Etter noen netter med minimalt med søvn klarte jeg tilslutt å sovne i natt på sofaen, det var riktig deilig å endelig få noen timer sammenhengende søvn så jeg har riktig troa på denne søndagen!😁
På tirsdag blir jeg 35år! 😳 jeg husker faktisk ikke sist jeg feira bursdagen min eller sist dette var noe jeg såg frem til.
Jeg har blitt sittende aleine mange av disse og om jeg har feira den så har jeg iallefall ikke vært edru slik at jeg har husket den dagen etter, i år tenker jeg å bryte denne trenden, i år tenker jeg å gjøre noe positivt!❤️ jeg tenker å skape meg erfaring med at bursdager kan være noe bra!
Jeg ble riktig glad i går når meldingen tikket inn, jeg ble spurt om å hjelpe til på “Pass it on” som er samler inn gaver og mat til barnefamilier til jul. Klart jeg vil det! for en fin måte å bruke bursdagen sin!❤️
I år har jeg lagt ansvaret i armene på dem rundt meg, jeg har aldri planlagt og organisert min egen bursdag før, jeg har helst ønsket å bare la den gli forbi uten noe styr 😂 Jeg tenker ikke å planlegge og styre for min egen bursdag, bare det å invitere andre inn for å feire meg selv? …. det bare stritter imot hos meg altså. 😂
Nei jeg tror at dagen blir bra i år hvor en den ender med å se ut, nå får jeg gjøre dette jeg ånder for igjennom frivillig arbeid og kanskje jeg får kake og besøk?😁 hvem vet! Nå kjører jeg igang søndagen! ❤️den inneholder transportering av julegaver, juleselskap hos tante og kanskje bingo i kveld om jeg er heldig! jeg håper formen holder seg bra!🤞
Som mesteparten av resten av Norge kjenner vi på utryggheten rundt det økonomiske i år!😕
Vi har begge faste jobber og vi tjener godt og vet hvor priviligerte vi er som faktisk har det begge to.🫶
Vi har ikke dårlig råd og har både ett varmt hus og mat i kjøleskapet og har i tillegg en sparekonto som vi klarer å spare unna hver måned men i kveld har jeg satt ned foten for slike beløp som bare blir trekt ifra kontoen uten at vi en gang tenker over det.🙄
Slike småting som vi ikke tenker over men som koster oss mye igjennom ett år, penger jeg mye heller bruker på ting jeg har lyst til å gjøre eller ihvertfall noe som viser igjen.
Jeg har regnet på det og bare apper som vi egentlig ikke bruker koster oss over 7000 kroner i året 😳trening som vi virkelig prøver å få til men aldri får en flyt i koster oss 12000kr i året.🙄
Det er mye for spesielt meg som trener ofte på jobb og som har en varierende helse som gjør at jeg er der ofte ikke i lengre perioder.
Treningen kommer vi ikke til å kutte ut men vi skal finne utav om det finnes noen billigere løsninger på det og mange av appene blir fjernet som bare sluker penger uten å bli brukt. Jeg anbefaler alle å gå igjennom disse tingene, for tilsammen på ett år blir det en del!
Jeg har ikke fått meg Autopass til ferjer fordi jeg rett og slett ikke har hatt 3000kr på en gang å betale. I kveld har vi fikset oss dette som gir oss 40-50% rabatt hver gang vi tar ferje, noe vi gjør en del her på Vestlandet.
Løsningen vi har benyttet oss av til nå er dyrere en jeg har tenkt og jeg har rett og slett ikke hatt muligheten. Det blir svindyrt i lengden å betale full pris i tillegg til fakturagebyrer osvosvosv.😳
Dette vil lette litt på trykket i år 2023!👍
I kveld har jeg oppdaget hvor mye vi egentlig bare kaster ut vinduet og nå når strømmen er svindyr her vi bor og vi har kjøpt oss ny bil som vi skal begynne å betale på neste år så kjenner jeg at bare ved disse grepene så føles ting litt lettere.❤️
Jeg slutta å røyke for 413 dager siden og har spart 49650kr. Da må man trekke bort at jeg snuser, som dog er billigere men sikkert like ille helsemessig. 🙄
Vi har slutta med rusen som sikkert har spart oss flere hundre tusen på disse rusfrie årene.😂
Men jammen santen kan vi bli flinkere til å tenke over hva vi bruker penger på!👍😬
Vi drikker mye sukkerfri brus, det koster penger og tennene våres.
Bensinen kan jeg ikke gjøre stort mer med, jeg har skaffet meg hybrid og er avhengig av bilen for å tjene inn penger og vi har kutta ut koseturer bare for å kjøre.
Maten, ja hva med den dyre maten?😬 yeees! 😳 jeg sjekker absolutt alle priser når jeg handler nå for og ikke få meg ett slag i kassa som jeg ved flere anledninger har fått. Man skal ikke kjøpe mye før tusenlappene flyr og etter ett par smeller har jeg slutta å handle når jeg er sulten, jeg rydder kjøleskapet oftere og sørger for at maten vi har faktisk blir spist.
Nå høres jeg ut som en helgen her, som gjør alt det rette men det er jo årsaken til at dette innlegget ble til, at jeg faktisk innser at jeg kaster bort pengene jeg jobber hardt for på tull. Grep må tas i heimen og vi begge må bli flinkere til å være bevisst.
Jeg har før vært tynget ned i ekkel gjeld og klarte å betale ned og bli kvitt det etter mange år med følelsen av å aldri klare å fikse den økonomiske katastrofen jeg hadde laga meg. Jeg har lært av skade og har faktisk forstått meningen i at mine penger skal vise igjen i noe.❤️
Det har også ført til at jeg får heeeelt pækern om jeg får ett inkasso-varsel 😳 skriver opp alle regninger hver eneste måned og har en sparekonto i bakhånd når uhellet er ute. Når man har vært ute en vinternatt før så ønsker man helst ikke det igjen. 😂
En skikkelig oppvask har skjedd her i stua 😁 en økonomisk en! 😁 jeg vet at mange sliter SÅ vanvittig mye mer en det vi gjør så jeg kjenner at jeg tenker ekstra på dere når jeg skriver dette innlegget ❤️ Ikke alle er så heldige at dem har steder å spare inn penger på, mange vil slite med strømprisene, matprisene og alle disse økonomiske belastningene samfunnet blir utsatt for nå.💔
Dette innlegget er ikke skrevet for å støte noen eller belære noen!❤️ men for å vise at ting man ikke tenker over kan bli dyrt. Vi alle må stålsette oss nå, sette oss ned og gå igjennom disse postene på budsjettet og vurdere hva som skal prioriteres og hva som egentlig er unødvendig.
Ha en magisk lørdagskveld kjære venner ❤️ vi fortsetter og kutte strømmen som går ut med penger i intet! 😁
Jeg mååååå jo bare pirke litt når det kommer frem saker som nesten slår meg i bakken!😬 om små barn som får I-phone i EN av lukene i julekalenderen sin, jeg klarer overhode ikke å sette meg inni en slik tankegang og jeg tror at uansett hvor rik jeg hadde vært så hadde gode holdninger og verdier blitt videreført og slike gaver ville nok aldri vært en del av kalenderen, ikke en gang en del av julegava. 🙄
Jeg bor på samme stedet som ene av dette foreldreparet er ifra, jeg kjenner at jeg skammer meg litt men nå blir vel jeg hetset for det tilbake. Dette MÅ bare være ett pr-stunt, jeg nekter å tro noe annet. Jeg klarte å holde munn helt til nå om dette og jeg er riktig stolt over det! 😄
I dag har vi kjøpt inn resten av julegavene og jeg har sittet på gulvet og pakket flittig inn! ❤️ i fjor gikk jeg inn for å pynte gavene noe voldsomt og det ble faktisk veldig pent men innholdet var billige ting gitt ifra hjertet.❤️
I år setter ryggen stopper for å gå all in når det kommer til pynting, men jeg er sikker på at samtlige vil pakke opp disse og tenke litt på oss før dem raser videre til neste pakke. Det er jo det jula handler om! denne tanken vi sender til den som har tatt seg tid til å gå og leite etter gave til akkurat oss, pakke den inn pent og skrive navnene våres på den og IKKE minst å transportere den til oss. All denne jobben for å gi akkurat oss en gave.
❤️
Mine gavemottakere er mottakere jeg vet vil sette pris på en gave som er gitt med omtanke, en liten oppmerksomhet på juleaften, jeg vet at mine ikke ser på prisen eller hvilke merker tingene kommer ifra, heldigvis er jeg ikke stinn i penger med mennesker som forventer at jeg legger flere tusen kroner i en gave! takk å lov for det!😄
Det er nok press i samfunnet våres! barna våres blir påvirket av dette! jeg har selv barn som ønsker seg ting til flere tusen kroner men aldri i verden om jeg gir dem det, det har jeg faktisk ikke muligheten til og jeg kjenner at samvittigheten gnager når jeg ser reklamer for “Årets julegave” som er svindyre ting jeg faktisk ikke hadde kjøpt OM jeg hadde penger til det heller.🤯
Dem får spare seg opp, dem får lære seg verdien av pengene og sette pris på det dem får! herregud er det rart vi er det landet i verden som spiser antidepressiva som sukkertøy? er det rart at folk sliter med selvbildet? er det rart det blir krig i verden når alt handler om fasade og perfeksjonisme?
Om tre dager blir jeg 35år og jeg blir faktisk sint om jeg får dyre gaver, gaver jeg vet den som gir faktisk ikke har råd til. For meg betyr ikke gaver det slag, det er tanken bak den.
I dag har jeg vært og handlet bursdagsgave til meg selv ifra pappaen min, i år fikk jeg 1000kr fordi jeg har halvrund dag.❤️
Jeg kjøpte meg disse tingene som jeg uansett har planlagt å kjøpe, jeg kjøpte meg sminke jeg vet at jeg uansett ville måtte bruke penger på, jeg fikk 3 for 2!
Jeg kjøpte meg en julepysj på 30% fordi planen er å bruke den her hjemme i hele desember og jeg kjøpte meg en t-shorte som jeg har leita etter i ett helt år! 😁 ja jeg hadde faktisk blitt rasende om min far kom med en ny I-phone i gave, jeg hadde faktisk ikke en gang våget og fortelle det til en sjel!
Da jeg startet denne blogg-reisa det har blitt lå jeg her i leiligheten med knekt rygg og en blodsykdom som var i ferd med og ta livet mitt, jeg var akkurat komt igjen ifra sykehuset og der hadde jeg tilbringt hele jula og nyttårsaften, jeg hadde min kjære mann ved min side igjennom det hele så jeg var aldri ensom.❤️
Jeg lå her og følte meg som ett skadedyr, som ett utskudd og en som aldri hadde en sjanse. Jeg hadde ingen sjanse for å klare å komme inni ett samfunn igjen, jeg ville aldri bli akseptert og ingen ville tro på at jeg var klar for en endring, at jeg på ekte ønsket og endre livet mitt og bli en del av ett “vanlig” eller “normalt” samfunn.❤️
Jeg følte at jeg hadde noe jeg ønsket å få ut, jeg hadde en historie om hvordan jeg lot rusen ta kontrollen, hvordan jeg hadde latt misbruket gå så langt at jeg faktisk hadde vært villig til å dø for det og for meg enda verre å la mitt misbruk ta ifra meg evnen til å gå igjen.❤️
For første gang i mitt liv ønsket jeg å fortelle min side av saken, med mine egne ord.
Det ble denne bloggen du nå leser. Det første jeg delte var om hvordan jeg hadde falt ned den teite trappa her hjemme og hvordan jeg knakk ryggen rett av, hvordan jeg oppdaget at jeg hadde en alvorlig blodsykdom som var iferd med og ta livet mitt. Denne blodsykdommen som ble oppdaget fordi jeg falt ned den trappa.
Her er mitt andre innlegg på denne bloggen og det er rart å se tilbake på hvor endret jeg har blitt, jeg har utviklet meg både som menneske men også som blogger. Hehe..
Jeg følte ett så stort behov for og tømme meg, for første gang ønsket jeg å ta med fremmede mennesker inni en dag i livet mitt som endret det hele. Alt i min natur stritter imot å være åpen og ærlig, alt i livet mitt har lært meg at alt jeg sier blir brukt imot meg, alt jeg har lært er å holde ting for meg selv og aldri ta med noen inn.❤️
Den gangen skjedde det noe inni meg, idet jeg postet innlegget følte jeg at jeg var ferdig mentalt med historien om ryggen, det var som om hele den opplevelsen og alle traumene ble sortert ut og plassert for seg selv. Etter dette har dette blitt en stor bunke med opplevelser og traumer som jeg har blitt ferdig med, idet jeg har postet det og fått det ut her så kan jeg gå videre.
Det er noe rart med det og jeg klarer ikke å forklare det med ord men det har blitt min terapi.
Jeg er helt sikker på at tankene jeg hadde den dagen da jeg postet det første innlegget stemmer, at jeg aldri hadde klart å fått aksept på den lille plassen jeg bor, at jeg aldri hadde klart å gått med hevet hode om jeg ikke hadde stått frem, at jeg aldri hadde klart å tatt noen inn, verken psykologen min eller mine nærmeste om jeg ikke hadde funnet frem til denne bloggen og fått denne første opplevelsen med å være fullstendig åpen og ærlig for første gang.❤️
Jeg har blitt ferdig med så mange ting igjennom å dele tankene og følelsene mine, jeg har skritt for skritt gått igjennom den ene traumen etter den andre imens bokstaveligtalt alle kan gå inn og lese det, rått og råte, helt ifra sjela mi. Det er med mine egne ord og det er min historie, det er ikke lenger en historie noen andre har skrevet og fortalt videre, det er min.❤️
Jeg har lært så vanvittig mye om meg selv og det viktigste av alt for meg er at barna mine faktisk kan lese hvert eneste ord om dem ønsker det, jeg kunne ønsket at mine foreldre hadde våget og skrevet ned alt slik som jeg har gjort, jeg kunne ønske at jeg fikk svarene jeg trengte for og hele disse sårene jeg har i sjelen.
Jeg kunne ønsket at min barndom og feilene som skjedde der ble forklart så godt som jeg har forklart hvordan jeg sviktet som mor, hvordan jeg ikke klarte oppgaven fordi rusen ble mitt alt.
Jeg kommer alltid til å tro at åpenheten og ærligheten har reddet livet mitt, at det har hjulpet meg tilbake til samfunnet, at det har gjort det enklere for meg på alle måter og ikke minst så vet jeg at denne bloggen har endret noe for noen der ute og at mange finner håp i å lese det jeg deler.
Det er det eneste jeg ønsket å oppnå med dette, jeg er ikke ute etter oppmerksomhet selv om det er gøy når mange er innom, jeg er ikke ute etter sympati eller å sjokkere med alle disse vanvittige tingene jeg har opplevd, jeg ønsker bare å skrive min egen historie fordi jeg er så lei av at folk prøver å skrive den for meg, igjennom rykter, igjennom 18år med å være ett kjent fjes i miljøet, igjennom å ha gjort mye dumt men ikke halvparten av det som sies og igjennom å se på meg som ett skadedyr på gata.💔
Hele årsaken med at jeg bare fortsatte er fordi følelsen var fersk, følelsen av de stygge blikkene, følelsen av å stå utenfor, følelsen av å gå på nav-kontoret og føle at man ber på sine knær til penger til mat, følelsen av å ikke ha noe som helst, ingen mening i livet, ingen håp eller noen som tror på en, følelsene var ferske og det ble viktig for meg å formidle dem.❤️
Da det hele startet og hverdagen handlet om å bekjempe denne blodsykdommen.
Jeg tenkte at om bare ett menneske vil se på en rusavhengig med andre øyner så har jeg gjort noe riktig. ❤️ Det tror jeg oppriktig at jeg har klart, det vises i meldingene jeg får ifra dere at en sniktitt inni hvordan dette her fungerer har økt forståelsen for hva rusmisbruk egentlig handler om. Det er helt vanlig, det foregår overalt og det er bare tilfeldigheter som har gjort at akkurat alkohol og amfetamin ble tingen for meg, det kunne likegodt vært fjellturer, trening, sex eller spill, det handler om akkurat det samme.
Nå skal jeg ta meg en varm kopp kaffe og nyte utsikten her, jeg skulle jo ta vare på meg selv og bare gjøre ting jeg har lyst til denne helga. Etter en natt uten søvn ble jeg sjåfør på tvang rett ifra senga og ut å skrape bil så jeg syns litt synd på meg selv akkurat nå…. 😂Livet kan ikke planlegges! nå går jeg tilbake til å gjøre bare det jeg har lyst til selv! vi starter dagen på nytt. 😂 God morgen venner!
Jeg driver jo på og skriver foredrag på foredrag i det uendelige!😁
I foredragene går jeg jo i dybden på ulike ting som har skjedd i livet mitt og hver eneste gang jeg starter på ett nytt eller skal holde ett foredrag så dukker det opp nye ting, ting som underbevisstheten har spart meg for.
Det er nesten så noen passer på slik at det ikke skal bli for mye, at jeg bare får litt og litt etterhvert som det passer seg og jeg er istand til og ta det imot.❤️
I går kjente jeg en overveldende tristhet, jeg tenkte igjennom episoder ifra barndommen der hjertet mitt ble knust på barns vis. Når pappaen min var sjømann og var borte i 6 måneder av gangen, ett halvt år er vanvittig lenge når man er liten!
Jeg husker telefonene han tok hjem, ifra bølgan blå, uten å være full.
Jeg husker lovnadene om hva vi skulle gjøre når han endelig kom hjem, jeg husker at han sa at han savnet meg og gledet seg så til å se meg igjen, jeg husker savnet som bare ett barn kan savne pappaen sin. Den interessen han hadde for hva som skjedde der hjemme, den nyskjerrigheten på meg! det at han brydde seg om å ringe meg kontinuerlig og når han lovde å ringe så holdt han det! ❤️
Grunnen til at jeg våger meg innpå den perioden i livet mitt er fordi jeg vet hvor min egen grense går og har ett ønske om å finne utav hvor denne tvilen til mennesker ligger, hvor gikk det galt og når slutta jeg å stole på andre mennesker.
Jeg husker når pappaen min kom hjem! jeg talte ned dager, timer, minutter! ÅÅÅ… for en GLEDE! 😁det prikket i magen og jeg klarte ikke å sitte stille men pappa kom aldri hjem. Jeg husker at jeg satt i trappa der og husker at mamma vasket huset og sang sangen med tekst – Når papen kjem heim.
Denne forventningen som bare ett barn kan føle på og den knusende følelsen når jeg måtte ta ringerunden rundt for å finne han igjen. Pappaen min kom aldri hjem til meg, han kom hjem til alkoholen.
Jeg tror jeg bare var 4-5 år og kunne nummeret til taxi og pubben utenat. Febrilsk på leiting etter pappa.
Skuffelsen når jeg til slutt fikk tak i han og den følelsen idet jeg innser at han er full.
Jeg har den dag i dag en radar, en radar jeg helst kunne ønske jeg ikke hadde, jeg hører om pappa har drukket en slurk av en øl idet han sier hei, på tross av mange år uten alkohol, på tross av at han ikke har rørt ved rusen på mange år kan jeg høre det.💔
Som en antenne ifra helvetet, en antenne jeg ikke unner noen å ha fordi det sier noe om meg som barn av en alkoholiker, ingen skal eller bør ha den men så mange der ute vet akkurat hva jeg snakker om. Vi kan høre det på måten ett glass blir plassert på bordet, vi hører det på ytterdøra eller hostingen som endrer seg idet våres kjære har tatt en slurk av en ølboks.
Barna mine hadde sentrale roller i bryllupet vårt i år. Det stolteste øyeblikket i mitt liv! alle samlet under ett og samme tak.
Jeg har ett håp her i livet, at mine barn ikke skal ha slike antenner, at dem ble fjernet ifra situasjonen før disse fikk utvikle seg. Veldig mange blir provoserte over at jeg sier at jeg er glad mine barn slapp den barndommen jeg selv hadde, men jeg mener det av hele mitt hjerte.
Jeg har vokst opp på den brutale måten, jeg har hatt rus rundt øra siden den dagen jeg ble til, jeg har det i genene mine, jeg har fått det inn igjennom miljø ifra start, jeg kjenner alle sidene ved å være barn av en rusavhengig, det er jeg glad mine barn slapp.❤️
Alt i fortiden har jeg klart å håndtert for meg selv, jeg har på ett vis klart å tilgi mest fordi jeg ble en rusavhengig selv men jeg kommer nok aldri til å glemme.
Jeg kommer alltid til å føle meg sviktet av de menneskene som skulle være mine beskyttere, jeg kommer alltid til å undre meg over hvordan livet kunne blitt om jeg ble fjernet som barn men nå føler jeg at jeg får svarene i mine egne barn.
Dem har fått den barndommen, ungdomstiden og blir voksne mennesker som kanskje kan stole på mennesker rundt seg og klare å se det gode i folk uten å alltid ha denne mistilliten i bakhodet, dem vil kanskje slippe å få fysiske reaksjoner av høye lyder, slippe dette dårlige utgangspunktet som jeg fikk. Denne konstante usikkerheten.
Jeg er glad barna mine slapp å se meg på mitt svakeste, at dem slipper disse arrene som man må leve med resten av livet.
Jeg føler at med min egen barndom friskt i minnet ønsket jeg å vise mine barn den største kjærligheten jeg kunne gi dem, nemlig å sette dem foran meg selv og mine følelser, vise klart å tydelig at når dem ble plassert i fosterhjem så stod jeg 100% bak. At jeg hver eneste gang var på samvær ikke tok med meg problemene jeg stod i hjemme og såg dem, ønsket å snakke om dem, være med dem på disse hverdagslige tingene jeg gikk glipp av.
Den verste dagen i mitt liv var når første samvær etter at dem ble tvangsplassert bort.💔
Når både jentungen min og guttungen skrek av full hals etter meg, når jeg måtte sette meg ned og forklare og betrygge dem om at dem hadde det fint der, at jeg var okay, at jeg ville klare meg.
Jeg kunne brutt sammen og grått hysterisk, jeg kunne sagt hva jeg mente. Jeg kunne sagt at jeg ikke lenger såg ett liv uten dem, at jeg hadde lyst å gi opp, at jeg trengte å få dem hjem, at dem aldri måtte knytte seg til disse nye foreldrene sine og at om dem kalte dem mamma og pappa ville hjerte mitt knuses for alltid men jeg måtte ta ett valg.
Å sette mine barn foran meg selv er det viktigste og riktigste valget jeg har tatt i mitt liv.
Jeg valgte å gjøre det motsatte av det jeg opplevde i min barndom, jeg ønsket aldri at mine barn skulle se meg eller oppleve meg ruset, jeg holdt det løftet og det kan faktisk ingen ta ifra meg.❤️
Jeg har brutt en sirkel som har gått i generasjoner på genreasjoner bakover, bortplassering av barn, alkoholmisbruk, en familieforbannelse som har blitt brutt, jeg nekter å ta det med meg videre. Det slutter med meg, den er opphevet og jeg skal sørge for at mine vet alt dem ønsker å vite.
Det eneste jeg er stolt over er at jeg har pleid kontakten med mine barn, jeg har fortalt dem hvor høyt jeg elsker dem ved hver eneste anledning jeg har hatt og jeg har prøvd ifra start å være så ærlig som jeg har kunnet vært på deres nivå.
Livet mitt var over idet dem ble tatt ifra meg, men heller mitt liv en dems. Og nå 14år etter går det bra, det har tatt tid og sorgen vil alltid være der for alt vi ikke fikk, nå har vi livet foran oss. Jeg våger ikke å tenke på hvordan det ville blitt om dem ble her hos meg.💔
Hele rettsaken var en fadese av en sak, det ble presentert så mange løgner og det er det eneste jeg kjenner tristhet for i dag.
Jeg tror denne historien trengst å dele, det er ofte de vonde innleggene jeg føler er de viktigste å dele.
Dette kommer ifra helt inni sjela og det vondeste å dele er det som handler om pappas alkoholisme, om barna mine og den mørkeste mest skamfulle perioden av mitt liv, en mor skal ikke falle for rusen. 💔
Hvilken glede det er å sette seg ned etter en lang dag på jobb og blogge til dere! 😁 tenk å være så heldig og ha sin helt egen portal der man kan tømme hodet og hjertet sitt!❤️
Jeg er typen som alltid har en plan når helga kommer, det skjer nesten aldri at jeg ikke har en nøyaktig plan for hva som skal gjøres iløpet av helgen og forventningene til meg selv er skyhøye!😳
Jeg pleier å ha en liste over ting som må gjøres og jeg blir riktig skuffet når søndagen er over og ting gjenstår på denne, det er på grensen til å være usunt og jeg er veldig klar over det selv.😕
En slik liste har jeg denne helgen også og den er ekstra lang siden jeg har vært syk og ute av stand til og gjøre ting men i bilen på veien hjem spurte jeg meg selv hva jeg egentlig innerst inne har lyst til denne helgen, hva jeg kjenner at jeg egentlig virkelig har lyst å få utav den og hjertet mitt var fullstendig ærlig og oppriktig på at jeg bare har lyst å kose meg ilag med mannen min, jeg har egentlig ikke lyst å drives etter denne lista mi som jeg aldri kommer til å klare å fullføre uansett hvor fort jeg springer, jeg har lyst å komme meg ut og oppleve snøen, lukte skogen og bare være til.❤️
Så nå er spørsmålet egentlig om jeg skal lytte til hjertet mitt som var så klar og tydelig i talen sin eller hodet som på tvangsmessig sett helst ser at jeg skal prestere?
Har kjøpt meg to nye bøker! jeg har gått tom her hjemme for lesestoff og tenker å få starta på en av dem i kveld når jeg skal legge meg. En ting som har blitt viktig for meg.
Jeg kjenner at jeg ikke føler noe behov for og prestere noe denne helga, jeg kjenner at jeg er helt utslitt av meg selv og tankene mine om at jeg aldri kommer til å være god nok uansett. Da ønsker jeg heller å være sammen med “mennesket mitt” som syns jeg er god nok alltid, uansett.
Mannen min❤️
Etter ukesvis med bivirkninger av medisiner og etter mange nedturer når disse medisinene har vært feil for meg, etter å hatt covid i hus for første gang siden pandemien startet og etter å ha kjempet meg igjennom dagene på tross av alt dette så kjenner jeg at jeg ser frem imot en helg der jeg ikke skal forvente det slag av meg selv, disse tvangstankene får bare være, hus får være hus, så lenge vi er lykkelige og kan slappe av så har jeg fått alle drømmer oppfylt! ❤️
Det er bra vakkert ute nå, men en får ikke fine bilder ut vinduet.
Dette ble ett lengre innlegg en jeg tenkte det skulle bli men helt ærlig så er ingen av innleggene på denne bloggen planlagt på noe vis, det kommer naturlig når jeg setter meg ned som nå og tømmer tankene mine til dere ❤️ dere betyr noe helt spesielt for meg, så takk for at jeg får være meg her ❤️
Ha en helg uten forventninger til dere selv ❤️ og ta alt dere får gjort som en bonus! vi stresser oss ihjel igjennom livet, det er alltid noe vi skulle fått gjort men alt i alt og på slutten av alt er det en eneste ting som betyr noe, det er menneskene du tilbringer livet med og alle opplevelsene du har fått. ❤️
Vi kjører igang helga uten å ha særlig forventninger til hva som skal gjøres. Vi kaster lista og tar det som det kommer.
På vei hjem i går kjente jeg noe bygge seg opp i hodet som jeg aldri har kjent før. Det kom som kastet på meg og jeg satt og lurte på om jeg holdt på å få hjerneblødning 😳jeg har aldri vært særlig plaget med hodepine men jeg har sett mamma når hun tidligere var plaget med migrene og siden Paracet og Ibux fungerte etter en times tid avslo jeg tanken på blødninger i hodet men det sier litt om hvor intenst det var en stund.
Det jeg har hørt om migrene stemmer med «anfallet» jeg fikk i går og det er virkelig noe jeg aldri ønsker å oppleve igjen. Jeg tenker på alle dem som lever med dette på daglig basis, jeg kjenner bare hvor redd jeg er etter en liten anelse om hvordan det må være 😳
Heldigvis! Takk og lov ga det seg etter en times tid på sofaen, jeg var meget forsiktig når jeg måtte reise meg igjen og gikk på tå og hev for å ikke få det tilbake.
Jeg har hørt at man ikke kan sammenligne migrene med hodepine, det fikk jeg smertelig erfare i går! Man klarer ikke å tenke på noe som helst annet og man vet ikke om man må spy eller ringe til 113. Nå krysser jeg bare fingrene for at det aldri skjer igjen 🤞 jeg kjenner at jeg er en smule lei av alle kroppslige problemer og har fått nok for en stund 😂
Så det var mitt møte med en illsint «frøken migrene»! Jeg lite lyst å møte henne igjen 😂
Den tiden på året ❤️ hjemmestrikka votter må til 🫶
FOR en dag dette har vært og herrelighet så deilig å komme igang igjen!😁 bare gjøre disse tingene jeg pleier og få denne rytmen i dagen som blir borte med det samme man blir sengeliggende og syk, ingenting gir mer takt og mening en å ha en jobb og gå til og når man i tillegg elsker det man driver med går dagene som mykt smør på skiva!🫢❤️
I dag har jeg fått prøve meg skikkelig på glatta med den nye bilen min, jeg har jo hatt ett ganske så sært forhold til den gamle og vi har blitt som to bestevenner, partners in crime og ja you name it!😂
Det som er med oss mennesker og bil er jo dette forholdet vi skaper til den, man kjenner hverandre og er trygge på hverandre, og med gamlebilen kjente jeg alle dens signaler og varsler, jeg kunne forutse hvordan bilen ville reagere og nå plutselig rett før vinteren satte inn så bytta jeg bil.😳
Når man har hatt en bil over tid så gjør ikke bilen uforutsette ting, man ser det komme og kan gjøre noe med det før det skjer, det kan jeg ikke lenger….
Nå finnes jeg ikke trygg på denne bilen som er dobbelt størrelse av den jeg hadde, der jeg ikke vet hvordan bilen reagerer og jeg har ikke rukket og blitt kjent med den. Jeg kjenner meg overhode ikke trygg på hvordan den oppfører seg når den sklir eller hvordan jeg får den innpå rett kurs igjen når den først skeier ut, ja dere forstår hva jeg mener.🙄
Jeg innser at jeg har kjøpt bil på feil tidspunkt på året, at det vil ta lang tid før jeg blir sikker og jeg må se for meg en lang vinter med høy puls på vei til og fra jobb.😂
Det er ikke bare bare å skifte ut bestevennen sin i en ny, man må bygge relasjonen og tilliten tar tid å bygge opp, det er ikke gjort på en håndvending!
Jeg kom meg både til og fra jobb med skuldrene helt opptil haka, det er såpeglatt her på Vestlandet.
Nå er jeg helt ferdig!😳 på vei hjem kom tidenes mest intense skallebank og det var en mare og måtte stoppe på butikken, nå skal jeg bare pleie hodet mitt og få i meg varmen og vente på mannen min som jobber overtid i dag.
Det blir ikke gjort den døyt av meg i kveld! Det er en ting som er heeelt sikkert! Altialt! En fin dag som det er fint snart er over 🫢🫶
Herrefred så godt det er! ❤️ å komme igang med hverdagen igjen ❤️ ha noe å gå til og faktisk føle seg nyttig! Jeg er så vanvittig heldig som har fått på plass aktiviteter og jobb som holder meg gående og som gir meg masse impulser til å utvikle meg i hverdagen! ⭐️ jeg vet hvor priviligert jeg er!
I dag tidlig satt jeg med verdens beste følelse i kroppen og såg på at mannen skrapa bil og gleda meg til jobb 😂 god fordeling 😂 men han fikk mye skryt! ❤️
I kveld mine damer og herrer har denne frøkena vært ute og kjent en liten ørliten smak av normalitet! 😳vi har vært og åpnet lokalet for etterverngruppe og har vært og fått handlet inn massevis av julegaver, Herrelighet! så deilig å komme seg ut!😁🫢
Bare det å se andre mennesker, kjøre på isglatte veier og gå i snøen var noe som ble satt ekstra pris på i dag så nå gleder jeg meg bare om mulig enda mer til i morgen når hverdagen faktisk starter for alvor❤️
Mennesker som meg har ikke godt av å være fanget inne over tid, det har blitt riktig klart og tydelig for meg at jeg trives best når jeg er fri til og gjøre som jeg vil 😂
Nå skal jeg proppe i meg skumnisser imens jeg pakker inn julegaver til disse menneskene som vi er så glad i ❤️ dette ble en langt bedre kveld en jeg hadde sett for meg ❤️
