HELE mitt liv har jeg skydd disse kontorene, jeg skulle klare meg selv og er sta som få. Ikke pokker om jeg skulle til en hjernekrymper og holdningene mine til systemet har i bunn og grunn bare gått utover meg selv.

Jeg sier ikke at samtlige i Norges land har store problemer dem brenner inne med men jeg tror psykologer er undervurderte og overvurderte på en og samme tid. Det er som om dette mennesket skal fikse deg og på mirakuløst vis fjerne alle problemer, det er som om dem har en gave og kan kurere alt som føles galt psykisk, sannheten er vell at dem bare er mennesker vi kan snakke med, lufte tanker og få innspill som kan endre tankegangen våres. Det er ingen hokus pokus og hvem hadde vel ikke hatt godt av å ha noen og snakke med under pandemien som stod helt utenfor og som du slipper og forholde deg til på privaten?

For meg handler det ikke om og bli kurert for det skal noe til 😂 det handler rett og slett om å ha noen som ikke kjenner meg privat, en som ikke tar parti eller tar opp det jeg snakker om her hjemme. Det handler om og få sortert rotet slik at jeg kan fokusere på og bygge opp livet mitt, bli kvitt noen byrder og prestere bedre med og være meg.

Psykologen har vært vesentlig i denne prosessen med og lære meg selv og kjenne som edru, han har også hjulpet meg med traumene som ødela alt for meg iløpet av bare noen sekunder. Jeg har ikke hatt panikkangst siden jeg startet med dette og føler meg så sterk at jeg våger og nå konfrontere disse tingene som skremmer dritten utav meg.

Jeg kjenner meg stolt over å ha kommet til ett punkt der jeg stolt sier at jeg bruker psykolog for og mestre livet mitt, bli sterkere og å bli en bedre utgave av meg selv ❤️