Innlegget https://monicavederhus.blogg.no/hvem-faen-tror-du-at-du-er.html
var ikke ment om meg selv, det må jeg bare presisere 🙂 jeg har faktisk bare møtt forståelse og aksept siden jeg åpnet denne bloggen og delte historien min, jeg har følt lite på fordømmelse for fortiden min og heller følt at menneskene rundt meg i samfunnet har vært med og heie meg frem. Innlegget jeg skrev tidligere i dag kom av at jeg nok en gang fikk servert en historie ifra ett menneske som virkelig prøver og komme seg utav rushelvetet men kjenner på fordømmelse når han prøver og gjøre ting for og bedre livet sitt. Denne saken er desverre ikke enestående, jeg hører om slike ting hver eneste dag og føler jeg nå må få sagt noe om dette og sette slikt i søkelyset, det er faktisk fullstendig umulig og klare og kutte rusen om samfunnet rundt ikke er klar til og ta oss imot, vi trenger dere for og klare og komme oss tilbake, men også for og lære disse spillereglene som er i samfunnet, jeg skal love dere at dette ikke er enkelt når man har stått på sidelinjen over mange mange år og bare har hatt miljøet og enkle regler og følge. 
Jeg blir oppriktig lei meg og oppgitt når jeg ser dårlige holdninger der ute og at andre blir sett ned på, jeg har selv levd dette livet og har vært en del av det så lenge at jeg ikke klarer og gå ifra det uten og gjøre noe med det. Jeg kunne kuttet rusen og alle som var der, men det har jeg rett og slett ikke hjerte til <3 jeg ser at mange nå prøver og komme seg ut, men da kreves det at også samfunnet er klar til og ta dem imot, på alle måter. Vi trenger noen ting som gjør dette livet verdt og leve, vi trenger noen som tror på oss og våres evner for aldri har jeg møtt smartere og flinkere folk enn i rusmiljøet, jeg ønsker at alle disse kreftene og evnene blir brukt konstruktivt for og gi noe til samfunnet og på samme tid bygge opp disse menneskene som ønsker seg utav rusen, jeg kunne så sårt ønsket at jeg kunne klart og fått noe til. 
Bare det og gi noen ett smil på gata, jeg husker selv hvordan det var når mennesker gikk på den andre siden av veien for og slippe og møte meg, jeg husker hvordan disse blikkene av forrakt skadet sjelen min og gjor slik at jeg ble livredd for og gå ut og møte verden, ingen kunne gi meg mer angst enn “vanlige” mennesker på gata, jeg følte meg så mislykket i forhold til alle andre, neste gang oppfordrer jeg alle til og møte andre med ett smil og en vennlig tone, det skal så lite til!
Hjertet mitt brenner for disse menneskene, som har sett lyset jeg en gang såg, disse som har ett sterkt ønske i magen om å klare og skape seg ett normalt liv igjen etter mange år i rusen, jeg stiller med alt jeg har! gjør du?
Neste gang du hører ett rykte så utfordrer jeg deg til og tenke deg godt om, kan det du hører føre til noe godt? er det nyttig og spre det videre? er det i det hele tatt sant? om du går igjennom alle disse så er jeg helt sikker på at du velger og bare tie og holde det for deg selv.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
