Jeg og min kjære har kommet så langt i forholdet våres at det romantiske vi gjør sammen for tiden er å rydde leiligheten her! Så i dag har vi vasket og ryddet og styra på her, og vi har laga hærlig kveldsmat sammen <3 konstruktiv romantikk kaller jeg det, og det funker som bare det for oss her hjemme. Jeg har ikke vært i form den siste tiden, og i dag har jeg ikke en gang hatt power til å mase på mamma om å kjøre bil en gang, og det sier det meste! For jeg sitter helst i bilen 24/7! Men det hjelper på humøret og få gjort noe her hjemme og faktisk prestere noe annet enn å sitte i denne sofaen og se tv, og jeg har min kjære her sammen med meg, noe som bedrer forholdene kraftig. Jeg ville nok ikke klart dette uten han, så er han evig takknemlig <3
Vi har funnet ut at vi må bli bedre på å spise hjemme og bruke den maten vi har, for nå er alle fryserene fulle i mat fordi vi bare spiser på farten og brødmat, så vi må ha en oppstramming på oss selv og bruke opp alt som har hopet seg opp her, og samtidig spare penger på å kjøpe mat. Etter vi fikk bilen er vi på butikken hver eneste dag og flere ganger ofte, uten at vi tenker over det, og jeg liker å se noe igjen av pengene mine, og tenker matutgiftene kan reduseres masse. Jeg har min byrde i Red bull, og skal prøve å kutte ned forbruket der også. Ikke det at vi har dårlig råd eller noe, men mat å drikke er ikke verdt å bruke så mye penger på, når vi ikke ser noe igjen av pengene 🙂
Dagen i dag har egentlig vært veldig fin og det har vært ett deilig avbrekk for det dårlige humøret og tankekjøret som har overtatt hele dagene mine ellers 🙂 å ta en dag av gangen har fått en ny betydning for meg, og nå forstår jeg hva dem mener med dette ordtaket, for man tar virkelig en dag av gangen når man har det som værst, og hver eneste dag er en prestasjon i seg selv. Det er godt å trøste seg med at det vil gå over, og bli lettere 🙂 det er iallfall det de mer erfarne sier, og håper det stemmer. Jeg tenker jeg er sterk enn så lenge, og klarer meg egentlig bedre enn jeg hadde trodd. Så lenge jeg husker hvorfor jeg sluttet, så klarer jeg å holde meg på avstand ifra sprekk når det er som værst. Jeg har ikke vært i nærheten av å faktisk sprekke ennå, men tankene har jo flydd rundt i hodet og det har vært veldig vanskelig å holde seg. Jeg holder liksom pusten på det værste og håper på å havne på rett kurs igjen, og jeg eiger jo ikke erfaring med dette, så jeg føler meg av og til som ett dårlig menneske av mine egne tanker, jeg føler jeg burde være sterk nok til å ikke ha tanker om å gi opp alt, og at jeg føler jeg svikter på en måte når troen og fokuset mitt blir svakt.
Fremover må jeg fokusere mer på de positive tingene jeg har i livet mitt, og på å beskytte meg selv for alle disse ytre påvirkningene som kan pushe grensene mine. Jeg har så mange å støtte meg på, og må bli flinkere til å bruke dem så ting ikke får vokse seg store. Av og til trenger man hjelp, og det er ingen skam i å ta den imot, jeg har erfart så mange ganger at min metode om å holde kjeft om alt ikke funker for meg, det har ikke ført til noe godt i livet mitt, og nå velger jeg en annen vei og bruker andre teknikker for å bli friskere og friskere. Jeg er den viktigste personen i mitt liv, og jeg må sette min helse og hode først. Om jeg ikke har det bra får jeg ikke gjort de tingene jeg ønsker for andre heller, og det må bli viktig for meg å ta vare på meg selv, selvom det føles veldig rart :).
Jeg ser frem til denne uka her, og spesielt til i morgen og gruppe <3 
0 kommentarer
