Reklame | Gymgrossisten
Annonseinnlegg
I dag har jeg ett så sinnsykt stort sug inni meg, og det har ingenting med alkohol å gjøre! Dette suget etter alkohol har jeg ikke merket noe av de siste 3månedene, men nå kjenner jeg på ett så stort sug at jeg sitter og styrter kaffe, for det har jeg nemlig lov til! Jeg har lovet og sverget til legen min at jeg ikke skal drikke alkohol mer, men på Fredag lovde jeg enda en ting, og nå sitter jeg her og tripper og har mest lyst å stikke på bensinstasjonen og gi tapt for suget i kroppen. Hele kroppen og hjernen ønsker seg Red bull, og jeg hadde ALDRI trodd at denne drikken ville gi mer sug, enn alkoholen som jeg har slitt med hele livet! Det er syyykt at en drikke kan føre til abstinenser! Og det føler jeg dette er.. rett og slett abstinenser etter Red bull, og det sier litt om hvor avhengighetsskapende dette stoffet er! Jeg vil tørre å påstå at dette er værre enn suget jeg følte etter narkotika den gangen jeg sluttet med det også, så jeg undrer meg på hva dem putter i denne leskende drikken som gjør at man våkner og får kicket som er så deilig. Nå må jeg drikke tre ganger så mye kaffe for å få samme virkning, og uten er kroppen slapp og sliten konstant.
Jeg lovde legen min å kutte Red bull, for dem frykter at jeg har pådratt meg diabetes på hele denne prosessen. Det kan hende det har med disse ekle pillene jeg går på, men jeg må være veldig obs fremover, og det blir mye testing for å se om jeg har fått denne ekle sykdommen som også min mor sliter med. Blodsukkeret mitt var så lavt Fredag morgen at legen faktisk vekket meg da jeg sovnet i stolen mens jeg fikk behandlingen. Dem var bekymret for meg på ekte, så da ser jeg alvoret i det lave blodsukkeret mitt. Det var såpass lavt at det faktisk var farlig for meg, og jeg skalv helt til jeg fikk i meg en PLATE med sjokolade. Jeg merker også om morningene om jeg ikke spiser fort nok etter jeg har våknet, så jeg frykter dette er en sykdom jeg bare må forsone meg med å ha. Jeg har blitt godt opplært på denne sykdommen da mamma har hatt den i mange år, så jeg kan alle tegnene, og de siste månedene har symptomene vokst såpass fort at det er vanskelig å ikke legge merke til dem. Jeg tenker at min livsstil har påvirket dette, og dette sikkert er senskader av spiseforstyrrelsen jeg alltid har hatt. Jeg har kuttet ut mat som første ting hver gang jeg har slitt psykisk, eller vært stresset av noe slag. Det har alltid vært maten som har blitt kuttet, og mange ganger er det ubevisst. Når jeg sliter mister jeg totalt lysten på mat, jeg føler ingen sult og ingen metthet. Det er skummelt å se disse skadene som kommer i ettertid, og jeg frykter for fremtiden med sykdommer og lidelser som kommer. Jeg er ikke dum, så jeg har visst at dette ville komme, ingen kropp kan ta så mye som jeg har uten å bli preget, og kroppen reagerer sikkert først nå fordi den har fått freden på seg til å reagere på normale måter.
Jeg skal ikke grave meg ned i negative tanker i dag, og tar dette i morgen når jeg står der og får vite mer, for akkurat i dag kan jeg ikke gjøre noe fra eller til med det som skjer i morgen. Jeg har nok med suget i dag, som er så tilstede at jeg lar det gå utover min kjære! Men jeg holder det jeg lover, nå når jeg har blitt rusfri og pålitelig så jeg skal holde det jeg lovde den gode kreftsykepleieren min som jeg har fått slik sansen for! Håper hun leser, og blir stolt over pasienten sin! Jeg har kjent på mye sug i mitt liv, og nå føler jeg at alt jeg setter pris på blir røsket ifra meg en etter en! Først øla, nå Red bull og det neste blir vell røyken, men der går faktisk MIN grense! Den tar dere ikke ifra meg.