Reklame | Ellos.no
Denne dagen har vært tung og svelge, og jeg har virkelig fått satt rusfriheten min på en skikkelig prøve. Mamma falt plutselig uten noen grunn over utenfor og fikk seg en smell, men har det bra etter forholdene, og pappa som er syk oppi det hele. Vi har fått time i morgen tidlig med lege, og jeg er klar for å få svar på hva som feiler han, og hva vi kan gjøre med det.
Jeg er en forferdelig pårørende, for når det gjelder meg så takler jeg det meste men når det kommer til foreldrene mine så blir jeg kastet rett tilbake til barndommen og den følelsen av å måtte beskytte dem og passe på dem, det var enklere før da jeg kunne flykte i rusen, og jeg har vurdert meg igjennom i hele dag hvorfor jeg ikke velger den lette veien ut denne gangen også, men jeg har for mye å tape, det frister ikke å legge ett ekstra problem oppå kransekaken av sorg forvirring og fullstendig kaos.
Pappa har vært syk før, og i September 2018 trodde vi ikke han ville overleve juleaften, da det ble oppdaget en kreftsvulst like stor som en håndball i magen hans. Han har vært igjennom 6 cellegiftkurer, og 1 stråling, og har mistet hodet på veien. Plutselig var han helt anderledes, han var borte fra oss i flere måneder psykisk, og egentlig var det bra han slapp og være tilstede så syk som han var. Han ble frisk igjen, og kom fort til hektene, men nå er han tilbake med å glemme, ikke klare seg selv, og har fysiske problemer som er en stor belastning for oss som pårørende. Jeg tror pappaen min vet at han er alvorlig syk, men er for borte i hodet til å helt forstå det, og atter en gang må jeg til legen med han, og muligens få en dårlig beskjed igjen. Sist gang utsatte han det helt til det stod om liv, det får han ikke muligheten til denne gangen, og det ble klart for oss i dag at dette er alvorlig. Det er ikke slik at jeg utleverer foreldrene mine på denne bloggen her, dem står bak meg og støtter det jeg skriver. Vi har innsett at å skjule ting, holde tingene innforbi disse 4 veggene ikke fungerer for oss lenger, det går på helsa løs, og jeg makter ikke denne hemmeligholdingen som alltid har vært en del av familien våres.
I min familie skal man holde sine problemer for seg selv, og i min familie så dør vi med eller av rusen, vi lar de psykiske problemene bli så store at vi blir sittende inne i år i strekk uten kontakt med omverdenen, og det må jo sprekke til slutt, denne fasaden vi holder oppe, og jeg nekter å bringe denne tradisjonen videre. Jeg nekter at dette skal gå i arv og jeg bryter denne kjeden av skam, hemmeligheter og rus.
Familien min går igjennom en vanskelig tid, vi kommer til å trenge menneskene rundt oss, så hvorfor holde det inne? Tilogmed pappa av alle mennesker føler på at å være åpen om alt, faktisk hjelper, og han støtter alle innleggene jeg har skrevet om barndommen.. dette er historier vi har snakket om mye etter at jeg ble edru, og nå sitter vi egentlig bare sammen og ler av all galskapen vi har gått igjennom. Vi blir sterkere av å snakke om tingene, og ikke tie de ihjel lenger.
Vi er en familie i krise, og vi er sårbare da vi er få. Vi har alltid bare hatt hverandre, og ingen annen nær familie, men vi har klart oss vi 3 sammen. Nå innser jeg at foreldrene mine er eldre, og dem sliter mer og mer med helsen sin, denne dødsangsten som alltid har vært en del av meg, kommer snikende tilbake. Jeg er redd for at noe skal skje med meg, slik at jeg ikke kan være der for dem. Jeg er mest av alt redd for at foreldrene mine skal dø ifra meg, og hva som vil skje i fremtiden. Min dødsangst har ikke alltid handlet om å være redd for min egen død, men i hovedsak om mine foreldres bortgang, og slik har det vært ifra jeg bare var 3-4år gammel. Jeg vet at alle barn er redd for døden, men i meg har det bodd noe som har vært så mye større en vanlig redsel, den har vært hemmende og altoppslukende og veldig farlig.
Jeg er glad jeg har denne bloggen og får tømme meg flere ganger for dagen, for uten hadde russuget kommet snikende som det alltid gjør i kriser. Jeg føler meg som ett nytt menneske med nytt tankemønster, og har aldri vært så lite fristet til å ta meg en øl og søke trøsten i rusen. Jeg er livredd, men jeg har ett klart hode og en plan.
Bordlampe ifra Ellos som jeg falt for ❤️
