Dagen derpå

Gårsdagen var en stor fiasko og det skremmer meg å tenke på at dagene fremover vil bli slik, alle bakdelene ved rusmiddelet jeg brukte før er bivirkningene på medisinene jeg går på og sannelig vet jeg hvor mange slike dager jeg takler. 😳 Kroppen og hodet er ikke vant med angst lenger, jeg kjenner det fysisk liksom, da jeg hadde angst hele tiden ble man på merkelig vis vant med det og lærte seg og leve med det, men jeg har ikke hatt angst siden jeg sluttet og ruse meg i desember 2019.

 

 


Jeg klarte og komme meg igjennom gårsdagen og fikk gjort det jeg skulle, men egentlig hadde jeg bare lyst og bure meg inne i leiligheten og slippe og face verden, en del av det som gir ekle minner ifra fortiden, jeg er liksom ikke ett slikt menneske lenger og det jeg elsker mest i verden er mennesker, jeg har levd ett langt liv med sterk sosial angst og har akkurat klart og kvitte meg med det, for alt i verden ønsker jeg meg ikke det livet lenger.❤️

Det er ny dag og nye muligheter, jeg håper så inderlig at denne blir bedre. Jeg håper også at jeg får snakket med noen om disse bivirkningene og at det er en løsning for meg, ellers vet jeg ikke om jeg våger og fortsette dette prosjektet.

Med dette vil jeg ønske dere en finfin torsdag kjære lesere, jeg vil anbefale dere og besøke kjerringtanker sin blogg: HER

Hun treffer ofte spikeren på hodet og er ikke redd for og si hva hun mener, jeg liker rett og slett bloggen hennes ❤️

 

 

 

 

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

4 kommentarer

Siste innlegg