Bare innom hjemme en tur etter jobb for og spise mat før jeg suser videre til etterverngruppe i kveld, jeg er ikke vant med å ha så mye som skjer på onsdager 
Før hadde jeg jo bare denne gruppa men dette året skal jeg også jobbe på onsdager og det hele blir en spennende utfordring! 
I bilen på vei hjem i dag reflekterte jeg litt over hvor hektisk hverdagen min faktisk har blitt og hvor endret alt er og hvor fort det har gått ifra ingenting til alt! 
Det er bare noen år siden jeg ikke orket å leve lenger, der jeg hadde store problemer bare med å komme meg ned trappa hos det jeg trodde var vennen min for så å skjelvende åpne en boks med turborg etter å ha sovet hele dagen.
Jeg visste det ikke da men blodplatene mine var så lave at om jeg hadde begynt å blø innvendig så hadde det vært over og ut! jeg trodde jeg bare var fyllesyk, som alltid.
Jeg overså alle tegnene som var ganske så tydelige lenge, jeg visste ikke da at jeg svevde mellom liv og død. Alt var mørkt den gangen og det fantes ingen tro på at jeg faktisk kunne mestre noe som helst i verden, jeg hadde gitt opp.. På ekte.
Jeg vet hvordan det er når det er helt fullstendig svart rundt deg, når du faktisk ikke orker tanken på og måtte leve en eneste dag til. Jeg vet hvordan det er når man ikke lenger har respekt for seg selv og ikke bryr seg om noe her i verden. Når man faktisk blir fysisk uvel av å se seg selv i speilet, når utsiden speiler hvordan du har det inni deg og det eneste du føler til deg selv er hat, ekte hat. Jeg trodde helt oppriktig det var over den gangen, at jeg endelig hadde komt så langt ned at jeg ville få slippe.
Lite visste jeg at noen år senere ville jeg sitte i min nye Rav 4 på vei hjem ifra jobben som erfaringskonsulent på en ruspost og skulle videre for og lede etterverngruppe i det fine lokalet våres. Lite visste jeg at jeg en dag kunne skape håp for andre, at jeg kunne bli noe, at alt bare satt i mitt eget hode, at rusen bare hadde fått meg til å tro på noe som ikke var sant.
Alle vi mennesker har en mening her på kloden, det er ingen individ som er skapt tilfeldig og uten grunn, hele målet med livet vårt er å finne denne meningen og gjøre noe med den.
Da jeg ble rusfri fant jeg min.
Å ha ett valg over hvordan jeg ønsker å ha det, å selv nå ha kontrollen, at jeg kan våkne i min egen seng og vite hvor jeg er. At jeg ikke lenger setter meg selv i situasjoner der jeg våkner til at noen driver på med meg når jeg sover, at jeg har funnet kjærlighet til meg selv slik at jeg nå ikke aksepterer å bli behandlet dårlig lenger, at jeg har makten over mitt eget liv og kan sette grenser for meg selv føles helt surrealistisk for ett menneske som har levd i hele 18år i rusen.
At jeg BLIR respektert! som det mennesket jeg er i dag og ikke blir sett på som det mennesket jeg var før! det er MEKTIG for meg.
Alle disse tankene bare kom til meg i bilen, alle disse refleksjonene. Er det rart at jeg må ha en plattform og dele alt dette? 
når så mange tanker kommer svevende av en time aleine i bilen med masse god musikk? det er godt å ha ett sted å plassere alt dette og kanskje det sitter noen der ute og trenger og høre disse ordene akkurat nå? hvem vet?
Lyst og følge oss videre?
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
jeg har vært tufs en stund og når man i tillegg har underskudd på søvn så kan det bli ganske så slitsomt etterhvert.
