God kveld kjære lesere!❤️
I dag fylte jeg bilen opp med erfaringskonsulenter og vendte snuten mot Skei og erfaringsforum for alle erfaringskonsulentene ifra hele gamle Sogn og Fjordane!😁🎉
Spesielt i dag kjente jeg at jeg fikk mye utav å være der, være sammen med mennesker som kan forstå dilemmaene man står i og faktisk kan sette seg inni alt denne rollen innebærer.❤️
Jeg kjenner at jeg trengte denne dagen her, der man ikke har tid til å sette seg ned og kjenne etter…
Gårsdagen var en spesielt tung dag for meg, jeg tror ikke jeg har sippet så mye på veldig lenge! 🤭 alt kom liksom til overflaten og det var ikke bare sorg som bevegde seg innforbi brystet.
For og forstå dette må jeg nesten fortelle dere om forhistorien!😁
Jeg har nemlig alltid funnet fred i å skrive, selv da jeg var i aktiv rus skrev jeg dagbok der jeg beskrev ting i detalj og for noen år tilbake brente jeg 10 tjukke blokker med dagbøker.
Jeg trodde at det ville hjelpe å bli kvitt denne delen av fortiden, og maktet ikke tanken på og sette meg ned og lese igjennom. Det gikk rett i ovnen og jeg fant noe terapautisk over å se det gå opp i flammer.❤️
I går kveld klarte jeg å logge meg innpå en eldgammel e-post for og finne ett passord.
Idet jeg kom meg innpå denne mailen åpenbarte det seg noe som jeg ikke var forberedt på og som jeg overhode ikke var klar for.😳
Dagbøker ifra fortiden, sidevis på sidevis av tanker, følelser og opplevelser der jeg har beskrevet det såpass bra at jeg idet jeg leser det kjenner på disse følelsene jeg satt meg den dagen jeg skrev det.😞
Jeg klarte nesten ikke å legge det ifra meg, jeg satt her paralysert og bare kjente på en følelse av å bli retraumatisert.💔
Til slutt måtte jeg bare legge ifra meg telefonen, tvinge meg selv til å logge av og nå vet jeg faktisk ikke om jeg våger å gå igjennom det hele. Kanskje det ikke er noe poeng?❤️
Dagbøkene går tilbake til den gangen jeg hadde to små barn i hus, mammalivet..💕
Det var spesielt dette som traff skikkelig i sjela, alle disse tankene den unge jeg hadde den gangen, en usikker ung mor med hele verden på skuldrene.
Om jeg en dag kan sette meg ned og bla igjennom alle disse dagbøkene som jeg tydeligvis har lagret på en forglemt e-post er uvisst, jeg klarer ikke helt å finne ut om det er en bra ting i denne prosessen eller om det bare trigger mer enn det hjelper?
Når man står oppi massevis av andre ting er det kanskje ikke riktig tidspunkt. Aller mest er jeg overlykkelig over å ha blitt voksen, sjeleglad for at jeg aldri igjen trenger å være ung og veldig takknemlig for det livet jeg i dag lever og at barna har vokst opp til å bli stødige mennesker med gode verdier og holdninger til verden rundt seg.❤️
Nå skal jeg ta helg her i sofaen, jeg skal fylle fredagsglasset mitt med isbiter og Solo Super og bare nyte selskapet av min beste venn og min partner in crime.❤️
Dette innlegget ble lengre en jeg tenkte, men det var deilig å bare sette seg ned og få tankene sine ut! en skikkelig ventilering, for hva skjer om man ikke lufter?
Jo, det råtner😅
God helg venner ❤️
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 5600 medlemmer følger allerede!
Meld dere inn og følg oss videre ❤️
Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁
her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Kjære deg! Det var nok veldig vondt å lese om de såre minnene, men ta vare på dem til du kanskje en dag føler deg moden til å skrive bok om din vei på godt og vondt gjennom livet. Jeg er sikker på at det ville bli ei skikkelig leseverdig bok, og ikke minst lærerik for andre. Heldigvis at du hadde kraft til å starte livet på nytt, enda så mye du hadde mistet. God klem fra meg. 🥰
❤️ Inger