Dagen i dag er vemodig og rar, det er rart og tenke på at det er hele 15år siden jeg fødte mitt andre barn og mitt minste, minstegutten er hele 15år i dag og den er fylt med både sorg og glede!

Når det kommer til min eldste har jeg ikke denne dårlige samvittigheten fordi hun fikk tross alt en fin og god tid sammen med meg, jeg hadde ikke problemene som jeg fikk da minsten kom inni verden våres. Jeg er så glad og takknemlig for at jeg fikk to av dem! jeg er så glad for at dem alltid har hatt hverandre når situasjonen skulle bli som den ble.

I dag er det 15år siden jeg lå på fødeavdelingen med verdens nydeligste gutt i armene, jeg husker at jeg snek meg ut om natta og stjal gutten inni senga mi, vi samsov ifra første stund til pleierne sin store irritasjon. Familien ble komplett med denne lille gutten

Alt jeg gjør nå gjør jeg for dem, jeg kjemper hver eneste dag for og vise endringen jeg har gjort.

Gratulerer så mye med dagen din, jeg elsker deg

Etter så mange år uten å få delta på slike store dager burde jeg blitt vant med det, men mammahjertet knuses hver eneste gang og det er like brutalt og fælt. Det eneste jeg fokuserer på nå er at jeg snart skal på samvær og få noen timer sammen med dem igjen, ofte er det faktisk det eneste som holder meg gående, disse korte men viktige samværene. 

Jeg kan gjøre opp for meg og gjøre ting godt igjen på mange punkter i livet, men det finnes en ting jeg aldri kan endre og det er at jeg ikke har fått se barna mine vokse opp slik jeg skulle. Planen var aldri og falle for rusen og ødelegge familien min, det er det eneste jeg angrer på i livet. 

Det er vondt i dag men jeg skal klare meg igjennom dette også, jeg har tatt noen valg i livet og endret kurs, for dem.

Lyst og følge oss videre?

Liker du denne bloggen?

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share