Da jeg startet denne blogg-reisa det har blitt lå jeg her i leiligheten med knekt rygg og en blodsykdom som var i ferd med og ta livet mitt, jeg var akkurat komt igjen ifra sykehuset og der hadde jeg tilbringt hele jula og nyttårsaften, jeg hadde min kjære mann ved min side igjennom det hele så jeg var aldri ensom.❤️
Jeg lå her og følte meg som ett skadedyr, som ett utskudd og en som aldri hadde en sjanse. Jeg hadde ingen sjanse for å klare å komme inni ett samfunn igjen, jeg ville aldri bli akseptert og ingen ville tro på at jeg var klar for en endring, at jeg på ekte ønsket og endre livet mitt og bli en del av ett “vanlig” eller “normalt” samfunn.❤️
Jeg følte at jeg hadde noe jeg ønsket å få ut, jeg hadde en historie om hvordan jeg lot rusen ta kontrollen, hvordan jeg hadde latt misbruket gå så langt at jeg faktisk hadde vært villig til å dø for det og for meg enda verre å la mitt misbruk ta ifra meg evnen til å gå igjen.❤️
For første gang i mitt liv ønsket jeg å fortelle min side av saken, med mine egne ord.
Det ble denne bloggen du nå leser. Det første jeg delte var om hvordan jeg hadde falt ned den teite trappa her hjemme og hvordan jeg knakk ryggen rett av, hvordan jeg oppdaget at jeg hadde en alvorlig blodsykdom som var iferd med og ta livet mitt. Denne blodsykdommen som ble oppdaget fordi jeg falt ned den trappa.
Her er mitt andre innlegg på denne bloggen og det er rart å se tilbake på hvor endret jeg har blitt, jeg har utviklet meg både som menneske men også som blogger. Hehe..
https://monicavederhus.blogg.no/jeg-brakk-ryggen-og-trodde-jeg-skulle-bl-36897608.html
Jeg følte ett så stort behov for og tømme meg, for første gang ønsket jeg å ta med fremmede mennesker inni en dag i livet mitt som endret det hele. Alt i min natur stritter imot å være åpen og ærlig, alt i livet mitt har lært meg at alt jeg sier blir brukt imot meg, alt jeg har lært er å holde ting for meg selv og aldri ta med noen inn.❤️
Den gangen skjedde det noe inni meg, idet jeg postet innlegget følte jeg at jeg var ferdig mentalt med historien om ryggen, det var som om hele den opplevelsen og alle traumene ble sortert ut og plassert for seg selv. Etter dette har dette blitt en stor bunke med opplevelser og traumer som jeg har blitt ferdig med, idet jeg har postet det og fått det ut her så kan jeg gå videre.
Det er noe rart med det og jeg klarer ikke å forklare det med ord men det har blitt min terapi.
Jeg er helt sikker på at tankene jeg hadde den dagen da jeg postet det første innlegget stemmer, at jeg aldri hadde klart å fått aksept på den lille plassen jeg bor, at jeg aldri hadde klart å gått med hevet hode om jeg ikke hadde stått frem, at jeg aldri hadde klart å tatt noen inn, verken psykologen min eller mine nærmeste om jeg ikke hadde funnet frem til denne bloggen og fått denne første opplevelsen med å være fullstendig åpen og ærlig for første gang.❤️
Jeg har blitt ferdig med så mange ting igjennom å dele tankene og følelsene mine, jeg har skritt for skritt gått igjennom den ene traumen etter den andre imens bokstaveligtalt alle kan gå inn og lese det, rått og råte, helt ifra sjela mi. Det er med mine egne ord og det er min historie, det er ikke lenger en historie noen andre har skrevet og fortalt videre, det er min.❤️
Jeg har lært så vanvittig mye om meg selv og det viktigste av alt for meg er at barna mine faktisk kan lese hvert eneste ord om dem ønsker det, jeg kunne ønsket at mine foreldre hadde våget og skrevet ned alt slik som jeg har gjort, jeg kunne ønske at jeg fikk svarene jeg trengte for og hele disse sårene jeg har i sjelen.
Jeg kunne ønsket at min barndom og feilene som skjedde der ble forklart så godt som jeg har forklart hvordan jeg sviktet som mor, hvordan jeg ikke klarte oppgaven fordi rusen ble mitt alt.
Jeg kommer alltid til å tro at åpenheten og ærligheten har reddet livet mitt, at det har hjulpet meg tilbake til samfunnet, at det har gjort det enklere for meg på alle måter og ikke minst så vet jeg at denne bloggen har endret noe for noen der ute og at mange finner håp i å lese det jeg deler.
Det er det eneste jeg ønsket å oppnå med dette, jeg er ikke ute etter oppmerksomhet selv om det er gøy når mange er innom, jeg er ikke ute etter sympati eller å sjokkere med alle disse vanvittige tingene jeg har opplevd, jeg ønsker bare å skrive min egen historie fordi jeg er så lei av at folk prøver å skrive den for meg, igjennom rykter, igjennom 18år med å være ett kjent fjes i miljøet, igjennom å ha gjort mye dumt men ikke halvparten av det som sies og igjennom å se på meg som ett skadedyr på gata.💔
Hele årsaken med at jeg bare fortsatte er fordi følelsen var fersk, følelsen av de stygge blikkene, følelsen av å stå utenfor, følelsen av å gå på nav-kontoret og føle at man ber på sine knær til penger til mat, følelsen av å ikke ha noe som helst, ingen mening i livet, ingen håp eller noen som tror på en, følelsene var ferske og det ble viktig for meg å formidle dem.❤️
Jeg tenkte at om bare ett menneske vil se på en rusavhengig med andre øyner så har jeg gjort noe riktig. ❤️ Det tror jeg oppriktig at jeg har klart, det vises i meldingene jeg får ifra dere at en sniktitt inni hvordan dette her fungerer har økt forståelsen for hva rusmisbruk egentlig handler om. Det er helt vanlig, det foregår overalt og det er bare tilfeldigheter som har gjort at akkurat alkohol og amfetamin ble tingen for meg, det kunne likegodt vært fjellturer, trening, sex eller spill, det handler om akkurat det samme.
Nå skal jeg ta meg en varm kopp kaffe og nyte utsikten her, jeg skulle jo ta vare på meg selv og bare gjøre ting jeg har lyst til denne helga. Etter en natt uten søvn ble jeg sjåfør på tvang rett ifra senga og ut å skrape bil så jeg syns litt synd på meg selv akkurat nå…. 😂Livet kan ikke planlegges! nå går jeg tilbake til å gjøre bare det jeg har lyst til selv! vi starter dagen på nytt. 😂 God morgen venner!
Lyst og følge oss videre?
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Du er en så flott og tøff dame❤️
Sterkere en de aller fleste 💪
Jeg misunner motet ditt!!
Du fortjener bare det aller beste og jeg bøyer meg i støvet for deg🥰
Nyt resten av helgen med din mann🕯🙏🏼💖
Klem
Tusen takk Fay ❤️