Etter min lille Aha-opplevelse tidligere i dag begynte jeg og tenke over hvor kommunikasjonen svikter innimellom.
Nå skal en ting være sagt, vi krangler aldri!
Det gikk faktisk over ett år ifra vi ble sammen til første gang vi krangla skikkelig og jeg fant rett og slett ikke en eneste ting og krangle med mannen min om. Da måtte jeg bokstaveligtalt lete!
Jeg har aldri vært sammen med noen jeg går ilag med så godt som Sebastian og jeg har funnet ut at vi rett og slett mangler kompetanse i å krangle! 
Vi har ikke lært det siden vi aldri gjør det og kanskje det hadde vært en forløsende ting og få inni livet? Da tenker jeg ikke på store krangler der man virkelig ryker i tottene på hverandre men skikkelige diskusjoner?
Nå bare går vi begge og har det dritt helt til den ene sprekker og får en meltdown som min i går.
Kanskje vi kan lære oss og diskutere og faktisk få ting ut før det smeller?
Jeg tror vi har mye å lære ennå, vi har tross alt ikke vært gift ett år en gang. Vi har massevis å lære og har disse grunnleggende tingene på plass! 
Vi skyr drama som pesten all over, ja jeg mener at vi virkelig springer når slikt oppstår men noen ganger kan litt drama faktisk gi løsningene man trenger.
Dagen i dag etter mitt lille møte med meg selv i døra i dag tidlig har fått meg til og tenke i andre baner, jeg har på en måte sett saken ifra alle kanter og fått ett overblikk. Noen ganger gir det positive utslag, å møte seg selv i døra 
Veldig mye lettere til sinns i dag!
Lyst og følge oss videre?
Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen meld dere inn og følg oss videre Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share