Startet redebyggingen

I går kjøpte jeg ett klesskap på impuls og tenkte ikke over at jeg ikke hadde noen til og hjelpe meg inni huset med dette 😂 fadesen finner dere her:  Her

I dag hoppet Sebastian i bæring med det samme han våknet og ett steg har blitt tatt for og få dette litt uplanlagte prosjektet mitt ferdig 😂 NÅ er det bare å få satt det i sammen 😁 og jeg er fortsatt nyoperert og rimelig distree av natur, flatpakka møbler er en av de verste tingene jeg vet. 😂

 

I overskriften skriver jeg at jeg bygger rede, det er ingen hemmelighet lenger at jeg er ekstremt hundesyk! Og jo flere ting som er på stell i heimen jo enklere blir det og overtale min kjære mann, vi har bare tenkt på det i hele 2år allerede 😁

Jeg er klar! Nå har jeg tatt meg en pause innimellom slagene, jeg har kjørt min kjære på jobb og tar en kjapp middag før jeg fortsetter sorteringen og ryddingen! her i huset blir ingenting som kan brukes kastet og jeg har mange jeg gir ting til som trenger det mer en meg. Nå er det kaos overalt, men det sies at det blir verre før det blir bedre og det tror jeg stemmer i akkurat dette tilfellet, jeg gleder meg så vanvittig til og få orden på dette rommet!😁❤️

Visste dere at det går an å følge oss? vi har laga gruppe spesielt til denne bloggen på facebook, se nedenfor 👇

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg må skaffe meg besøksforbud

Jeg går og bærer på noe vanskelig som kom tydelig frem i går da jeg møtte en av disse spøkelsene ifra fortiden, det kan dere lese om her: HER

Problemet mitt er at tilliten til politiet er skadet etter at det ble sakt noen ord i rettsaken der jeg mistet barna mine, en politi sa ordrett i retten: “Det er vanskelig og snakke om en voldtekt som aldri har skjedd” der politiet omtalte saken der jeg ble voldtatt imens en person satt og såg på, denne mannen som satt og såg på at det skjedde sa ordrett etter overgrepet “Kan eg og få lov?”, der han henvendte seg til mannen som akkurat hadde voldtatt meg. Etter denne hendelsen har jeg faktisk opplevd flere voldtekter men har fått en så traumatisk opplevelse med kontakten med politiet at jeg faktisk ikke har gjort noe med det. Jeg kan også si at dem som har gjort dette med meg har i senere tid måttet sitte inne flere ganger for voldtekt på andre jenter, så om jeg hadde klart og anmeldt disse tilfellene så hadde kansje disse jentene sluppet og gå igjennom det samme som meg, dette er noe jeg må leve videre med, denne byrden av at jeg faktisk ikke stoppet det på en syk måte. 💔

 

Jeg har store problemer med tilliten til å gå til politiet og fortelle om opplevelser jeg har hatt men innser nå at jeg må gjøre noe, jeg kan ikke leve med at disse spøkelsene ifra fortiden kontakter meg, truer meg og gjør livet surt når jeg har jobbet så hardt for og bygge meg opp. Jeg vet nemlig at den ene slipper ut av fengsel snart og jeg vet at han vil gjøre alt i sin makt for og ødelegge livet mitt.

Det er første gang jeg skriver om dette, jeg gjør det for og vise styrke, jeg gjør det for og bevise for meg selv at jeg ikke lar meg knekke av psykopater og at jeg for første gang i mitt liv klarer og stå imot både trusler og nedrige mennesker. Den ene av disse spøkelsene ifra fortiden gjør alt for og få kontakt med meg, og tidligere når jeg unngår å svare kontakter han familien min og alle som står meg nær, han truer også med og kontakte ungene mine, han bruker alt for og presse meg men denne gangen er jeg rusfri og sterkere en noensinne, jeg må bare ta noen forhåndsregler fordi jeg vet at helvetet vil brake løst snart og jeg har ikke tenkt og la dette mennesket få påvirke meg lenger.

 

Jeg lar dem ikke vinne denne gangen. Jeg har bestemt meg for og lufte tankene mine med politiet slik at dem i det minste kan gi meg ett besøksforbud, jeg kan ikke overse det lenger fordi livet mitt er så viktig for meg, jeg har også innsett at jeg skal slippe og leve med dette aleine.❤️

Jeg står for åpenhet også når det er ubehagelig og slippe dere inn helt på privaten. Dette er faktisk det mest krevende innlegget jeg har skrevet.  ❤️

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Narkomani og ADHD – Medisinene jeg før har ruset meg på skal nå brukes på resept

God morgen alle ihopa!❤️

I går fikk jeg diagnosen ADHD og det satte igang mange tanker, innlegget om dette finner dere her: HER

Jeg er jo rusavhengig og det er ingen hemmelighet at de fleste medisinene dem bruker mot ADHD er medisiner jeg selv har ruset meg på i mangel av ekte vare. Jeg står ovenfor ett valg som er rett vanskelig akkurat nå, for jeg akter aldri og sette min rusfrihet på spill.❤️

 

Jeg har fått høre at dem har medisiner som ikke er sentralstimulerende, og at disse medisinene blir brukt til mennesker som har vært avhengige av rus før. Disse plagene med at man er på 5 forskjellige steder i hodet på samme tid, eller at man faller ut av samtaler og ikke klarer og holde konsentrasjonen, hodet går på fullgir ifra jeg åpner øynene til jeg sovner med hjelp av medisiner. Jeg husker faktisk ikke sist jeg sov naturlig lenger, jeg har alltid hatt det slik og om en medisin kan gi meg roen så tror jeg hele livet også vil endre seg. Valget er vanskelig men jeg er sikker i min rusfrihet til og vite forskjellen på rus og medisinering som er nødvendig. 

 

Jeg blir faktisk helt på gråten når jeg tenker på at det faktisk er mulig og gjøre noe med denne uroen jeg konstant har gått med, tårene renner nedover kinnene mine når jeg tenker på at en medisin faktisk kan ta bort det som skjer i hodet mitt, gi meg fred til og faktisk klare og gjennomføre videre utdanning, gi meg roen til og faktisk klare og gjennomføre alle disse prosjektene jeg bare lager og ikke klarer og gjøre noe med.😭 Tenk å slippe og være så sinnsykt sliten hele tiden uten grunn.

 

Det er vanskelig og være tidligere narkoman og stå ovenfor dette valget men i hjertet mitt så vet jeg at jeg vil gjøre alt i min makt for og få denne freden til og bare være meg, jeg ønsker ikke og endre meg men få bort disse plagene jeg alltid har gått med, det høres ut som en drøm! Jeg har akkurat våknet og stått opp, det har akkurat gått opp for meg at livet kan endre seg fullstendig for meg fremover og at svarene jeg har søkt etter i så mange år faktisk ligger på bordet foran meg.

Jeg har akkurat stått opp men tårene bare triller nedover kinnene mine og jeg har fått svar på hvem jeg er og hvorfor alt har blitt som det har blitt.😭

Takk for at dere lytter til meg. ❤️

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Korttenkt, distré og stuck hjemme aleine!

 I dag gikk jeg på en smell, korttenkt og distré som jeg er.😂

På vei innover i fjorden i dag kom jeg på denne geniale ideen! 😁 dette stativet vi har til å henge klær på i kles rommet har knekt så vi har lenge snakket om å kjøpe oss ett ekstra klesskap der dette ødelagte står. På vei innover tenkte jeg å gå innom jysk siden dem alltid har så billige møbler der og jeg fant drømmeskapet som faktisk passer den lille meteren vi har og gå på! jeg fikk hjelp til og plassere dette i bilen av de ansatte, ypperlig service!😁

 

Dette fyller altså hele bilen på ubestemt tid.
Her er skapet i butikken

MEN….. 😳 på veien hjem kom jeg på det opplagte, min kjære jobber sein vakt hele denne uka for første gang siden han startet i jobb og nå er jeg stuck her med en bil full i klesskap og kommer meg ingen vei. 😂 Ikke får jeg som er nyoperert disse flatpakka kassene i hus og hva jeg tenkte på egentlig vet jeg sannelig ikke, jeg klarer da ikke å sette sammen dette skapet helt selv. Jeg tar meg selv i at jeg skulle kjøpt dette en annen dag men jeg har fått gjort masse i heimen når jeg allikevel er aleine.❤️

 

Dette som står i kroken der har knekt. Her kommer ett splitter nytt klesskap en gang i fremtiden. Haha.

Det er en overgang når man er vant med og være sammen hele tiden her heime og når den ene plutselig jobber når du har fri og omvendt men vi har godt av å være ifra hverandre også. Jeg kjenner på at jeg trenger mannen min til mange ting for tiden.❤️

Jeg blir bare mer og mer glad i dette hjemmet, ting begynner og falle på plass og vi får skaffet oss det vi trenger. Det har tatt tid og massevis av jobb men vi er snart i mål og da undrer jeg meg over hva jeg skal ta fatt på da! jeg har jo bokstavelig talt 3 etasjer som jeg kan boltre meg i, for mamma har ingenting imot at jeg  pusser opp også der hun eier.😁

Jeg har laga til vinduskarmen i dag og forandret litt stilen.

Vi bor i en generasjonsbolig med 4 etasjer, jeg og Sebastian har de to øverste og mamma de to nederste men jeg har en stor plan for kjelleren og gleder meg til og lage ei skikkelig kjellerstue! først må kroppen komme tilbake til hektene så gyver jeg løst på også dette store prosjektet. Jeg gleder meg!😁

Takk for at dere tittet innom bloggen som har blitt så viktig for oss i kveld, ha en fredelig tirsdagskveld videre. ❤️

En av mine favoritter

Nå sitter jeg stuck her, men det er ikke så aller verst i disse omgivelsene.

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Denne jenta har bare litt ADHD – Diagnose satt og mange biter falt på plass

I alle de år har jeg trodd at noe er galt med meg, at noe ikke stemmer og i den senere tid har jeg innsett at det ikke er helt normalt og være på 5 forskjellige steder i hodet på samme tid.😂


Noen biter har falt på plass allerede og i dag fikk jeg diagnosen ADHD.😁

 

 

 

Det har ikke ennå gått helt innover meg dette her, det er helt nytt men jeg tror at dette blir starten på noe bra.❤️

Planen er å kunne videreutdanne meg, hjelp til og få dette til vil en slik diagnose gi.

Jeg innser også at jeg har trodd jeg visste hva ADHD var men sannheten er at jeg ikke aner, jeg trodde mennesker med ADHD bare var hyperaktive, ikke at dem er utslitt mesteparten av tiden.

Jeg visste heller ikke at jeg faller ut av samtaler er tegn mennesker med denne diagnosen opplever.

Jeg har forhåndsdømt diagnosen rett og slett.

Nå skal jeg la dette synke inn, ta innover meg at jeg er 34år og har akkurat fått en diagnose som burde blitt satt allerede da jeg var ung og lovende, da tror jeg faktisk at jeg hadde fått ett annet liv.❤️

Nå gir det mening at jeg ble forelsket etter første møte med amfetaminen. Det gir mening denne uroen jeg har hatt i meg helt siden jeg var liten. Litt etter litt faller puslebitene på plass, litt etter litt forstår jeg hvem jeg er igjen ❤️ Jeg har ADHD, jeg er ikke mine diagnoser men jeg trenger dem til og plassere bitene og planlegge fremtiden, for den ser både lys og spennende ut! 😁

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Jeg må møte gjerningsmannen på ukentlig basis

I dag skjedde det samme som ofte skjer i livet mitt, jeg står ansikt mot ansikt til mennesket som har ødelagt meg fullstendig, mennesket som har slått dritten utav meg og som har nesten klart og knust meg. Mannen som har voldtatt meg, kastet meg nedover en bakke og har brukt meg som en punshingball så mange ganger at jeg har mistet tellingen. 

For bare ett år siden ville hele uka mi blitt ødelagt, jeg ville først gått i panikkangstanfall som ville vare ifra 1 time til ett døgn, det ville bare svartnet for meg og jeg ville mistet kontrollen over meg selv. For bare ett år siden ville livet blitt avlyst og jeg hadde blitt liggende i fosterstilling og grått, men jeg er sterkere! Jeg har brukt hundrevis av timer i behandling for akkurat disse møtene, der denne mannen er så nær meg at jeg kan kjenne hans nærvær på kroppen.

 

Fortsatt må jeg puste, jorde meg og tenke på hvor jeg har komt i livet, jeg må minne meg på at livet mitt er godt nå og at han ikke lenger har den fullstendige kontrollen over meg. Slagene hans betød ingenting, slagene bare var vonde idet knyttneven hans berørte huden min men den psykiske belastningen har tatt mange år og komme seg over.

I dag tok jeg makten tilbake igjen og vil bruke denne opplevelsen til og gjøre meg selv sterkere, jeg har gjennomgått store traumatiske opplevelser på grunn av ett usselig menneske som i sitt eget hode rettferdiggjør alt han har gjort. I dag var makten min når jeg unngikk panikkangsten, jeg unngikk og la han ha kontrollen over meg og mitt liv og det ønsker jeg og fortsette og gjøre. Jeg må sikkert forholde meg til dette mennesket i mange år fremover, men for hvert møte der han er nær meg så kjenner jeg at jeg blir sterkere og en dag vil det ikke påvirke meg i det hele tatt.

Jeg aner ikke hvorfor jeg deler dette men ordene bare strømmer på og akkurat nå har det aldri føltes bedre og lette hjertet sitt. Takk for at dere lytter. ❤️ La aldri ett annet menneske legge en hånd på deg i sinne, noengang💔

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg ville aldri prøvd og fått tilbake barna -barnehjemsbarn-

God morgen verden❤️

Kroppens klokke gjør at jeg våkner tidlig selv om jeg kan sove lenger så får jeg det ikke til, jeg er ett menneske som både liker og trenger rutiner og disse rutinene følger ikke med på hvilke dager jeg har fri og ikke.

I går på veien hjem ifra jobb ljomet det med countrymusikk i bilen imens det høljregnet ute, jeg tok meg selv i å slappe fullstendig av og nyte den kjøreturen hjem. Country gjør noe med meg som ingen annen musikk klarer, jeg er en country-jente. Gårsdagen var lang og jeg merker at jeg sover langt bedre de dagene jeg har vært i jobb på dagtid, jeg får liksom ikke til og ha urolige netter når dagene er så hektiske.

 

I dag skal jeg på møte en times tid unna her rundt diagnosen ADHD og jeg kjenner at jeg både gruer og gleder meg, man føler at man er under lupa og at noen gransker en, ingen mennesker liker vel det. Nedtellingen til helga har startet for lengst men jeg prøver og distansere meg slik at jeg fungerer igjennom uka, jeg har dårlig erfaring med og starte og glede meg for tidlig for livet har vist meg at alt faktisk kan skje. Jeg bare savner barna mine mer og mer. 

Det vil alltid være noe som mangler i livet, barna mine har sine egne liv og jeg ville aldri i verden gjort noe som helst for og rote opp i dette, jeg må lære meg og leve uten og ta til takke med den kontakten jeg får ha med dem.❤️

Jeg har alltid ment at jeg aldri i verden ville gått til rettsak for og få dem tilbake, og heller fokusere på og bygge opp ett forhold på tross av avstanden, jeg har fokusert på og gjøre samværene gode og meningsfulle og gjort alt i min makt for at dem skulle være trygge der dem er. Det har vært viktig for meg ifra første dag og sørge for at dem vet at ingenting ved dette er deres feil, jeg har vært åpen og ærlig med dem på deres nivå siden dem startet og sette spørsmålstegn ved ting, og det er jeg glad for i dag.

Jeg kan bare si at det ikke bare var enkelt og forklare datteren min som gråt etter første samvær og jeg måtte forklare den lille jenta at hun måtte være der, å høre henne skrike “mamma ikke gå ifra meg” og prøve og være en voksenperson var ikke enkelt, men jeg måtte sette hennes behov foran egne. Det er hva en ekte mor gjør.

Nå gleder jeg meg bare til og møte dem igjen, men først har jeg en hektisk uke foran meg. ❤️

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Diagnosemysteriet skal løses! lader opp med hjemmealeinefest!

Jeg husker ikke sist gang jeg var aleine så jeg har nok bare godt av å være det innimellom, min kjære jobber nemlig seinvakter denne uka og det strider imot alle rutiner og vaner i heimen. 😁

Hadde dette skjedd før hadde panikken tatt meg men jeg har lært meg kunsten og trives også i eget selskap!❤️ jeg sier ikke at jeg ikke savner han her hjemme men akkurat i dag kjennes det faktisk litt godt, jeg har nemlig vært igang i 14 timer i strekk i dag og kjenner at jeg ikke hadde klart en time til.😳

 

 

På tross av at jeg er sliten så kjenner jeg på den samme følelsen jeg alltid gjør når jeg har vært med på noe spennende og givende, jeg er sliten men har grunn til det og da gjør det ingenting.❤️

 

I morgen skal jeg på ett viktig møte, det skal diskuteres rundt diagnosen ADHD og jeg kjenner at jeg gruer meg litt, innerst inne så vet jeg hvilke diagnoser jeg har men det er noe med å høre det ifra noen som kan yrke sitt.😳

 

 

En diagnose vil aldri betegne meg som menneske på noe vis, men jeg er rett og slett ikke vant med det her, jeg har jo unngått systemet hele mitt liv og gått under radaren.

Jeg kommer ifra ett spennende møte der frivillige her jeg bor møttes for drodling om hva kommunen kan gjøre for og gjøre det enklere for oss og drive frivillig arbeid. Frivilligheten skal frem i lyset som den fortjener og skinne i. Slike ting ønsker jeg og bruke tiden min på og på tross av en lang arbeidsdag kastet jeg meg rundt og ble med på dette i kveld. Livet har sannelig blitt rikt!❤️

 

Nå skal jeg ha hjemmealeinefest, se på programmene Sebben min ikke liker og bare nyte denne rare kvelden aleine.😂 I morgen starter dag 2/6 spennende dager på rad! jeg kommer til og avsløre litt og litt her på denne bloggen, jeg har ventet lenge på denne uka her. 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

Innspelkonferanse-frivillig Norge

I kveld er jeg i formannskapssalen i Måløy 😳 jeg liksom… Monica Vederhus som har stått utenfor det «normale» samfunn i 18år 😂 at livet kan snu så til de grader! ❤️

Jeg er på innspillkonferanse for frivillige organisasjoner i Kinn kommune! Dette kan ikke bli annet en spennende!

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

3år siden jeg klemte barna mine

Dette er ikke ett “synssyndpåmeg-innlegg” men ett lite hjertesukk ifra meg. Jeg tenker på disse som mener at korona ikke finnes, disse vaksinemotstanderene og disse som  skriker og roper. Det er som og spytte dem som har mistet noen i ansiktet.

 

Sommeren 2019 fikk jeg de siste klemmene ifra barna mine, vi har startet hvert eneste samvær med en klem og avsluttet dem med omfavnelse til neste gang vi ses, jeg har ikke fått være fysisk med mine egne barn på 3år. Det skaper en distanse, man forholder seg til hverandre på en annen måte og man mister mye av disse båndene vi mennesker har imellom oss. 

 

Jeg har respektert reglene, jeg har vist hensyn og gjort alt i min makt med det jeg kan gjøre, jeg har tatt vaksinen ikke fordi jeg er så redd for og få dette selv men for og skåne andre.

 

 

Det er det vi mennesker gjør når verden står oppi en krise, vi gjør alt vi kan som enkeltindivid kan gjøre for og få verden tilbake slik den var. Mine tanker går til dem som koronaen har gitt større begrensninger til og gitt større konsekvenser for en meg selv, tankene mine går til disse som har fått endret livene sine for alltid på grunn av dette viruset noen kaller humbug. 

 

Jeg kjenner at jeg blir oppriktig skuffet over dem som viser hysterisk glede over at pubene er åpne igjen imens jeg bare gleder meg til og få klemme barna mine igjen. Verden holder på og gå tilbake til normalen, selv cruiseskipene starter og komme, gatene er pyntet med flagg og sakte men sikkert kan vi starte og leve som før, og det bare fordi så mange faktisk har tatt disse vaksinene, fordi vi som land har gjort alt i vår makt som enkeltmennesker, fordi det er det vi gjør i kriser! vi tenker ikke på oss selv men hele samfunnet våres, vi ønsker at verden skal bli normal igjen og derfor vaksinerer vi oss. 

 

 

Ett lite hjertesukk ifra meg, jeg har valgt og ikke uttale meg stort om dette viruset, jeg har bestemt meg for at denne bloggen skal handle om hyggelige saker. I helgen skal jeg få klemme barna mine igjen og verden går sakte men sikkert tilbake til normalen, fordi vi har lagt ned jobben som trengtes.

Takk for at dere lytter 

 

Dette er utsikten ut vinduet mitt, da kjenner man at verden holder på og gå tilbake til “normalen”

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share