Til dere som mobbet meg i 9år. Takk for at dere gjor meg sterk. del gjerne og spre dette.

Jeg har vært redd for og skrive dette innlegget, jeg er redd for og bli oppfattet som en som prøver og fraskrive seg ansvar for egne handlinger eller bortforklare. Jeg vil være helt tydelig på dette, dette har ingenting med det og gjøre og den eneste som er ansvarlig for min rus og mine handlinger er meg selv. 

Jeg har sverget under ed og servere dere åpenhet og ærlighet i denne bloggen, men de siste dagene har vært vanskelige. Jeg vet av erfaring at sinte og bitre mennesker ikke blir lyttet til eller tatt på alvor og ønsker nødig og bli en av dem, jeg vet at bitterhet aldri fører med seg noe godt men det er vanskelig og ikke bli sint når jeg leser mine egne barnevernspapirer. Jeg har prøvd og holde det inne, holdt det for meg selv men som alltid blir jeg den skadelidende av og gjøre det. Det eneste som fungerer for meg er åpenhet og ærlighet, det har hele livet vist meg.

På min barneskole ble mobbing skjøvet under teppet, det ble bagatellisert og ikke tatt på alvor, sa en ifra ble det bare enda verre og gud forby om det kom ut at det fantes grov mobbing på våres skole. Ifra denne gangen har jeg blitt mektig provosert når jeg hører skoler som går ut med at det ikke finnes mobbing på “deres skole” og mener at slike skoler burde få bot bare for og si noe slikt, alle vet at der barn ferdes er det mobbing… punktum. 

Når jeg leser barnevernspapirene mine ser jeg ett barn som sier ifra om mobbingen i 7år på barneskolen, jeg ser ett barn som blir utsatt for grov vold gjentatte ganger, som er dokumentert så flott av lege. Jeg ser ett barn med store konsentrasjonsvansker og med alle faresignal blinkende over seg, jeg ser mange bekymringsmeldinger, mange fine ord men INGEN handling. 

Første gang rus blir nevnt i mine papirer er i 2002, der blir det skrevet at dem mistenker også sterkere rus en alkoholen. Hvor er de voksne menneskene? jeg ser store fraværstall, og ei jente som ga opp da hun kom på ungdomskolen. Hun hadde skreket om mobbingen som skjedde men aldri blitt hørt på den gamle skolen, så hvorfor skulle hun si ifra på ungdomskolen? jeg ser masken komme, dette skallet jeg har beskyttet meg bak og denne muren for og hindre folk i å komme innpå meg.

Det står at jeg gikk på selvstyring, at jeg aldri kom på skolen og at det ikke fantes noen regler eller struktur rundt meg, regelrett omsorgssvikt. Hvor er de voksne? 

Legeuttalelsen sier: 

i februar 1996 – 9år gammel – kutt i haken etter å ha blitt dyttet på isen. 

i mars 1996 – 9år gammel – fikk kjepp over nesen med påfølgende neseblødning

i januar 1998 -11år gammel – fikk brystsmerter/ryggsmerter etter at hun ble dyttet mot kateteret på skolen

I januar 1999- 12år gammel – Mistet pusten og ribbeinsbrudd etter og ha falt utenfor en mur,

I mars 2000 – 13år gammel – samme ulykke! 

 

Det blir også beskrevet at jeg hver eneste dag klaget på hodepine og magesmerte, det skriker mobbing i alle papirene og jeg fatter rett og slett ikke hvordan dette har vært mulig. 

Så mange bekymringsmeldinger, så mange voksne mennesker og så mange ord, og INGEN handling. 

Jeg har en ting og si her og nå…. Jeg kommer aldri til og være i  stand til og tilgi de tingene som skjedde den gangen, det har faktisk ødelagt livet mitt.  Og til mobberne: jeg klarer meg fint nå, ukrutt forgår ikke. 

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

 

4 kommentarer
    1. DU kan eller bør( skal være forsiktig med det ordet) søke om noe som heter tapt barndom. Det er mange slike saker der folk som oss har vunnet frem. Stat og skole har et ansvar for at skolehverdagen ikke er et helvete for barn. Du hadde krav på å være trygg når du gjikk på skulen. Eg og blei mobba store deler av oppveksten…

    2. Mobbing foregår dessverre fortsatt, og ofte er arenaen på skolen. Jeg kjenner til pågående mobbing der utfordringen er at skoleledelsen ikke vil innrømme problemene. De blir varslet gang på gang, der er møter, det skrives rapporter, men alt smuldres bort til at «der pågår ingen mobbing ved skolen.!
      Grunnen er at skolen åpenbart mener at statistikk er viktigere enn at barn mobbes. Ting skal « se bra ut». «Rektor og øvrig ledelse gjør en god jobb».
      Det er helt på trynet.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg