Jeg husker ikke sist jeg vant på bingo og i kveld slo vi begge til med flere gevinster!😁 Hjem tok vi med oss 620kr og hva vi bruker på og faktisk delta snakker vi ikke noe om.🤭
Jeg har også fått skaffet meg assistanse til i morgen og hjelp når jeg skal få det store lasset som nå står foran huset på bosset.😁
Det blir spennende og se hvor mye jeg får inni bilen på en gang. Mine biler er ingen pyntebiler og blir brukt til det meste, jeg har hatt både oppvaskmaskiner og store komfyrer inni dem og en gang hadde jeg ett helt flyttelass inni gamlebilen. 😂
Bilene mine må bare tåle en støyt ellers passer dem ikke sammen med meg.🤭😅
Drømmen er å kunne kjøpe seg en tilhenger til slikt bruk, jeg mistenker nemlig at det ikke blir siste gangen jeg må frakte store saker ifra A-B🤭
I morgen venter undervisning og jeg brukte hele tre timer i går på og lese meg igjennom pensumet til uka, jeg gleder meg til og starte for alvor på eksamen og føle på en viss kontroll.❤️
I dag håper jeg virkelig at ingen har sett oss og sender inn klage på aktivitet på selveste hviledagen 🤭 Man har jo strengt talt ikke lov å arbeide på søndager men når man ikke har tid ellers, hva gjør man vel da?😁
Etter å ha kjørt mamma til Nordfjordeid og hatt en hyggestund med familien så tok vi løst på denne bunkersen som bærer preg av rivingsaktiviteten som har vært i denne leiligheten våres. Vi har samlet alt i denne bunkersen så i dag var det så vidt mulig å bevege seg der, DA får man klaus!😬
Jeg valgte å slå av alle sosiale medier og det resulterte faktisk i at jeg i går satt i hele tre timer og leste pensum til undervisningen vi skal ha nå til uka. Jeg har begynt å jobbe med den ene eksamenen og det tror jeg neppe hadde skjedd om jeg ikke tok denne pausen.
Jeg har ikke bare brukt denne pausen på skolearbeid! jeg har fått massevis av tid med favorittmennesket mitt som også har drevet med skolearbeid denne helga. Innimellom når vi ble lei rydda vi i alle klærne våres og hadde en aktiv lørdag i heimen.❤️
Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre for å unngå og bli så sliten at jeg er på grensen til å være utbrent, jeg har mye å lære på den fronten! jeg klarer ikke helt å finne den balansen og nå som jeg har tilført enda mer i livet er det vanskelig å tilpasse seg slik at man unngår disse dype dalene. Jeg har mye å lære ennå!😅
I dag skal vi kjøre mamma på bussen, hun skal ta en operasjon på øyet og det er mange mange år siden hun tok narkose sist.
Jeg vet hun gruer seg men vi alle krysser fingrene for at dette skal bli plankekjøring og at resultatene blir at hun ser bedre. Når man tenker på diabetes ser man ikke helt hvor alvorlig det faktisk er, mamma lever med disse alvorlige konsekvensene av denne sykdommen.
Vi satser på at alt går bra og at hun snart er hjemme igjen!🌹
Vi satser også på at denne søndagen blir en bra dag! ❤️
Jeg tror at jordskjelvet i går kveld gjor at hele natta ble så urolig at jeg faktisk aldri har følt meg så trøtt når jeg stod opp som i dag 😳 jeg har gått i komatose hele dagen og det eneste kroppen skriker etter er søvn og hvile.
Jeg trenger rett og slett å bruke helga til og hente meg skikkelig inn igjen etter tidenes langtekkelige uke!❤️
Endelig ferdig med første av fire slike ukessamlinger der jeg skal følge med på skjerm! 😬
Nå trenger jeg bare å koble helt av! ta skikkelig helg! jeg har en mistanke til at det koster litt ekstra for oss med ADHD og sitte å ha undervisning på dette viset, jeg er litt uvanlig utslitt av ingenting og bruker all energi på og faktisk være tilstede.
Siste dagen på skolebenken for denne uka og det var så vidt jeg klarte å karre meg utav senga i dag, skikkelig trøtt i trynet og jeg kunne sikkert sove i mange timer til.🤭
I går kveld skjedde det noe som fikk meg til og sprette utav senga! 😳 jeg lå og leste boka mi og Sebastian var nesten sovnet. Ett stort brak!😬 som om kastevind kastet seg mot huset! det ga ingen mening da det ikke blåste særlig i går og mamma ringte og lurte på om vi også hørte det. Jeg pleier aldri og få med meg disse jordskjelvene og i går var det på hele 3,6!😳
Naiv og godtroende som jeg var når uka startet og læreren presenterte eksamen! en eksamen som skal handle om praksisen dette halvåret og jeg tenkte i mitt stille sinn at dette ville være overkommelig og greit! 😁 ganske så høy på kjeppen og med friskt mot tok jeg fatt på torsdagens mange timer med undervisning og ante fred og ingen fare.
Dette er bare en av eksamenene vi skal ha!😳
Den andre mer massiv og utfordrende! med hele 4 store oppgaver man virkelig må bruke tid på og faktisk forstå for og klare å oppnå godt resultat. Haka mi gikk regelrett nedpå knea! 🤭😂
Lite visste jeg at denne torsdagen faktisk ville gi meg litt skolekick!😅😁 dette lille ekstra som jeg trengte, denne følelsen av å nesten ha altfor mye! det er da jeg føler at jeg lever!😅
Jeg skal ha godt med arbeid hele dette semesteret og jeg kommer overhode ikke rekke å kjede meg ett eneste sekund, jeg som trodde jeg hadde fullstendig kontroll.🤭
Det første jeg gjor når jeg kom inn døra her hjemme var å rydde og vaske kjøkkenet og stuebordet, jeg vet nemlig at jeg skal ha hjemmeskole i hele morgen og kjenner meg såpass godt selv at jeg vet at husarbeid vil friste stort foran pc-skjermen.
I dag forebygger jeg!😂
Sebastian jobber overtid og jeg får noen timer for meg selv her, sullende i denne leiligheten våres ⭐️ Jeg må skrive ut eksamen og faktisk starte på den allerede denne helga, jeg må få oversikt slik at jeg holder nervene i sjakk og ta ett skritt av gangen.
Jeg har faktisk ikke så mye tid på meg som jeg først trodde og jeg kjenner at pulsen stiger og at det var akkurat det jeg trengte i livet akkurat nå. Litt spenning og det å leve på vippepunktet, det er da jeg virkelig trives!🤭❤️
Tanken på at jeg faktisk kan sove to timer ekstra i morgen tidlig gjør at jeg skal gjøre en liten innsats i heimen før jeg henter Sebastian på jobb, jeg klarer å gi litt når jeg vet at jeg kan ta igjen søvn i morgen.
God morgen venner og velkommen siste dag som student på jobben denne uka!❤️
I morgen tar jeg undervisningen hjemme og kjenner at det blir utfordrende og ikke springe rundt som en snurre sprett når man faktisk er på jobb, neste uke skal jeg ta igjen det tapte ved å sitte her på ett kontor og følge undervisning!❤️
I går delte jeg ett innlegg om min angst for operasjonsarret mitt og jeg kjenner at jeg ikke er like tøff som i starten av bloggkarrieren min, jeg kjenner at det er vanskeligere for meg å innrømme at jeg er redd for noe, at jeg på en måte forventer mer av meg selv en før. Før kunne jeg dele helt uten filter, nå er jeg mer reservert.❤️
Jeg går utfra at vi endrer oss med tiden, at man erfarer hva som er rett og feil for seg selv men jeg prøver å fortelle det jeg kan ifra min side, jeg prøver å begrense meg minst mulig innenfor rimelighetens grenser. 🤭
Nest siste dag i den første samlingsuka på den nye skolen og jeg kjenner at jeg er litt mettet og at det er bra at det snart er helg, det er ganske lenge siden jeg gledet meg så mye til og bare gjøre ingenting. Dere som har fulgt med vet hva skjerm og jeg betyr, kravling i beina og ett flyktig fokus som lett distraheres men jeg skal klare det.😬
Jeg har vel ikke måttet bevisst trene på selvdisiplin på en stund, den får kjørt seg akkurat nå!🤭❤️
Ha en nydelig start på torsdagen venner, så blogges vi ❤️
Ser ikke mye redd ut disse kvinnene, kanskje vi har endret oss?
Okey, i kveld har jeg gjort noe jeg ikke har gjort før. Noe som har skremt skitten utav meg og som jeg har vært veldig sensitiv for. Dette er noe jeg faktisk ikke har snakket åpent om fordi det har vært så vanskelig å forklare det, jeg forstår det faktisk ikke helt selv.❤️
Da jeg falt ned trappa her hjemme og knakk ryggen rett av ble hele opplevelsen ekstremt traumatisk. Jeg ble liggende i 3 døgn i ett smertehelvete før dem våget og operere meg og jeg husker at jeg sa til legen at om han ikke tok operasjonen så ville jeg kaste meg selv utav vinduet i åttende etasje, jeg orket ikke tanken på ett eneste sekund mer.💔
Det som har skjedd i ettertid av operasjoner og oppigjentrening helt ifra skrats er at jeg i ett år etter ulykken kunne spenne hele kroppen og få kramper om Sebastian så vidt var borti meg, jeg kunne ligge i sengen og spenne hele kroppen uten å ha kontrollen selv. Jeg forstod det ikke helt da men jeg innser jo at dette er ett traume for kroppen, at den er merket på ett vis og at kroppen reagerer når man er skadet ett sted.
Jeg oppdaget etter siste operasjon i fjor at mitt svakeste punkt faktisk er nettopp operasjoner for etter at jeg hadde operert så svimte jeg av når jeg tenkte på det. Jeg kunne sitte i senga og sykepleieren kunne si ordet operasjon eller sår og vips så svimte jeg rett og slett av. Dette såret mitt og nå arret har blitt noe jeg unngår for enhver pris…
Operasjonsår, arret etter dette traumet er faktisk ett arr jeg bare har sett ett par ganger på disse 4årene. Det høres sikkert rart ut men det er sant, jeg unngår det. Sebastian har tatt bilder av det ett par ganger men jeg klarer aldri å se på det i speilet, jeg som ellers er nysgjerrig på det meste og tåler både blod og stygge sår. 🤭
Jeg har heller aldri tatt på selve arret mitt, tanken har gjort meg uvel bare av å tenke på det men i kveld bestemte jeg meg for å gjøre akkurat dette jeg har vært så redd for.
Det føltes faktisk helt sykt, jeg mener! 😳helt vanvittig surrealistisk faktisk. Jeg vet egentlig ikke hva jeg har vært så redd for eller hva denne angsten grunner i men det er noe med disse tingene vi ikke ser, ute av syne ute av sinn?
Jeg tar meg selv fortsatt i å spenne kroppen når noen kommer nær ryggen min men på langt så voldsomt som den første tiden. Dere kan tenke dere å være nyoperert i ryggen for så og spenne hele kroppen i krampe uten å klare å stoppe det selv? Jeg unngår køer og at noen står bak meg og tar forhåndsregler fortsatt på tross av at det ikke lenger gjør så vondt.
Jeg tror at traumet vil sitte i kroppen i mange år fremover, for kroppen husker hva den har gått igjennom. Jeg tror også at å faktisk klare å ta på arret og akseptere hva som har skjedd kan starte bearbeidingsprosessen og at jeg smått om sen kan legge bak meg denne ulykka som både truet med å ta livet mitt men som også ga meg livet i gave.❤️
Kanskje jeg bare er klar for å gå videre og legge bak meg akkurat det kapittelet i livet, ved å ta på min egen rygg og faktisk ta innover meg hvor alvorlig dette var kan jeg på ett vis gå videre.
Ett lite hverdagsøyeblikk ifra meg i kveld, takk for at dere lytter til alle disse merkelige tankene mine.🌹
Onsdagene her i heimen er ganske så brutale dette året, med både jobb og etterverngruppe.😬🤭
Når man først har komt hjem, spesielt etter i dag! 🤭 når jeg har sittet hele dagen på skjerm! 😬 men hva gjør man vel ikke for de tingene man tror på? ❤️ det hadde vært meget fristende og bare bli sittende fast i sofaen når man først har fått rumpa nedpå.😂
Dagens undervisning handlet om Recovery og jo mer jeg lærte om denne teorien jo mer bevisst ble jeg at jeg faktisk har drevet med recovery selv igjennom fire år nå! og at mesteparten av arbeidet mitt faktisk grunner i denne teorien om ett helhetlig menneske som har ulike behov og grunnlag.
Den første eksamen vi har fått utlevert virker overkommelig også så jeg føler at jeg har god kontroll på akkurat denne skolestarten, jeg forventet at panikken ville ta meg og at jeg ville få hetta men jeg tror faktisk at det vil gå bra.🤭
Jeg tror det blir viktig å jobbe jevnt og trutt og at det viktigste er å lese pensum før hver undervisning, at man da klarer å knytte det man leser til det man blir vist.
I morgen venter nok en full skoledag på arbeidsplassen og plutselig går uka mot slutten, allerede!😳
I helga må vi feire bragden til Sebastian! vi feirer for lite og slike store ting MÅ bare settes ekstra stas på.❤️
Dette har vært en fin men lang dag! 🤭 Gleder meg til dagen er over så jeg kan koble helt av etter 14 timer med noe å gjøre hele tiden. 😅❤️
I går kveld var det ekstra stas og få mannen min hjem igjen da han offisielt ble gjeldsfri! 😁 kredittverdig! Jeg husker når jeg først møtte han og hvor mye dette tynget, hvordan denne sure gjelden dro han ned.
Jeg sang «Gratulerer med dagen» sangen for på en slik stor dag må det til!
Hvert eneste år nå i fire år har vi satt oss skyhøye mål og nådd dem, noen har tatt litt lenger tid men vi har alltid jobbet sammen og klart det vi har satt oss for fore. Mål vi ikke trodde ville være mulig har blitt mulig ❤️
Nå gjør jeg meg klar for og ta fatt på skoledagen på arbeidsplassen 😁 det er fortsatt rart å sitte på jobb og jeg har aldri blitt så trøtt på dagvakt som i går foran skjermen, men så lenge man har bestemt seg for noe så går alt om man ønsker det nok. 😁
Jeg kommer til og sveve høyt på Sebastian sine vegner en stund fremover, jeg unner han absolutt alt godt her i verden og jeg går utfra at det er det kjærleik gjør med en! at man unner dem alt som finnes av positive ting her i verden.
Ha en magisk start på onsdagen venner, takk for den enorme støtten dere gir oss! det er HELT vanvittig!
