Daaa mine damer og herrer har vi sittet i sola sammen med to med peiling på planlegging og lagt en slagplan for den store bryllupsdagen! noen ganger trenger man litt hjelp til og sortere og jeg har langt mindre angst for den store dagen etter at jeg innså at jeg trengte litt hjelp.❤️
Dagen i dag er ikke så bra, det er egentlig mange ting som gnager og jeg gleder meg til og starte en ny og forhåpentligvis bedre dag i morgen! la oss si at det er litt tungt og være meg i dag og ting er ikke alltid slik dem ser ut.💔
Jeg satser på at dette bare er en dårlig og tung dag og at sola skinner også i morgen🌞
Åååååh! for en lettelse dette er! 😁 vi har fått inn to flotte og flinke damer til og hjelpe oss med planlegging og gjennomføring av bryllupet våres og jeg vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten!😁 det er så mange valg som skal tas og jeg har ingen peiling på noe som helst, jeg har aldri vært i ett bryllup før og mitt eget blir det første jeg er i, jeg har ingen forutsetninger for og vite hva som må gjøres eller hva som trengs og her kommer disse to inn som reddende engler.❤️
I dag skal vi ha nok ett møte om bryllupet våres og vi har klart og fikset de tingene vi fikk beskjed om på forrige, jeg har fått laget meg en liste og har kjent på den befriende følelsen når jeg kan krysse ut det som er gjort, det er ikke lenge til den 6.august og fremover skal jeg jobbe 100% stilling. Tiden er knapp og vi trenger virkelig hjelpen vi får.
Jeg ser frem imot møtet i kveld, jeg gleder meg til og få flere brikker på plass men det har skjedd en endring inni meg etter at jeg fikk medisiner for ADHD, jeg er ikke like stresset lenger og vet at alt vil løse seg uansett.
Ja det vil jeg våge og påstå! 😁 dagen i dag minner meg om grunnen til at jeg ikke ga opp da bivirkningene herjet i kroppen og jeg nesten ga opp. De første dagene på medisin var som å komme til himmelen, alt bare ble fredelig inni meg, det var nesten som å sette kaoset på pause. Grunnen til at jeg ikke ga opp var håpet om at disse første dagene var smaken på det som ville komme og nå føler jeg at jeg har funnet en balanse som fungerer.❤️
Det er som å gå i 100km/t konstant og plutselig stoppe opp, jeg kjenner hvor avslappet jeg er, hvor godt jeg sover på tross av mindre timer, hvor uthvilt jeg er når jeg våkner og hvor mye jeg får gjort iløpet av dagen UTEN å være fullstendig utslitt, om dette bare er starten så undrer jeg meg over hvor bra dette faktisk kan bli. Det blir ingen sak og etterutdanne meg om jeg får fokuset og konsentrasjonen disse medisinene gir meg.😁
Den som venter på noe godt venter ikke forgjeves sier dem og jeg føler virkelig at jeg har bitt i meg masse bivirkninger og omtrent holdt meg fast for og klare og komme meg over den verste kneika.
Nå føler jeg at jeg er på riktig vei, at om jeg bare får noen dager så vil kroppen faktisk godta disse medisinene og begynne og jobbe med strømmen istedenfor imot den. Jeg har en god følelse!😁
I kveld skal vi på kino og avslutte denne søndagen med en riktig date! ❤️ jeg som aldri har klart og se film skal prøve og se om jeg også kan starte og se film sammen med min kjære på kveldene, muligens har jeg fått roen til og faktisk klare og sitte igjennom den hele og faktisk få med meg handlingen. 😂
Angst og depresjon har vært en stor del av livet så lenge så å nå faktisk kunne si at jeg nyter livet føles stort, det handler ikke lenger om å holde ut, det handler om å nyte hvert eneste sekund, hvert tegn på fremgang og feire alle små seiere.
Livet har blitt noe helt annet en jeg forutså, jeg trodde ikke jeg ville rekke å bli 30år og husker angsten jeg hadde for dette runde tallet, lite visste jeg at det var da livet skulle begynne for alvor ❤️
Sola skinner som aldri før og endelig har vi vær som minner oss om sommeren, det har vært grått og trist så lenge at dette trenger vi.
Det er søndag og vi skal besøke noen på institusjon, vi fikk gjort unna alle tingene vi trengte i går og hadde en effektiv første fridag! det føles godt når alt er gjort og man bare kan nyte disse fridagene uten å ha masse oppgaver som venter, livet er for kort til og stresse seg igjennom det.❤️
Jeg skal bruke disse fridagene for alt dem er verdt, jeg skal bli vant med disse medisinene og komme sterkere tilbake, drømmen er at dette vil funke og at jeg kan fungere 100% i hverdagen, jeg er langt mindre sliten en før og bare det er en bonus i seg selv, det er ikke normalt og være så sinnsykt sliten hele tiden som jeg var før.
Nå tar jeg en dag av gangen, bokstavelig talt. Det er ingen rom for og forhaste seg og jeg ønsker og få med meg denne prosessen. Jeg gleder meg til og ta fatt på denne søndagen og gjøre det beste utav den, jeg gleder meg til å dra på besøk og jeg gleder meg til og nyte tiden med bilkjøring og god musikk. Denne dagen kan ikke bli annet en bra❤️
Tatt mitt forrige innlegg til betraktning burde jeg egentlig vært deppa og trist i kveld, å bli plaget burde egentlig ha ødelagt dagen men jeg har gått igjennom litt av hvert iløpet av livet mitt og har faktisk hatt en veldig bra dag sammen med favoritt-mennesket mitt!😁❤️
Vi har fått gjort så mye og har gjort det hele med god stemning og skikkelig feriefølelse! i kveld vurderer jeg og sprette denne bare for og toppe dagen og avslutte den på luksus-vis 😁
Det finnes faktisk mye bra alkoholfritt og stemningen blir enda bedre.👍
Vi har handlet inn til pinsen og det endte med at vi rydda hele kjøleskapet og tømte frysen, det er rart hva som samler seg opp.😂
Når jeg tenker meg om er det faktisk første dagen siden jeg startet på de nye medisinene at jeg har følt meg bra.😁 Noen bivirkninger kjenner jeg selvsagt ennå men forhåpningene begynner og stige når jeg ser hvor fint livet kan bli uten kaoset jeg har gått med i hodet, jeg er rolig men effektiv og energien min har aldri vært bedre, kanskje jeg finner meg selv igjen?
Hvem vet hva fremtiden vil bringe, jeg lar iallefall ikke negativiteten ødelegge disse fine dagene jeg har sammen med mannen min, jeg lar ingen ødelegge alt jeg har klart, jeg lar meg selv få lov og være stolt. 😁
Jeg avslutter denne bloggdagen med og ønske dere en magisk lørdagskveld, jeg får aldri takket dere nok for hvor mye dere gir av støtte og oppmuntrende ord, uten dere hadde det aldri blitt en blogg. Jeg er veldig takknemlig.
Dagen i dag har vist meg hvor godt jeg og Sebastian fungerer så lenge vi spiller på lag, det første som skjedde når han stod opp var at vi vasket og ryddet leiligheten på bare knappe halvtimen. 😁Svotsj svotsj, så var leiligheten skinnende ren.
Så satt vi oss ned og betalte alle regninger og laga budsjett for Juni 2022, vi er samkjørte og jobber mot ett mål, iløpet av 2022 skal han bli gjeldsfri og vi skal ha bryllupet våres, alt koster penger men vi skal nå målene vi setter oss uansett. ❤️
Hvem hadde trodd at jeg noensinne ville ha ett budsjett som faktisk går opp 😂 og hvem ville trodd at vi begge kom i fast jobb så kjapt? Vi har vært veldig heldige.
Nå gjenstår innhandling til pinse og ting skal i hus 😁❤️ Vi er ett dreamteam 😁❤️
Helt ærlig så har dette vært den tøffeste uka så langt i min rusfrihet og tanken på at jeg har fri helt til fredag gir meg fred helt inni hjerterota! misforstå meg rett, jeg elsker å ha ett aktivt liv og være okkupert, jeg elsker og fokusere på andre ting en meg selv men nå innser jeg selv at jeg trenger litt tid til og bli vant med den nye “normalen”. Alle trenger litt tid på seg når store ting skjer og i akkurat dette tilfellet kan jeg heller ikke forhaste meg, forte meg fremover eller flytte fokuset, jeg trenger tiden.
Jeg er bare ett menneske, ett menneske med alle følelser og tanker, ett menneske som blir påvirket av alt som skjer rundt meg. Å innrømme for seg selv at det kjæreste du har og alt du står for faktisk står i fare har vært vanskelig, at jeg har gått inni en prosess som faktisk kan riste i grunnfundamentet mitt, at også jeg kan bli satt i situasjoner der jeg tviler på min egen rusfrihet har vært en surrealistisk opplevelse. Jeg som har vært så bunnsolid i mine holdninger og tanker.
💔
Å plutselig sitte med noia og fryktelig angst røsket i dette fundamentet, min umiddelbare tanke var og fikse meg som alltid, nå har jeg ikke den fluktveien og å sitte i slike følelser unner jeg ikke min verste fiende. Jeg tror at fordi jeg har sluppet angsten så har jeg fått lov og bli rusfri i fred, om jeg hadde hatt angst hele veien hadde det blitt LANGT vanskeligere og bli rusfri og forbli rusfri i disse årene.
❤️
Nå skal jeg bruke disse fridagene til og bli vant med disse nye medisinene, jeg skal hente meg inn igjen etter denne opplevelsen og ta vare på det jeg har her, jeg skal være i nuet fordi jeg har sett hvor lett jeg kan miste alt igjen.
Dagen i dag har vært av den tunge sorten på bloggen min men i kveld har jeg lyst og avslutte dagen med noe positivt og bra! 😁 i kveld fikk jeg nemlig ett klart bevis for at denne bloggen faktisk har påvirket ikke bare meg men hele familien, du vet at jeg og mamma er i slekt når begge ønsker og stikke seg litt frem og ikke er redde for og spøke på egen bekostning, vi tar oss rett og slett ikke så høytidelige.😂
Mamma kom opp i kveld og skulle egentlig skremme oss, men vi er så vant med alt hun kliner i ansiktet for og bevare ungdommen at vi nesten ikke reagerte. Hun selv fikk seg en god latter av seg selv og ba oss om å legge ut bilde av henne
Det er med den største kjærlighet og glede i hjerte jeg endelig kan meddele at helga har tatt oss! ❤️ egentlig skulle jeg ha skrevet at det er full gass i oss begge og at vi har vært aktive men vi har lagt i sofaen under dyna siden vi ankom hjemmet, fullstendig ferdig etter uka og her tenker vi og ligge i kveld. Det føles helt himmelsk!😁
Etter jobb var jeg innom butikken og fikk kjøpt meg fredagsblomster, men i dag tenkte jeg og bryte mønsteret mitt litt og endte opp med orkide og brudeslør! det er ikke riktig helg om vi ikke har levende blomster i hus og jeg er egentlig litt lei av å kaste rosene etter bare noen dager, disse står litt lenger (om jeg ikke klarer og drepe dem).😂
“I morgen i morgen, men ikkje i dag” går på repeat i hodet mitt, jeg nekter nemlig og gjøre noe som helst i dag, alt får bare flyte, ingenting annet betyr noe som helst foruten han som ligger i sofaen i fotenden min. Denne kvelden er bare våres! det føles så godt å ha funnet noen å dele livet med, det unner jeg alle. Ha en flott fredagkveld kjære fine lesere! dere betyr alt for meg. ❤️
Jeg har vokst opp med en utrygghet i meg selv helt ifra starten..
💔
Utad virker jeg som en utadvendt og trygg person, bak maska er det vanskelig for meg og forholde meg til en verden som går så fort. Jeg er livredd for og tråkke feil og har sterk sosial angst. Istedenfor å gi etter for angsten inni meg overkompenserer jeg fordi angsten har ført til at jeg ble det utvalgte mennesket som skulle bli gjenstanden for mobbing hele barndommen. Derfor viser jeg aldri i verden at jeg er redd for og gå inni store folkemengder og er jenta som snakker høyest i en ring med mennesker jeg aldri har møtt. Jeg er livredd for og bli det offeret igjen…
❤️
Bak maska vil jeg alltid være livredd for og vise hvem jeg er 100% og få kritikk for det.
💔
Utad er jeg stolt over det jeg har klart og står med rak rygg og finnes ikke preget av alle årene med undertrykte følelser og fasaden som sa at alt var bra, men bak maska finnes det så uendelig mye dårlig samvittighet og anger. Mest av alt angrer jeg på tausheten, at jeg alltid holdt munn og holdt alt for meg selv, det kunne reddet meg.
❤️
Bak maska finnes denne jenta som ble tråkket ned i dritten, ble slått og sparket og saumfart for feil eller mangler som jeg kunne bli mobbet for, lite visste dem at jeg selv studerte meg selv med forstørrelsesglass for og finne de mange feilene mine, flere hundre feil, tilslutt var alt feil. Hun kommer tilbake hver gang jeg opplever å bli urettferdig behandlet.
💔
Bak maska ligger jeg i sengen og gråter fordi jeg er sliten over alle disse valgene jeg må ta helt fullstendig edru, disse valgene som er så store. Historiene til barna mine eller pappa er ikke min og fortelle men hvordan jeg opplever situasjonen eller mine egne følelser knyttet til dem må jeg få lov til.
❤️
Bak maska er jeg bare ett menneske som har levd ett langt liv på siden av samfunnet, som aldri har blitt hørt på eller sett men som har funnet stemmen sin, funnet sin måte og håndtere alt som har hendt, som har funnet motet i hjertet sitt til og dele det med resten av Norge. Jeg krever ingenting, jeg krever ikke høye lesertall eller at noen kneler når dem ser meg men denne bloggen gjør at jeg endelig føler meg sett, hørt og respektert.
❤️
Ting er ikke alltid slik det ser ut på utsiden, bruk en nøye vekt når du veier ordene dine, du vet ikke hva ett menneske har gått igjennom, du vet ingenting om historien og du burde bare være heldig om noen velger og fortelle deg litt av den. Da er du den utvalgte, som får lov og komme bak masken.
