Overskriften kan sette sinnet i kok og skape opptøyer uten sidestykke men jeg satser på at dere tar en spøk, også når det kommer til herren, og på slike kvelder så tenker jeg litt ekstra på arbeidet jeg gjør for samfunnet rundt meg. Vi bruker som regel lørdagskveldene våres på dette, og det har blitt en tradisjon nå når jeg har kubbet ølboksen og satser på en sunnere livsstil. Selvom jeg satser på en sunnere livsstil, så prøver jeg til tider og drepe andre med bakevarer, og jeg får skylden for vektoppgangen til visse jeg deler ut til. Jeg akter ikke å ta skylden for det hele, men det føles godt å gjøre det lille ekstra for andre på lørdagskveldene, når man offisielt skal kose seg litt ekstra! Kunne det blitt bedre?

Jeg har ikke begrep om hvor mye jeg har hatt i bilen min, av klær, matvarer, produkter og møbler, ja jeg har hatt det meste, og bilen har vært mitt redskap i dette aktive arbeidet for å bedre andres situasjon, mens jeg også hjelper meg selv. Jeg har ofte fylt bilen til randen med saker, og kjørt rundt og oppsøkt dem jeg vet kan få nytten av tingene, og jeg har bare blitt møtt med takknemlighet og varme <3 dette er noe jeg ønsker å drive med også i fremtiden, og jeg hadde ikke kunnet gjort dette uten bakeren på Bryggja, og all støtten jeg har fått økonomisk igjennom spleiser og innsamlinger! Jeg er overveldet over støtten. 

Jeg tenker at vi alle kan være Jesus på våres måter, og å yte det lille ekstra for våres medmennesker er jo en del av denne pakka. For meg selv så nytter det, og jeg får så mye igjen av å suse rundt døgnet rundt! Jeg kaller bilen min en rusbil, uten rus, og jeg er så forelsket i bilen at det er på grenser til vanvidd, jeg tror jeg kunne giftet meg med den, om det hadde vært lov 🙂

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Vi har iallefall hatt en kjempefin kveld sammen, på tur til Eid og kjøring rundtomkring med mat og støtte 🙂 det er slik vi liker å leve livet våres, det er dette som driver meg egentlig, ikke disse store tingene, men disse små øyeblikkene som jeg er så heldig og få lov og oppleve. Jeg har kommet langt, men glemmer aldri dem som står igjen, og jeg vet hvor jeg kommer ifra 🙂 det tror jeg er det viktigste i denne jobben jeg har foran meg, det er mange ting å ta tak i, så mange problemstillinger og ta stilling til, og så ufattelig mye bare ett menneske kan gjøre noe med! Om du tror du ikke kan utgjøre en forskjell, så skal du prøve å være i ett rom med en mygg! Slik føler jeg det.