God morgen venner!❤️
Jeg gjør meg klar for første og siste vakt på arbeid denne uka og kjenner at jeg savner arbeidsplassen min! ❤️ ikke alle er så heldige som meg som kan glede seg til jobb hver eneste dag. Jeg har selv opplevd å ikke trives på arbeid så jeg vet alt om hvordan det føles.
Torsdager på jobb er alltid hektiske, jeg har fått ansvar for gruppearbeid om recoverytenking og det er vel det eneste jeg kan fortelle åpent. Det gir SÅ mye å få ansvarsområder der jeg føler at jeg har noe å gi!❤️
Jeg prøver å riste av meg skuffelsen og jeg syns det er synd at jeg føler skuffelse over reisen til Ålesund, egentlig burde jeg være glad for at dem ikke fant noe alvorlig. Samtidig har jeg de plagene jeg har og dem forsvinner ikke med en diagnose som er satt på ti minutter.
Jeg innser også at jeg har en stor jobb å gjøre når det kommer til kosthold og å tilpasse meg denne diagnosen jeg har fått. Det blir mindre godterier og snop og mer grønnsaker og fysisk aktivitet!🤭
Vi blogges seinere ❤️
👇Liker du denne bloggen?
Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 5600 medlemmer følger allerede!
Meld dere inn og følg oss videre ❤️
Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁
her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
Smart å ta grep sånn du sier. I det hele tatt er jeg imponert over hvor sterk og målrettet du er, og har vært i det å få full orden og struktur i livet, du og din mann. Virkelig!🌺
Det jeg skrev om belastning tenker jeg at du burde gå litt etter i sømmene? Det kan være « gammel møkk» av tanker og følelser, tro meg, jeg opplever det selv og vet hvordan følelser kan sette seg i kroppen med fysiske plager, og spesielt i magen. Vi er bare mennesker, og vi har både kropp og ikke minst tanker og mye følelser. Det MÅ vi ikke glemme bort når du/vi får sånne plager.
Prøv å legge vonde minner og tanker om sånt bort. Jeg bruker å bruke en teknikk som heter; «De personene vondtene retter seg mot fortjener IKKE min oppmerksomhet»!! Dette må øves på, og det virker etter hvert.
Det er å rydde i livets minner, og de «skuffene» som inneholder mørke og det som gjør vondt følelsesmessig. Lukk skuffene, og vri om nøkkelen.
Forsøk å se i nåtiden, gled deg over alt du får til, og la oppmerksomheten ligge der. Sett grenser for hvor mye du orker, og lær deg å si ordet «nei» når du trenger hvile og ro. Godt ment tips fra eget liv og erfaringer, i kort versjon.
Tusen takk for støtten anonym ❤️
Det betyr mer en du tror 🌹