Vi har lekt turister i Bergen by! 😍 og her blir vi til mandag da ferden går videre til svigermor og gjengen våres der.❤️
Å få slippe seg løs her i byen, bare gå rundt og suge inn energien som er her og være sammen med min bestevenn og partner in crime gjør godt for kropp og sjel!😁
I morgen er planen å besøke alle disse stedene som er ett must når man er i sentrum! Fløyen og Akvariet venter og jeg bare gleder meg til og bare sove og våkne her og vite at jeg faktisk kan slippe opp taket og slappe av.❤️
En ekte pause har dette blitt og jeg er så vanvittig glad for at vi bare kasta oss rundt i dag og reiste av sted.
Idet jeg slengte koffertene inni bilen og la fotbladet på gasspedalen kjente jeg langt inni sjela og hjertet mitt at jeg hadde tatt riktig avgjørelse. ❤️
Du vet når hele kroppen signaliserer at du gjør det rette for deg selv? Når skuldrene som har vært høye så lenge du kan huske bare løsner litt og du på ekte klarer å føle en viss glede igjen?
Vi har aldri pakka sakene våres så fort EVER! Som i dag 🤭 og jeg tror neppe at vi har klart å få med oss alt vi trenger 🤭 En eneste setning til min kjære satte i gang ett virvar og vi endevendte hele leiligheten iløpet av noen minutter!
Mange vil nok si at dette er en flukt og jeg kan høre leksa i bakgrunnen om å ta med seg nissen på lasset men jeg ser på dette som å verne om sin egen psykiske helse og faktisk beskytte seg selv.
Lite visste jeg at den som blir ilagt besøks og kontaktforbud faktisk må godta dette for og få det. Det gir enda mer makt til den som terroriserer andre mennesker, det lar offeret faktisk måtte vente enda lenger og det blir nok ett maktspill som man faktisk burde få sluppet.💔
Igjen må jeg tilpasse livet mitt, igjen må jeg tenke meg om hvor jeg går og igjen må jeg bare vente på at noe skal skje og det føles ut som det er det som må til. At han faktisk skader meg eller gjør noe så alvorlig, men da er det kanskje for seint.
Ja, lufta gikk litt utav ballongen i går men jeg klarte å fullføre de planer som lå der.
Foto Dagrun Reiakvam Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten deg ❤️
I dag er en ny dag og jeg har veldig lyst å bare reise bort, gårsdagen viste meg at jeg sikkert aldri vil få fred og at dette mennesket føler seg over både politi og annen instans, når man går rett ifra politikontoret og oppsøker offeret og lager en scene midt i gata så viser det meg at det ikke finnes noen grenser og at man er i stand til og gjøre hva som helst for og trykke andre ned.
Jeg trenger en pause ifra alt her hjemme og håper på at vi i dag kan pakke og bare forlate åstedet, tenke på oss selv og få ting på avstand.
Denne dagen her startet tregt og jeg ble sittende og glo på den store tven på veggen i mange timer men når jeg først kasta meg rundt gikk det fort i svingene!😳
Nå har jeg altså tømt klesskapet for klær jeg ikke bruker og har klart å fylt opp hele 3 sekker med klær noen andre kan dra nytte av, jeg elsker at dette tilbudet finnes!❤️
Før i “gamle dager” gikk slike klær bare rett i bosset og det er langt enklere å gi slipp på klærne sine når man vet at noen andre faktisk kan bruke dem.😁
Jeg er riktig fornøgd med dagens innsats i heimen og gleder meg så vanvittig mye til Sebastian kommer hjem!❤️ jeg har nemlig fått melding om at han i dag etter halv fire faktisk tar sommerferie!😁 noe vi har ventet på lenge da det har vært usikkerhet rundt om han også måtte jobbe neste uke.
I helga er det en stor festival her og artistlisten er lang!
Jeg er ikke helt der ennå at jeg tenker at en slik festival er noe for meg, jeg har liksom ingen plass på en slik lenger føler jeg. Før ville jeg blitt angrepet av en fryktelig FOMO men nå tenker jeg bare at det finnes 10000 andre ting jeg heller har lyst å bruke helgen til en massevis av mennesker i festivalstemning rundt meg.
Jeg har komt langt i denne personlige prosessen min.❤️
Nå skal jeg fortsette og sulle her i heimen min, det er så vanvittig deilig å ha litt tid til og bare gjøre ingenting som jeg må eller noen krever.
Himmel! 😍
Når man har mye å tenke på og ting står litt på så er det herlig og bare drukne seg litt i slike enkle praktiske ting, man må holde avstand til de tungene tankene ellers drar dem deg bare ned.
Når jeg ikke får gjort noe med det andre kaoset i livet føles det godt å faktisk klare å ordne i noe kaos. Om dere skjønner ❤️
God morgen bloggen og velkommen første dag i ferien!❤️
Jeg måtte virkelig jobbe for og klare å ligge og dra meg til klokka bikket 08.00 i dag, kroppen og underbevisstheten jobber på spreng og alt av reaksjoner går på refleks. Nå blir det rart å ta av denne klokka og la dagene flyte, jeg som er så glad i rutiner og struktur.🤭
I går delte jeg at besøksforbudet jeg har hatt imot ett menneske opphører på onsdag og jeg har fortsatt ikke fått noen melding om hva som skjer videre, det dreper meg innvendig å vite at jeg må ta denne runden hver 6 måned og tanken får meg nesten til og bare gi opp.💔
Jeg har investert i kamera som skal settes opp før onsdag og det høres sikkert helt sykt ut. Men det er reelt, dette mennesket har styrt meg i så mange år og jeg aner ikke hva dette mennesket er i stand til og gjøre.
Jeg er helt avhengig av dette forbudet imot å oppsøke meg for og føle meg trygg og idet jeg skriver denne setningen innser jeg hvor vanvittig syk situasjonen er, jeg kunne ønske jeg kunne dele hele historien med dere. Skadene er store og vil aldri forsvinne, jeg er merket for livet på grunn av handlinger som har blitt gjort.
I går tenkte jeg at jeg faktisk ikke kan sitte her og vente på at dette forbudet opphører, jeg tenker ikke å bruke de første dagene av ferien min til og være redd og engstelig. Så før onsdag så reiser vi bort til jeg har fått beskjed om forlengelse av dette forbudet.
Jeg har også tatt mine forhåndsregler, så om noe skjer med meg så vet man hvem som står bak. Det er alvorlig og jeg hadde aldri trodd at jeg ville sitte i en slik situasjon.
Jeg har brukt flere år med terapi for og gjøre meg klar til denne kampen og det føles vanvittig urettferdig at det er jeg som må gjøre alle disse tingene, ta alle disse forhåndsreglene for og beskytte meg selv.
Jeg trodde vi bodde i ett fritt land.💔
Nå skal jeg ta fatt på denne “førstedageniferien” med begge armer, prøve å få svar og nyte det deilige været ute.
Og der sprakk denne hektiske men behagelige bobla mi med ett smell!😬
Jeg har vært livredd for akkurat dette så lenge nå og har faktisk tenkt på det i hele dag, konstant.
Det er vanskelig og forklare uten å fortelle om hva som har skjedd i forkant og livet mitt har vært mer påkjennende en jeg har våget og fortelle om.💔
Jeg ønsker ikke å utlevere noen på denne bloggen men jeg må få fortelle om mine følelser oppi alt og skal prøve uten å blottlegge noen andre.❤️
Jeg har ikke snakket med pappa på mange uker nå, etter en stor konfrontasjon imellom han og noen andre endte det opp med at han måtte flytte.💔
På litt dramatisk vis skjedde det hele og jeg har ikke våget og føle på akkurat dette før nå, jeg har levd i denne bobla mi der jeg har måttet holde det hele og fulle fokus for og klare å komme innpå denne skolen, for og klare å jobbe massevis av ekstravakter, for og i det hele tatt klare å takle hverdagen har jeg måttet holde alt dette på avstand.❤️
Jeg har også ett besøksforbud som går ut på onsdag og jeg har fortsatt ikke fått noe svar på om jeg får dette videre, det stresser meg men på grunn av bobla mi har jeg klart og ikke stresse meg opp over disse tingene, før nå.
Nå tror jeg at denne ekstra tiden jeg vil få, også vil føre til at jeg for første gang på veldig lenge faktisk skal føle på det hele. Jeg er livredd for hva som skjer når jeg først tar alt innover meg.
Jeg står litt i midten her føler jeg… Jeg vet at om jeg blir svak og faller for fristelsen og faktisk ta telefonen vil jeg bli dratt inni andres problemer og konfliker, det strider imot alt jeg står for og unngå ett menneske som søker meg.
Det knuser meg og avvise min egen pappa.💔
Livet har vært en karusell i flere uker der jeg har holdt ett knallhardt fokus på disse tingene som er så viktig for meg, skoleplassen og jobben som erfaringskonsulent.
Jeg har stengt ute alt det private kaoset og har følt at jeg har fått en pause når jeg har jobbet, nå er bobla sprekt og det høylytt og brått og jeg aner ikke hvordan den neste tiden blir.💔
For første gang på veldig mange uker skrur jeg meg selv av og jeg er livredd for tankene og følelsene som vil komme.
Jeg aner virkelig ikke hva som vil komme opp og mest av alt trenger jeg bare at folk er tålmodige med meg, Sebastian vil få en viktig jobb i ukene fremover og jeg håper han er klar for oppgaven.❤️
Det har skjedd mye i livet mitt som jeg overhode ikke kan dele på en offentlig blogg, denne bloggen har blitt en portal for meg og en måte å få ut ting men når jeg står i situasjoner jeg på ingen måte kan dele om, så kjenner jeg at det blir vanskelig.
Jeg finner ikke ordene uten at jeg føler at jeg forteller noen andres historie, noe jeg ikke under noen omstendigheter ønsker å gjøre. Jeg skal prøve å finne ordene og fortelle dere om mine følelser i situasjonene uten å utlevere andre men akkurat nå trengte jeg bare å lufte meg litt her til dere.
Dere er verdens beste lesere
Jeg har lagt meg godt til rette i sofaen og tenker å bli her til Sebastian kommer hjem.
Han jobber overtid også i dag men akkurat nå føltes det litt godt å være her aleine, for en stund.
Takk for at dere er tålmodige med meg og at dere lar meg fortelle dere i mitt eget tempo, det har ikke vært helt enkelt og være meg den siste tiden, men dere har gjort det langt mer enkelt å være meg.❤️
Jeg vet ikke helt men jeg våknet med en vanvittig merkelig følelse i dag! Litt delt, litt glad og litt trist over at dette er siste planlagte vakt før ferie. Jeg aner ikke hva livet handler om når jeg ikke jobber lenger 😳
I dag ble bloggingen lagt bort til fordel for arbeid og plikter! jeg fikk lagt ut massevis av bilder ifra en flott “fjelltur” på Sandane og trivselskogen dem har skapt der inne. Denne turen er en opplevelse i seg selv!❤️ man oppdager nye ting hvor en man ser og det gjør turen ikke fullt så tung som det hadde vært uten. Selv jeg med min dårlige kondis og knekte å rygg klarte til slutt nå målet🤭
I kveld har vi etterverngruppe og hver eneste gang jeg jobber på dagtid holder jeg på å glemme hele gruppa 😳😬 en fadese for en gruppeleder men hjernen har ikke helt koblet den nye turnusen på tross av at det snart har gått ett halvt år. Nå har jeg alarm på mobilen de onsdagene jeg jobber, just in case!😂
Etter klokka 15.15 i morgen går jeg ut i ferie! i hele dag har jeg tenkt på hvor mye jeg gruer meg til denne deilige bobla mi sprekker, jeg aner ikke hvordan jeg denne gangen reagerer på SÅ mye fritid og det kan gå mange veier.🤭
Enten blir jeg vanvittig avslappa ellers blir jeg rastløs og starter søken på nye prosjekter.😅
Jeg må nesten fortelle dere at jeg nå har søkt om politiattest til utdanningen jeg skal ta, og det er første gang jeg har søkt om en slik uten å ha denne klumpen i magen. Denne gangen vet jeg at uventa ting ikke dukker opp og det er første gang jeg har trykt på send uten at disse ubehagelige tankene har dukka opp!🤭 Fremgang!😁
På tross av at jeg gruer meg litt til at jobb-bobla mi skal sprekke så skal jeg ærlig innrømme at jeg gleder meg litt til og offisielt ta sommerferie for første gang på mange mange år! ❤️ det skal bli deilig å kunne fokusere på andre ting for noen uker og faktisk lade skikkelig opp til ett hardkjør av ett år som venter meg!😁
Ha en deilig start på onsdagskvelden kjære venner❤️
