle vet at man må velge dette selv.
Det at vi vet det gjør det bare enda vondere, at vi vet hvor mye som skal til gjør det vanskeligere og at vi har egenerfaring kompliserer det hele bare enda mer.💔
Vi ser alle løgnene som vi selv har servert, vi oppdager manipuleringen fordi vi selv har prøvd å manipulert mennesker som brydde seg om oss, vi ser alle fluktforsøkene fordi vi har flyktet selv i så mange år.
Det gjør det overhode ikke enklere, heller tvert imot. 😞
Jeg er sliten og konstant presset, jeg føler meg forrådt og spyttet på…. Pårørenderollen suger alt liv utav deg til ingen nytte, det finnes ingenting annet man kan gjøre en å ta avstand og se på at noen andre bare faller lenger og lenger ned.
Man har bare lyst å ta tak i vedkommende og riste i h*n. Få vedkommende til å våkne opp, få vedkommende til å ønske å leve, men vi av alle vet at man ikke kan få noen til å ønske det uansett hvor hardt man rister i en, vi vet av erfaring at ingenting nytter så lenge en ikke ønsker å leve selv.💔
Løgner og bedrag, alle disse tingene vi tar avstand ifra, alle disse tingene vi valgte den gangen å ikke ha i livene våres, alt rus står for som vi har tatt farvel med, alt vi ikke kan ha for nære men på samme tid mennesker vi mest av alt har lyst å ha nærest mulig.
Vi har så lyst å beskytte, fortelle at alt vil bli bra, holde rundt og gråte sammen med men som velger alt som strider imot alle holdninger og verdier vi har valgt.❤️
Pårørenderollen er virkelig en utakknemlig rolle å ha og det er den vondeste jeg noensinne har hatt. Jeg unner ikke min verste fiende denne rollen men vet at omtrent alle er en slik, alle har noen man er pårørende til i ulike settinger og at det eneste man kan gjøre er å støtte hverandre og få det ut. ❤️
Jeg krysser alt jeg har for at dette vil ordne seg men jeg kommer aldri til å dele andres historie her inne og trenger tid til å sortere tankene mine ❤️ Takk for forståelsen ❤️
Jeg sitter nå i bilen og venter på Sebastian og det er like før hele bilen letter! 😬😳 Det er helt vanvittig vær ute! Vi har ofte villt vær men det er ytterst skjelden at jeg reagerer 😂 det gjør jeg i dag! 😬
Siden jeg ikke fikk meg avgårde på styremøte betyr det at jeg alikevel får vært med på etterverngruppe i kveld og jeg kjenner at jeg er ekstra spent i dag 😁 Nå trenger jeg gruppa mi!
I dag har blogg fått være blogg og liv være liv!❤️
Jeg har hatt besøk av en venninne og bare kosa meg!😁
Det er lenge imellom gangene jeg faktisk er i nuet og har innsett at jeg må bli flinkere til og nyte øyeblikkene, i dag har det vært ett slikt øyeblikk som jeg ikke ønsker å gå glipp av.❤️
Utsikten her i dag tidlig! Det blåser av full kraft men himmelen ble lyst opp i rosa. Vestlandet er vakkert
Livet går så ufattelig fort og den siste tiden har jeg tenkt mer og mer over alle disse tingene man tar for gitt. Man bare forventer at tingene skal være som dem er for så å oppleve store endringer i tilværelsen som viser en hvor takknemlig man er for disse fredelige tidene.
Vi opplever en personlig krise, noe jeg ikke under noen omstendigheter kan dele med dere og de siste to dagene har jeg hatt problemer med å sette meg ned med bloggen og dele fritt som jeg føler at jeg pleier og kunne gjøre.
Det er noe med det når noen nær oss har det vondt, jeg føler meg som en trykk-koker og prøver å holde inne alle disse følelsene som raser igjennom kroppen konstant, disse bekymringene mine.
Jeg er vant med å kunne dele alt og det er vondt å ikke kunne gjøre det denne gangen.
Videre i dag skal jeg kjøre helt til Skei på styremøte! mange timer i bilen aleine som jeg skal bruke til å høre på musikk og reflektere over hverdagen våres! og hvordan vi skal klare å komme oss utav denne floka vi har rota oss inni.
Å stå og se på at noen sliter med å få til livet er vondt og vanskelig, å måtte ta avstand til mennesker vi elsker er noe man aldri blir vant med og kommer aldri til å bli noe vi gjør med lett hjerte.
Jeg vet ikke hva annet jeg skal si en at vi har blitt satt på en stor prøvelse og det føles tøft og vanskelig akkurat nå.
Været ute speiler meg, det blåser av full kraft og vindkastene river i huset. Jeg håper at jeg kommer meg både frem og tilbake på brua som skiller øya jeg bor på og fastlandet.❤️
Fikk blomster og sjokolade av venninna mi som kom på koselig besøk i dag ❤️
Den eneste ene jobbe-dagen denne uka er overstått og jeg går tilbake til og være hjemmeværende men skal overhode ikke kjede meg ett sekund!😁
I morgen venter styremøte på Skei og møte gjengen min igjen og videre venter massevis av ting jeg har lyst å gjøre, nå som jeg har så mye fritid kan jeg faktisk gjøre noe med alle disse planene jeg bare har hatt med tanken. ❤️
Jeg har massevis av tekster å skrive og ett helt hus der jeg faktisk kan jobbe meg ihjel i lang tid med 😂
Rett før man er fremme 😂
Ting å gjøre mangler ikke og jeg gleder meg til resten av uka og alt som venter. 😁❤️ Jeg har i dag fått skrevet mye av søknaden til skolen og kjenner at akkurat dette er noe jeg må få gjort og få utav verden slik at det ikke blir ett stressmoment som jeg bare utsetter til siste frist. Slik jeg pleier 😂
Nå gleder jeg meg til å komme hjem men først skal vi på gullsmeden og måle fingrene våres og sende bestilling på gifteringene våres ❤️ Håper jeg slipper å vente lenge her, tålmodighetsprøve etter jobb 😂🤞🫶
Det er en stor befrielse og sette seg i bilen og vite at man skal på jobb ❤️ Den eneste dagen på jobb denne uka så jeg skal gjøre alt i min makt for og få den til og telle 😁
Når man har gått en stund oppi oppussing er det ekstra godt og komme seg utav huset og jeg aner ikke hva jeg skulle gjort uten å ha en meningsfull jobb! magen er full i forventninger og faktisk nerver siden jeg driver på med søknad til erfaringskonsulentskolen. Jeg merker at forandringer gjør meg ekstra nervøs men jeg tror denne forandringen bare blir bra 😁 noe heeelt nytt og spennende! ❤️
SÅ klar for tirsdagen!
Jeg driver på med ett motivasjonsbrev der jeg skal forklare litt om hvem jeg er og hvorfor jeg har lyst å gå akkurat denne skolen og jeg får bare lov å bruke 350 ord! jeg er ikke typen til og formidle i korthet og jeg kjenner at det er vanskelig å få med det viktigste i en så kort tekst. Tro det eller ei! det er vanskelig å luke frem de positive sidene ved seg selv!
Jeg kjører i alle fall på, så får det stå til! det verste som kan skje er at jeg ikke får plass i år og må søke igjen til neste år. Uansett har jeg skyhøye forventinger til dette splitter nye året på tross av en megadårlig start.
