Styggen på ryggen kan dra til helvetet

Reklame | Ellos

Jeg har blitt ett slikt menneske som jeg til vanlig ikke hadde tålt trynet på selv, og hadde blitt frustrert over om jeg kom over. Jeg har absolutt all grunn til å være verdens mest lykkeligste menneske, og har verdens beste barn, mann og familie og har massevis av andre mennesker som ønsker meg alt godt, og som støtter meg i alt jeg gjør. Jeg har bilen og ett hjem å være stolt over, og har så mange saker i livet mitt som burde gitt meg en skikkelig boost! Men den boosten som jeg vet jeg hadde fått ellers, er borte og jeg håper den kommer igjen. Været her er helt magisk ute med solskinn og varme, som vi har ventet så lenge på. Jeg har vært på lang kjøretur og humøret på alle de andre jeg har møtt har vært i taket, og jeg kjenner at jeg til vanlig hadde vært på samme stadiet. Jeg får skikkelig dårlig sanvittighet, for jeg føler meg som ett utakknemlig svin her jeg sitter, fordi jeg ikke føler meg bra. Jeg er så sinnsykt heldig som har alt dette her rundt meg, men jeg føler bare alltid at noe mangler inni meg. Jeg føler meg anderledes og utenfor uannsett hva andre gjør for meg, for at jeg ikke skal føle dette, men det vil liksom aldri slippe taket på meg. Denne styggen på ryggen som gjør meg deprimert har ikke fått makten over meg på samme måte som nå, fordi jeg har kjempet så hardt imot den og hatt så mye å styre med ellers, men nå når ting er stille rundt meg så kjenner jeg at han får mer og mer grepet over meg igjen. Jeg håper vi kan starte hverdagen igjen snart, med gruppe og alt som skal skje, for jeg orker ikke dette i lengre tid fremover, da blir jeg gærn.

Jeg prøver å holde humøret oppe så langt det lar seg gjøre, men jeg tenker konstant på hvorfor jeg ikke bare kan nyte øyeblikkene som jeg gjor for bare noen uker siden. Det er ikke lenge jeg har gått og hatt det på denne måten, men jeg kjenner hvor slitsomt det er å få en blast from the past! Jeg innser jo at det er deprimert jeg er, da jeg ikke føler noen glede lenger og føler meg helt borte i hodet, og bare ønsker å sove bort 1år i slengen, og håper at jeg kan ta tak i dette nå når det virker som verden går litt fremover og ikke er i full stillstand som den har vært altfor lenge nå. Været tilsier at vi burde ha the time of our life, men jeg føler meg ikke på plass der jeg skal være. Det er synd å sitte her og klage over humøret når jeg har så mange positive ting i livet mitt, og jeg vet at det hele er patetisk og dumt. Før denne downperioden min klarte jeg å være stolt over de tingene jeg presterte, men nå virker det ikke som noe gjør meg stolt lenger, og jeg drømmer meg tilbake til da jeg ble fornøgd når jeg presterte, for jeg vet at jeg nå har grunn til å være det.

Vi har vært å kjøpt sand og ting til kampfisken våres, som jeg på merkelig vis har klart å bli glad i 🙂 det hadde aldri skjedd før at jeg ble knyttet til en fisk, men sånn har jeg altså blitt. Også har jeg fått lånt et stort akvarie med en venn av meg, så vi skal igang med å vaske dette og fylle det med vann, slik at fisken får stor plass å boltre seg på her i stuen våres <3 dette blir ett spennende prosjekt og jeg håper vi ikke dreper fisken våres på hele greia. Og håper at han kan trivest med forandringene. Han er tross alt det nye tilskuddet i denne forskrudde familien våres, så det er klart han skal ha det bra han også.

Det er godt å ha noe rundt seg når alt annet bare er trist og tungt, og akkurat nå trenger jeg mange slike ting kjenner jeg. Jeg har ett stort behov fremover og føle meg nyttig, og til hjelp og slippe å kjede meg hele døgnet, for jeg tenker det har vi gjort nok av nå i denne perioden.  Jeg trenger noe mer enn dette, og noe jeg kan se resultatene av, for akkurat nå driver jeg bare dank føler jeg, og bare å vaske ett gulv her blir ett stort mareritt… latskapen har ingen ende og alt blir bare pes. Jeg trenger å komme meg ut i aktivitet og ha noe meningsfullt og fylle dagene med, og jeg orker ikke å sitte her og syns synd på meg selv lenger, for det er virkelig ikke synd på meg, for det kunne vært så mye værre! Jeg er heldig.

Jeg ser virkelig frem til den dagen jeg føler meg på plass der jeg skal være, der jeg endelig kan føle meg som en ressurs igjen og gjøre nytte av meg, for det er en stund siden sist nå, og jeg merker at min egen motivasjon også daler når jeg ikke får brukt meg selv. Det går lengre og lengre tid mellom telefonene som gir meg så mye, og ting går ikke fremover som dem brukte å gjøre. Jeg trenger dette i livet mitt for å fungere selv, og har så mye å gi tilbake til samfunnet rundt meg. Jeg gleder meg til å starte igjen! Med mer energi enn noengang!

adidas Sport Performance//adidas Sport Performance//adidas Sport Performance//adidas Sport Performance//adidas Sport Performance

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg