Nå er jeg helt alvorlig, om jeg ikke hadde hatt stuen min denne uka her så hadde jeg rett og slett gått fra forstanden, jeg hadde ikke klart og holde meg selv flytende og jeg aner faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten og ha disse tingene og styre med. Alle som kjenner meg vet hvor intenst jeg alltid gruer meg til jul, men den siste uka har vist endringene som har skjedd inni meg. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hjertet mitt er fylt med en sorg jeg ikke klarer og plassere, det er så mange bekymringer som ligger på skuldrene mine og presser meg ned, til helgen har jeg vært rusfri i 100 sammenhengende uker og det burde være tid for feiring, inni meg føler jeg ingen glede men disse småtingene her gjør at jeg klarer og holde meg ovenpå. Jeg føler jeg klamrer meg fast til disse småtingene. 

Livet er brutalt og traumene river og sliter i meg, mest av alt føler jeg bare for og være her i stua mi, her jeg er trygg men jeg har lært bedre og vet at det vil bli bedre. 

Jeg har lært igjennom denne prosessen at man skal fokusere på de tingene man kan gjøre noe med og la disse tingene man ikke har kontrollen over gli forbi men når man står i situasjonene så glemmer man fort den leksen og regelen. Akkurat nå er det bare her og nå jeg kan forandre, det er bare disse småtingene jeg kan gjøre noe med og jeg akter og fokusere på disse.

Denne helgen skal jeg hente ned alt ifra loftet, jeg skal sortere juletingene våres og ta innover meg at jula snart står for tur, jeg skal ikke fokusere på fortiden men prøve og gjøre denne høytiden til en positiv greie, å være barn av rusavhengige gjør noe med oss når denne høytiden står for tur men det er på tide og ta tilbake jula og livet mitt. Jeg selv ble rusavhengig og har brukt 18år på og kaste bort livet mitt, dette livet kommer så godt frem nå når det nærmer seg jul.

En gang kastet jeg ut juletreet med pynt og lys ut vinduet her, mamma hadde pyntet når jeg ikke var hjemme. Jeg var så rusa at jeg kastet det rett ut vinduet og jeg føler meg ikke akkurat stolt over det. En desember knuste jeg hele leiligheten og alt inventar 2 ganger iløpet av en uke, også dette tenker jeg med skam tilbake på. Jeg er glad for de endringer som har skjedd i livet mitt, men man blir ikke frisk etter 100 uker på rad edru, det sitter langt inne.

Takk for at dere lytter, ser meg og gir meg styrke, takk for at jeg får dele hverdagen som rusfri med dere. Del gjerne og hjelp meg og spre lyset og håpet og budskapet om at det faktisk nytter.

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share