FOR en kombo ikke sant? det har faktisk tatt meg mange år og faktisk våge og innrømme at jeg er hektet på reality, jeg bryr meg faktisk ikke hva de ulike handler om en gang! jeg bare sluker det rått og råte! nå føler jeg at jeg har nådd bunnen, når UNGKAREN står i bakgrunnen og flimrer over tv’en… Programmet jeg aldri i verden skulle begynne og se på, men i mangel på annen reality da jeg har sett alt startet jeg altså på også dette. Jeg burde skammet meg, men jeg gjør det innerst inne ikke.
Jeg har ett seriøst problem som sikkert er større enn reality på tv’en, jeg er nemlig spillavhengig helt uten og tenke over det en gang. Jeg tenker det ikke er mange av oss som er på nivå 4829 på candy crush! og det vil liksom bare ikke gi seg, jeg grøsser når jeg tenker på hvor mange utallige timer jeg har brukt på dette tanketomme spillet og jeg ønsker heller ikke og vite det. 
Ikke bare er jeg rusavhengig, men jeg blir faktisk avhengig av alt jeg tar i eller ser på, det er bare noe med meg som menneske som suges inni alt som kan være avhengighetsskapende og jeg er sikker på at jeg kunne blitt avhengig en helt vanlig boks også, bare den hadde gitt meg noe velbehag.
Nå tenker jeg at verken paradise hotel eller candy crush for den del kan skade meg eller noen andre, om jeg bruker det rett. Men det er forferdelig flaut og være 33år gammel og være hektet på begge deler.
Har dere lyst og følge med videre?
Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!
Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen der jeg poster alle nye innlegg og små overaskelser! meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen! ❤️https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share
