Annonseinnlegg
Pappaen min betyr alt for meg, barna og mange andre rundt her! Han er en god venn, nabo, han er verdens beste kokk og har vært på sjøen hele sin karriere, han har jobbet som bare pokker i mange mnd på sjøen, og korte perioder hjemme. Han har jobbet sitt, og fikk kreft i magen, men ble frisk. Han har en humor som får meg til å knekke sammen, han har kommentarer der haken min går nedpå magen. Han har ett vekslende humør som gjør att det går utover oss i nærmeste omkrets, men han mener det ikke. Jeg kjenner meg igjen i pappaen min, vi sier ikke hva vi mener før vi sier noe dumt, vi snakker ikke om følelser, vi er bare ikke vant med det, eller åpne nok. Det har forandret seg MYE etter han ble syk, og vi har fått ett VELDIG BRA forhold nå, men det har ikke alltid vært slik.
Jeg husker ennå alle gangene vi lette etter han, og han kunne gjerne komme hjem etter 6 uker, gå på jibben og bli borte fra meg og min enslige mor, som hadde veldig dårlig økonomi på denne tiden. Kjøleskapet kunne være ganske så kjedelig til tider, og det var knapt for mamma å holde endene sammen. Men han satt på jibben og spanderte ut alle sine penger, hele min oppvekst.
Jeg husker en gang spesielt. Jeg gikk i gaten på Måløydagene, og jeg gikk med klassen min på barneskolen, der jeg allerede følte meg plaget, utstøtt og ukul av enkelte. Han låg da i parken i Måløy sentrum, drita full. Jeg kjenner skammen når jeg tenker på det nå, ennå.. etter så mange år kan jeg kjenne følelsen av håpløshet, jeg var så liten, jeg klarte ikke bære denne store mannen, men jeg prøvde å få kontakt igjennom snakk. Pappa kalte meg en jævla hore, og skrek det ut. Mens klassen min fortsatt kunne høre han. Jeg hadde lyst å grave meg ned, og jeg husker ikke hvordan denne historien sluttet, jeg tror jeg gikk i 1 eller 2 klasse, for jeg må ha vært veldig liten.
En gang reiste jeg fra Byrkjelo og endte på butikken her aleine og måtte få venninna til mamma å hjelpe meg.
Jeg ble tvunget på sykehuset å velge mellom pappa som lå der syk, og min oppegående mamma som tok bussen hjem, med eller uten meg.
Jeg ble også satt imellom på hver en fest, der pappa slengte med munnen og pappa stakk med taxi hjem, også med eller uten meg. Jeg var for liten til å ta dette valget, det ser jeg nå, men jeg var så redd for pappaen min hele min oppvekst. Han var aldri voldelig mot noen, men jeg var redd han ville dø, eller falle utenfor en pub, og aldri våkne igjen. Denne dødsangsten forfulgte meg.
Jeg kan se på pappaen min når han har drukket, det ligger latent inni meg, det er som hele kroppen min bare reagerer akutt, og denne følelsen fikk jeg også i kveld pappaen min.
Jeg og mamma har hatt en fantastisk dag ute med vasking, middag hos tante og masse kjøring! Vi har snakket og tullet, og lært hverandre mer å kjenne og blitt mer glade i hverandre.
Du har såtte her hjemme og drukket deg full. Jeg banket på døren nede, du åpnet opp og eg sa akutt, du har drukket i dag. Jeg ser det på øynene dine, fordi jeg har sett det hele livet pappaen min. Og jeg forstår deg. Det kan gå 3-4-5 år mellom hver sprekk, men den kommer alltid igjen. Du må snakke med noen, du har vært igjennom en krig du, du har vunnet over kreften, men ikke alkoholen. Den har det samme grepet på deg som alltid. Det hjelper ikke å stoppe å drikke pappa, det er da jobben starter, for å ikke starte igjen. Du har bare ikke skjønt det, att det er ting inni deg som gjør att du faller tilbake, det er en grunn til att du synes gruppen min er dum, fordi den går imot deg. Den går imot att du har ett problem pappa, og jeg er her for alltid for deg.
Du må åpne deg om sårene dine pappaen min, for dem er mange, som med meg. Først da kan du legge vekk det suget, den triggeren. Du har mange av disse triggerene, men du må bli sterk nok til å være pappaen min, du må hjelpe meg med min rusfrihet ved å ikke drikke alkohol. Vi har barna våres pappa, dem er dine også, og elsker besten sin over alt på denne jord. Gutten min savner deg veldig.
Jeg ønsker å bygge oss sterkere, men jeg trenger bautaen min på laget. Jeg trenger humoren din, klemmene dine, jeg trenger maten din! Ellers sulter jeg uten fiskebollene dine, jeg trenger å bli kjent med deg på ny. Rusfri.
Pappaen min jeg ber deg, gjør dette for meg
C4 fra gymgrossisten! Denne anbefaler jeg og den kommer i flere smaker 😉