Nå går det kaldt nedover ryggen på noen lesere, noen tenker at nå har det bikket over, og Monica og Sebastian er fortid og over, det er over og ut mellom dem og dem havner på kjøret igjen, og historien gjentar seg med Monica sin flaks i kjærleiken og alt er det samme som før. HAHAHA.. nei vi har bare snakket og jeg kom på en ting som jeg ofte egentlig har tenkt, men ikke snakket om før! Jeg har før i min fortid fått følelser for en annen mann, der jeg har vært i ett fast og langt forhold, vært monogam og hatt barn sammen, vi levde ett liv sammen som var trygt og godt, og hadde alt på stell! Men jeg ble betatt av en annen, og jeg har ikke hørt mange si dette før, åpent og ærlig. Det er som det ikke blir snakket om, men når jeg har opplevd dette, så har vell mange andre det, jeg tenker ikke jeg er så spesiell, så mange sitter sikkert og har opplevd akkurat det samme jeg opplevde for mange mange år siden! Jeg føler jeg tok dette på en voksen og ansvarlig måte, og hadde sikkert ikke taklet dette på samme viset senere i livet mitt, det vet jeg godt. Jeg var bare 17år gammel men tok et veldig voksent og riktig valg den gangen, jeg var mer moden i hodet mitt da enn senere i livet mitt, og det får meg til å tenke på hvor i pokker jeg mistet meg selv og vettet. Jeg ble betatt av en felles venn av oss som behandlet meg som en prinsesse, og jeg var sårbar og trodde ingen ville ha meg i hele verden foruten om min egen mann, som var min første kjæreste og den andre jeg var seksuell med. Synd første gangen var voldtekt, ikke av han vel å merke. Han var min eneste erfaring og foruten han hadde jeg ikke vært skikkelig forelsket før. Men denne felles bekjente behandlet meg så godt, og beskyttet meg mange ganger fra vold og urettferdig behandling. Jeg holdt en gang på å bli slått ned skikkelig og han kom fykende ned hele trappen for å beskytte meg og jeg fikk overnatte der på sofaen hans. Vi rørte ikke hverandre men han viste meg en respekt jeg ikke var vant med, han sendte meg meldinger, ikke av grov karakter som jeg reagerte på men hvor glad han var i meg og hvor mye jeg fortjente av lykke. Og jeg visste han var en person som kunne gitt meg alt her i verden! Han var ett slikt menneske, som kunne gitt en dame AKKURAT det hun fortjener, så jeg håper virkelig av hele mitt hjerte at denne mannen har funnet en heldig kvinne i sitt liv, og har det helt fantastisk for det er vel unt! Men jeg falt for han litt etter litt, og det var overhode ikke planlagt. Jeg sa ofte nei til tilbudene om besøk og diverse annet som jeg ikke helt husker, men han var aldri over grensene mine. Jeg falt skikkelig merket jeg, og jeg klarte ikke å tenke på annet enn han. Men jeg tok motet til meg og tok ett valg om å kutte kontakten, og forklare hvorfor. Jeg tok meg en pause fra vennskapet, for å skåne mitt eget liv og mitt forhold som var det viktigste for meg den gangen. Jeg. Husker ikke om jeg fortalte min mann dette den gangen, men jeg tror jeg fortalte han dette. Jeg var iallefall helt ærlig, og tok avstand for å fortsette livet mitt med mannen jeg elsket og respekterte. Jeg tenker det er slik en må gjøre, for man kan bli betatt av noen andre, selvom man har vært lykkelig gift i 10år! Man kan falle for noen, bare dem gjør noe spesielt for deg, eller får deg til å føle tryggheten. Det er jo selvsagt ikke meningen at det blir slik, men det er hvordan man takler det, det kommer an på. Jeg har fortalt Sebastian denne historien nå, og forklart hvordan dette var for meg, at jeg gjor det rette, og at det ikke er noen skam å bli betatt av noen andre, vi er bare mennesker. Men det er viktig å da ta de riktige valgene, og ha fokus på forholdet våres. Det er vi som skal komme først alltid, også i en slik situasjon som jeg selvsagt håper ikke oppstår 🙂 Det er vondt å bli betatt av noen andre når man er sammen med noen man virkelig elsker fra før, man føler man gjør noe galt uannsett, og man føler seg nesten skitten. Det viktigste er å være ærlig med hverandre, fortelle hverandre om dette og fikse det 🙂
Neglelakk fra Isadora som størker på noen sekunder! Anbefales.
Jeg har alltid gått litt stuckd i fortiden, som at jeg ikke har klart å gått videre etter plutselige dødsfall av nære venner og kjærester jeg har elsket, det har vært venner som har valgt å ta sitt eget liv, eller plutselige dødsfall vi ikke kunne forutsett. Det er også snakk om langvarige sykdommer som bare har drept på en langsom og helt forferdelige måter. Jeg har rett og slett tatt dette så tungt i noen tilfeller at jeg ikke har sørget meg ferdig da jeg skulle gjøre det, jeg har ikke vært i mange begravelser, og jeg har unngått gravene for alt det har vært. Jeg har holdt det på avstand men inni meg har jeg hele tiden tenkt på dem, som ikke lenger er blandt oss. Jeg kommer alltid til å tenke på dem, men jeg må gi slipp for min egen del. Det er ikke normalt å sørge i 10år, og du skal få det på avstand etterhvert som tiden går, men for meg er det like vondt, og jeg må gjøre noe fysisk med dette selv. Jeg tenker det er nok nå, jeg kommer alltid til å elske disse menneskene, og huske alle minnene og hvordan tiden med dem var, jeg kommer alltid til å huske de smarte ordene og den støtten dem viste meg i perioder jeg virkelig slet med livet mitt. Det har blitt mange graver nå, mange begravelser jeg ikke har møtt i, og mange sorger jeg faktisk ikke har vært sterk nok til å ta innover meg, men har blitt gående og ikke innse at dem faktisk er borte for alltid og faktisk forsone meg med dette. Den siste tiden har jeg vært på mange graver, med bilen kommer jeg meg rundt på de som svir mest og som jeg har unngått i så mange år. Jeg har ikke sett gravsteinene fysiskt foran meg, hjernen min sier dem ikke en gang er død, bare flyttet til ett bedre liv. Hjernen min er i en prosess mot å bli frisk og tenke normale tanker, og dette er også en del av denne prosessen. En ganske stor del om jeg tenker meg om. De som er døde, som noen hadde vært yngre enn meg fortsatt og som hadde hele livet forran seg, støttet og elsket meg som jeg elsket dem. Dem hadde ikke ønsket denne sorgen over dem, dem hadde ønsket at jeg fikk ett bedre liv enn da dem levde, og samtlige heiet på meg da dem levde, og jeg hører dem fortsatt juble når jeg mestrer eller gjør noe helt spesielt godt. Jeg kommer til å savne dem som normalt for resten av livet mitt, til vi møtes igjen, men jeg vil ikke savne dem så mye at det går utover livet i dag, jeg kommer til å leve hver eneste dag som om den er den siste, for jeg har sett hvor fort dette kan være tilfellet. Vi har mistet så mange at det gjør så vondt! Men jeg må gi slipp på hver enkelt jeg har mistet, gå videre og ta dem med på denne reisen jeg er inni. Sorgen min er i en stor prosess nå, og jeg benytter alle tjangsene jeg får til å fortelle om desse som har formet livet mitt, og gjort meg til den jeg er i dag. Uten dem ingen meg! Og dem har gitt meg lærdom og smaker på livet jeg aldri ville vært foruten! Jeg har fått høre så mye god musikk, og jeg har lært så mye om livet igjennom dem. Og nå lever jeg for dere mine venner <3 jeg har kommet langt, og jeg håper dere er stolte av meg, jeg vil ikke gå samme vei ennå, jeg har så mye mer å gi! Håper dere følger veien min, så ses vi igjen snart nok!
Neglelakk fra Isadora og lyko.no som jeg anbefaler!
Dette er bare en fantastisk KICKSTART for denne uka, og jeg er mer positiv til denne uka enn noen av disse ukene jeg har lagt bak meg. Jeg sitter her fortsatt og er like motivert, og enda mer engasjert enn noengang! Jeg er fortsatt rusfri uten noe som helst sug etter den ekle alkoholen, men jeg sitter gjerne sammen med deg når du nyter en øl 🙂 jeg dømmer overhode ingen, for jeg har brukt 32år av mitt liv på å komme dit jeg er i dag, så om du ønsker å drikke deg drita hver eneste dag og ødelegge livet ditt, så har jeg fortsatt mitt med æren min i behold. Jeg har ingen jobb som plikter meg å hjelpe noen som helst, jeg har overhode ingen ansvar for noen andre enn meg selv, men velger å yte Max for å påvirke dem rundt meg, til å finne enkle løsninger og fikse det som kan fikses, når alt annet går til helvetet. Jeg har mange kontakter jeg kan bruke nå, og jeg har myndigheten til å heve stemmen min, jeg har funnet mitt mot til å gjøre det, så da skriker jeg til jeg blir hørt. Det er ikke vits å unngå og ta telefonen, for jeg ringer igjen 🙂 og noe tvetydige svar som ikke fører noenplass finner jeg meg ikke i lenger. Jeg jobber til jeg har gjort det jeg skal for å finne løsningene, og gir meg aldri når det er snakk om urettferdig behandling. Det kan dere bare glemme, og hoppe og drite i at jeg skal godta 🙂 Jeg har hatt en fantastisk dag! Jeg laget goodiebag til noen som nå vasker huset sitt og skal på fjelltur senere 🙂 bildet er under, og jeg lo litt da jeg laget til bøtta med både snacks og ting til å vaske med! Dette er en rusfri utgave fra meg, som før hadde fylt bytta med tuborg og rød 3 🙂 jeg tenker man kommer lenger med denne bøtta enn det jeg ville valgt å gitt bort før, det varer også mye lenger, viss du ikke knuser bøtta eller kaster klutene i trynet på naboene. Ja nei langsiktige ting støtter jeg 100% og det er kjekt å gjøre annet enn den forbarka alkoholen. Når man kommer seg ut og fikse ting så letter det mye på trykket! I steden for å sitte å planlegge ting, så setter vi det ut i livet og jeg får masse lærekjøring og slipper å kjede vettet av meg! Vi trenger aktiviteter hele gjengen! Vi blir noen late faen ellers, og det fører ingensteds hen 🙂 Jeg har tatt en haug med telefoner! Ja faktisk en hel A4 side med forskjellige ting, for meg selv og mange andre, og fått litt fremgang og avklaringer på saker som er viktige for folk her 🙂 det blir ikke aktuelt å sitte å ikke vite nå i disse tider, og man må nesten bare kreve svar, så frustrasjonen ikke får bygget seg opp. Den trenger vi overhode ikke! Positivitet trenger vi sårt, tilbakemeldinger på det vi gjør bra, styrker oss, og negativ omtale eller meldinger om at ting ikke ordner seg allikevel er helt ødeleggende i denne prosessen. Ting må fikses, ordnes på enkle måter og det må være klar tale i alle saker! Jeg fikk en melding her! Jeg skrek av lykke! Og jeg kjente at knuter i skuldrene bare slapp taket! Jeg har nemlig i 2 år betalt tilbake sinnsyke beløp på skatten. Fordi det har skjedd feil da jeg gikk fra ingenting til mye inntekt, og jeg skulle ha sjekket dette nøye selv. Jeg trodde det var nok å gå på skattekontoret som er nedlagt nå, men tydeligvis har det allikevel gått feil for meg! I fjord måtte jeg betale tilbake 27000kr! Jeg uten inntekt omtrent og dårlig råd. Så jeg fikk avbetaling på 2100kr i mnd, men dette er ett vesentlig beløp når man aldri vet når penger kommer, eller hva man får. Det har ført til mye frustrasjon men jeg har alltid betalt. Nå har jeg ett lån på alt jeg har av gjeld, og betaler 1900kr per mnd, og da er bilen også betalt inni dette. Ellers hadde jeg fortsatt betalt på retsskatten jeg drev med i lang tid. Heldigvis tok den nye banken meg på alvor og samlet alt, så jeg fikk en bedre kontroll! Gikk fra å betale 10500kr i bare faste utgifter til 1900 + strøm som vi deler og Lånekassen på en tusenlapp 🙂 MYE MYE MYE bedre. Etter denne opplevelsen med to smeller på rappen har jeg tenkt mye på dette, men jeg fikk en god dialog med en på sentralbordet på skatteetaten for noen mnd siden, og han fortalte at jeg kom til å få noen tusenlapper igjen. Gleden var overveldende da jeg oppdaget at jeg får igjen 7600kr! Rett i lomma, og rett inn til utgiftene mine, med lappen hus og planene mine for fremtiden. Før har dem bare trukket dette i sur navgjeld, men det kan dem ikke lenger gjøre, for den er eliminert for alltid, og jeg har gjort ALT selv! Jeg er så stolt over at jeg har tatt fullstendig kontroll over en skakk kjørt økonomi der jeg satt fullstendig uten håp. Om jeg bare hadde fått 500kr igjen hadde jeg blitt like overlykkelig! Uten smell i år ser alt mye lysere ut for lille meg, og jeg kan senke skuldrene over akkurat dette problemet som har lagt som en mørk sky over meg. Man vet aldri før resultatet er der, og nå er denne runden over for alltid! Vi har handlet inn billig mat og fylt litt opp kjøleskapet, for det er tross alt over 2 uker siden vi handlet noe mer enn småting. Vi er økonomiske og tenker langt når vi handler. Vi kjører dit dem har det billigste og vi har redusert matkastingen våres til nesten null. Vi lager middager som er billige sunne og veldig gode, og har variert kosthold som prioritet. Nå lager min kjære Amerikansk gryterett med potetmos fra Nora, og masse salat til og fint brød. Det lukter helt himmelsk her og jeg gleder meg til å spise middag med verdens beste etter denne dagen her! Jeg har fått gjort masse for andre, og er på god vei til å løse saker som er virkelig vanskelige. Jeg øyner håp og det er det som får meg til å fortsette. Jeg dømmer ingen, så jeg blir lytta til. Og folk forstår når jeg faktisk har rett, både i fremgangsmåte som alltid må være riktig, og er løsningsorientert nå når jeg ikke er rusa, og ruser bort mine hjerneceller som har begynt å bygge seg oppigjen. Så liten (ikke nå lenger) kropp, så mange tanker, bare at nå er tankene klare og jeg vet hva jeg driver med, ikke som før da jeg tenkte de bra tankene, men aldri fikk dem ut i livet 🙂 Det drypper på alle som vil ha min hjelp, men får jeg en melding om at jeg kan fuck off, så gjør jeg gjerne det altså 🙂 jeg sover godt om natta, og ruser meg ikke lenger 🙂 om folk driter i alt og alle, selv sitt eget liv, får dem ingen respekt fra meg. Det beste jeg kan gjøre er å ikke hjelpe før dem innser mitt poeng!
Nå skal middagen inntas, flere telefoner står for tur og det er en fred i heimen min foruten om vinden som blåser rett igjennom vinduene våres her, det er godt det snart blir fikset! Vi skal fikse soverom så det blir varmt og godt. For nå er jeg lei av soffaen og får lenger ikke sove skikkelig! Jeg sovner igjen etter noen timer våken og kan ikke bli vant med dette slabberaset og tullet med soving på dagtid. Jeg har det helt fantastisk på denne Mandagen her, og nyter av alt jeg kan nyte av! Og nå har jeg også fått meg redbull og ny tobakk, så da lever jeg enda lenger på denne rosa skyen som jeg hadde spydd av for noen mnd siden!
Neglelakk fra lyko som størkner kjapt! Som jeg anbefaler!
Nå er det helt tydelig for meg her jeg sitter, at dette huset trenger en oppussing. Aldri har det vært klarere for meg da jeg skulle hente meg dagens første kaffekopp og vinden blåste rett igjennom kjøkkenvinduet mitt! Det var like kaldt som å være ute i ruskeværet, og det gikk en gufs nedover ryggen min. Jeg elsker dette været så lenge jeg kan sitte inne, men liker også å kjøre rundt og se hva været gjør med naturen våres. Vi har utallige plasser der vinden virkelig får tak i både sjø og mark og alt kan bli ett magisk bilde. Vi lever rett og slett i ett fantastisk maleri i naturen vi omgir oss med, og jeg er en av dem som aldri går lei av det jeg ser eller blir vant med den! Mange går rundt og blir blind for det vakre rundt seg, men jeg får store kick som får folk til å se rart på meg. Ørner er det som gjør meg værst her i verden når det kommer til disse kickene, og dem har vi sett mange ganger nå på kjøreturene vi har hatt. Jeg har sett flere ørner på denne perioden enn hele mitt liv, på nært nært hold! Jeg har sittet i bilen og skreket av glede og spenning, mens mamma har bedt meg roe ned og holde munn :P. Hun forstår ikke hva jeg kjenner inni kroppen min når jeg oppdager disse majestetiske fantastiske rovdyrene! Dem er enorme, store og kan drepe om dem vil, men så vakre og mektige, at jeg får gåsehud og prikkinger i huden som er vanskelig å forklare! Jeg elsker disse fuglene, og gleder meg sånn til alle turene rundt jeg skal ha, og oppdage masse flere ørner overalt. Jeg kan se på dem i timesvis uten å bli lei! Min kjære har flyktet i natt også, så jeg regner med jeg nok en gang har snorket han utav stua. Det er godt vi har ørepropper og flere rom i leiligheten når begge lider av samme tilstand. Vi snorker begge to, så det er om å gjøre å sovne først. Og i natt var det jeg som vant 🙂 Jeg er allerede igang med telefonrunde som har blitt en hel A4 side med personer å kontakte denne Mandagen, men er allerede ferdig med de fleste, og dagen er fortsatt fryktelig ung 🙂 jeg og pappa har spist frukosten sammen i dag her i stua mi, og det ble speilegg ALA pappa. Frukosten har blitt viktig for meg, og nå blir jeg faktisk veldig sulten når jeg har våknet. Forbrenningen min er i taket, så om jeg ikke spiser ofte nok begynner jeg å skjelve ukontrollert og det er ubehagelig. Jeg drikker også mye mer enn normalen, og det er godt det bare er alkoholfritt jeg holder meg til. Hadde vært travelt å drikke så mye øl så tørst som jeg er for tiden. Jeg prøver å samle inn litt spons til gruppen også,, og ringer rundt til dem jeg kan tenke meg av mennesker som ønsker å støtte en slik gruppe, så jeg håper jeg når igjennom og får samlet inn litt, så vi får skapt ett grunnlag som er stødig. Dette er jo bare starten, og jeg har bare lagt ut 7500kr til nå på alt jeg har fått gjort, og det er helt vanvittig å tenke på hvor mye jeg har fått utav disse pengene! Så mye gøy, nyttig, langsiktige og nøye planlagte ting har blitt utrettet med disse pengene jeg har lagt ut, med den største gleden! Jeg er rundtomkring og kjører, og om jeg kommer over kupp så slår jeg til, om det er noe vi behøver. Jeg tenker jeg fortsetter å bruke min egen dømmekraft når det kommer til disponeringen for hvorfor endre noe som fungerer så godt som det gjør 🙂 Nå er oppdraget mitt å fylle bilen oppigjen, for den er nesten helt tom nå etter denne stillstanden vi nå står i. Jeg har ikke hentet sponsing på bakeriet på Bryggja, og ingen av butikkene heller som spanderer masse frukter og godter til oss hver gang vi har gruppemøte. Nå når vi ikke har disse henter jeg ikke hver uke lenger men skal ringe rundt og høre nå om dem allikevel har lyst å gi oss litt så jeg får fylt opp bagasjen. Jeg er så stolt over givergleden folk viser meg, og dem om får nytten av dette blir veldig glad! Jeg skal også søke sparebanken vest om støtte til gruppen, for jeg vet dem er glade i å støtte mennesker som prøver å gjøre en forskjell! Det er mye mer som skal fikses i dag, så jeg skal fortsette på listen min og ringe en for en 🙂 jeg er organisert som ingen andre og planlegger alt i minste detalj. Alt jeg gjør for denne saken er planlagt, og jeg gjør ingenting på måfå 🙂 det er viktig for meg å holde det jeg lover, og jeg har ikke brutt ett løfte ennå. Selvom været er ruskete og verden er i stillstand får en gjort mye igjennom internettet, og glad er jeg for det! Jeg har mange i ryggen som support når jeg ikke vet hva jeg skal gjøre, og mange som støtter oppom. Jeg er ikke aleine om dette, og det er godt å vite.
1 natt med sammenhengende søvn for meg er gull verdt! Jeg håper bare ikke det utløser noe i meg som gjør at duracellkaninen plutselig dukker opp igjen! For å være helt ærlig så savner jeg ikke denne kaninen, for nå merker jeg hvor slitsomt det har vært å ha henne i livet konstant! jeg er glad hun har slippet taket i meg, at jeg får sove og kan roe ned på normalt vis. Det enste jeg har å klage på i dag er det dunkende hodet mitt som har holdt det gående i 3 dager nå. Så jeg går utfra at det er nedtrappingen som nå går utover hodet mitt, men jeg er vant med å være konstant fyllesyk, så dette er bare blåbær for meg, og om det er det eneste jeg har å klage på, så skal jeg heller bare holde kjeften igjen 🙂 for den klarer jeg å holde igjen også! Jeg klarer å kontrollere det ukontrollerbare, og det føles godt å ikke få anfall lenger, der jeg ikke har kontrollen og alt jeg tenker kommer ut på løpende bånd. Det er ikke det at jeg ikke har ment noe som har blitt sagt, for det er jo det som har vært problemet mitt. Jeg har ikke løyet siden Desember! Ikke skjult noe sannhet og sagt alt rett fra levra mi! Det er travelt etterhvert det! Da granskes man 24/7 da, og lar seg dømme hele døgnet. Man gransker seg selv også, hele døgnet, så man må jo bli sliten etterhvert. Så nå nyter jeg alt som kommer min vei av tegn på at dette bare er en tid jeg kan erindre der bak, og legge bak meg for alltid! Denne uka blir sprø! Kalenderen min er fullpakket med ting jeg kan fikse fra stuen, og mailene er allerede begynt å tikke inn på innboks og klokka er bare 6 på en mandags morgen. Mandagene står for fremgang, for nå har jeg tenkt igjennom hele helgen hvem som skal prioriteres, hva som er akutt og må fikses allerede i dag, og hvordan jeg skal få frem for å få gjort ting i denne dvalen for å gjøre situasjonene bedre og på en måte som er best for dem det gjelder. Jeg setter meg alltid inni hvordan jeg selv skal gå frem, hvem skal kontaktes først og hva som er smart å gjøre for å bli hørt 🙂 dette blir en ufattelig spennende dag for mange, inkludert meg selv! Jeg får føle meg som en ressurs og eliminerer mitt eget sug som aldri har vært tilstede nå. Det er vinn-vinn for meg å gjøre dette, og det gir meg så ufattelig mye! Jeg får fikset ting på tross av dette været vi har ute, for nå blåser snart vinduet mitt bort men jeg må stoppe dette hodet fra eksplosjon så jeg trenger luften som kommer i store rykk her i stuen. Vi bor på Vestlandet, så vi er vant med dette været, og vi er vant med at huset nesten blir revet fra jorden om nettene når vi sover søtt. For jeg sover meg igjennom alle stormene, og sover faktisk best når vinden herjer utenfor. Det er en sjarm over det hele, og jeg elsker dette. Dette blir en ekstremt spennende uke for meg! Jeg er på kraftig nedtrapping, og er bare på 20mg nå, men på fredag skal jeg helt ned til 10, og neste blir 0! Jeg er så klar for å slippe denne medisinen! Det bare prikker i hele kroppen når jeg tenker på at jeg slipper den nå! Og om 2 uker så slipper denne medisinen taket i kroppen min, og jeg slipper vondtene som kommer plutselig og helt uten grunn. Jeg kan begynne å trene meg opp, fordi jeg ikke har vondt i ryggen lenger, så nå fremover kan jeg faktisk fokusere på den fysiske helsen min igjennom opptrening, det har jeg ikke kunnet siden jeg knakk ryggen, annet en denne kaninen da som har gitt meg overmenneskelige egenskaper som har trent meg opp godt, og det setter jeg pris på! Jeg gleder meg til resultatet på blodplatene som hadde steget som aldri før, forrige gang. Jeg krysser alt jeg har for at dem har steget denne gangen også, så jeg igjen kan sitte på sykehuset med siste behandlingen med giften og smile fra øre til øre som sist! Det er rart hva blodprøveresultatene kan gjøre med meg, fordi jeg har vært fokusert på disse prøvene helt siden det startet, det har vært speilet til kroppen min, og jeg har blitt fulgt meg omtrent døgnet rundt. Ting faller på plass etterhvert, og nå er det ikke lenger dårlige beskjeder jeg får, men positive! jeg håper jeg tåler den siste behandlingen godt, og at kroppen begynner å forstå sin funksjon! For nå er jeg lei av å fungere selv, men ha ett blod som dreper seg selv. Vi trenger ikke å bytte roller her! Selvom jeg blir normal nå, trenger faktisk blodet ikke å gjøre opprør og oppføre seg som en idiot. Det kan følge med på prosessen det også, så hele kroppen blir i balanse, og ikke bare hjernen! Vi har også 100 dagers på Fredag, noe som folk flest feirer eller markerer iallefall! Jeg vet ikke hvordan vi skal gjøre det, men på Fredag er det altså 100 dager siden jeg og min kjære ble 100% rusfri. Det er 100 dager med fullt fokus på holdningsendring, livsstilsendring, kommunikasjonsendring og parforholdendring. Vi jobber døgnet rundt med å bli bedre mennesker, som kjenner oss selve og setter oss selv først, for så å fokusere på andre. Vi gjør hverandre bevisste hele tiden på hva som er viktig, og vi mister aldri fokuset. Nå har vi hatt store utfordringer, men ikke mellom oss! Vi fungerer som ingen andre, virkelig. Som team så er vi perfekte for hverandre, men vi har mange rundt oss som har vært under opplæring desse dagene vi har vært rusfrie 🙂 Samtlige rundt oss har fått grenser med oss, dem har fått beskjed igjennom 100 dager hva vi ønsker av dem, hva vi trenger av dem og hvordan forholdet har vært for oss igjennom livet. Vi har grenser i samtlige forhold, og viss vi ikke blir hørt når vi er så ærlige så kutter vi uten å måtte ha dårlig sanvittighet. Dette er menneskeretter jeg tenker vi fortjener å ha, også vi fortjener å kunne ha disse rettighetene hvem som helst andre har, og har hatt hele livet. Disse rettighetene har vi aldri fått lov å benytte oss av, og nå er det på tide vi får lov til dette 🙂 Etterhvert har det roet seg helt ned, vi opplever ikke like ofte at grensene våres blir tråkket på, det er som folk fatter alvoret og ser hvorfor ting har blitt som det har blitt. Vi møter en respekt vi aldri har fått før, og det kjennes godt! Det er slik jeg ønsker leve livet mitt, jeg bruker ikke ett sekund lenger av mitt liv på krangling som ikke fører noen plass! Om vi skal diskutere noe som helst så skal det være en konstruktiv diskusjon som fører til noe, og bygger oss som mennesker. Ellers gidder jeg ikke å høre sladderet du har og fortelle eller baksnakking om noen du faktisk ikke har noe med å gjøre. Fokus er viktig, så jeg har kuttet veldig mye i livet mitt som har gitt meg frustrasjon, og det føles godt å være voksen nok til å la seg selv ha lov å gjøre dette 🙂
Her er sponsen som betyr så mye for meg og gruppen jeg har laget 🙂 det er mye vi trenger fremover, så jeg tar ett tak for å samle inn det vi kan 🙂 tusentusentusen takk! https://www.spleis.no/project/99574
For en stund siden delte jeg bilder av kroppen min her på bloggen, min nakne kropp med bare en truse og en bh. Jeg stod på Cubus i prøverommet den dagen og holdt på å begynne å gråte da jeg måtte sende min kjære ut for større og større størrelse da jeg måtte kjøpe meg klær i hyrten og styrten til en middag, og jeg hadde sølt kaffe over hele meg. Jeg hadde ikke stått foran et stort speil før, med denne kroppen min, som bare hadde vokst og vokst, og jeg hadde ikke lagt merke til hvor store armene mine hadde blitt før jeg stod der, og fikk alt på en gang midt i trynet. Jeg ble skikkelig lei meg! Jeg har ALLTID slitt med selvbildet mitt, og det har virkelig vært ille. På barne og ungdomskolen turde jeg ikke å si ett ord en gang, fordi jeg bare sa noe om jeg ble tvunget eller jeg hadde noe som var viktig nok til å si høyt, jeg følte rett og slett at jeg selv ikke var viktig nok til å ha noen stemme å ytre. Jeg ble bare sittende å tenke mens andre pratet, og tenkte for lenge til å kunne si noe allikevel. Jeg vet ikke men denne dårlige selvtilliten har jeg alltid hatt. Jeg har alltid syntes at jeg selv var den styggeste i verden, og at ingen ville ha noe som meg. Da jeg gikk utav forholdet med faren til ungene, så merket jeg oppmerksomheten ifra det andre kjønn, og jeg hadde aldri følt meg attraktiv før! Jeg tror dette førte til mye sorg for meg, for det ble en konkurranse omtrent. Og alle som viste meg oppmerksomhet forgudet jeg liksom. Å ha null tro på seg selv, og nesten ikke klare å se seg selv i speilet uten å føle en forakt unner jeg ingen, for det er virkelig vanskelig å snu en slik tanke som har vært der hele livet. Du finner ingenting du liker ved deg selv, og vil bare gjemme deg fullstendig. Bli usynlig så ingen ser deg. Du har virkelig ingen kjærlighet til deg selv, så hvordan skal noen andre elske deg, og du respekterer deg selv mindre og mindre. Hadde dette vært for 1år siden hadde jeg aldri turt å legge ut ett eneste bilde her på bloggen, jeg hadde ikke turt å vist ansiktet mitt på åpent forum, så da jeg la ut disse bildene av kroppen min, så var dette min terapi. Jeg brukte denne teknikken for å trigge meg selv, til å føle på disse følelsene. Det var ubehagelig for meg, men jeg visste jeg ikke ville bli dømt. Det var virkelig vanskelig for meg, men jeg har valgt å være åpen og ærlig med dere på alle områder ellers i livet. Det ville være dumt å ikke være det om dette som er så viktig. Selvbilde man har av seg selv er jo avgjørende for hvordan du selv har det, men også for hvordan alle andre behandler deg som menneske. Jeg hadde aldri trodd at jeg har kommet så langt i prosessen min at jeg kan legge ut disse nakne og bildene som gjør meg virkelig sårbar, uten å være redd lenger. Dette er meg, og jeg er stolt over meg selv. Jeg ser slik ut fordi jeg er syk og medisinene gjør dette. Jeg er vakker uannsett jeg, og jeg finner fortsatt ting ved meg selv jeg liker og setter pris på. For det var slik det startet for meg da jeg oppdaget småting i fjeset mitt som jeg likte, også bare fremhevet jeg dem i tankene mine. Etterhvert begynner man å gi slipp på tanken om at man hater alt ved seg selv, og heller fokuserer på å fremheve de tingene man liker 🙂 Nå bryr jeg meg virkelig ikke om hvordan jeg ser ut, og jeg vet at mannen i mitt liv liker meg akkurat som jeg er, det er nok for meg det. Jeg bruker litt sminke nå, men det er fordi huden min er rødlig og jeg føler meg ikke fresh lenger. Men ellers bruker jeg svært lite sminke i hverdagen 🙂 jeg har funnet kjærligheten til meg selv for den jeg er, så får jeg bare være tolmodig så går hevelsene ned overalt etterhvert som medisinene mine slipper taket! Jeg kan gjøre noe med dette selv, det er værre og ikke ha vett eller å være stokk dum. Det er vanskeligere å gjøre noe med dette. Jeg kan slanke meg 😉 Jeg har brukt nok tid i livet på å hate meg selv, jeg er klar for å sette pris på meg selv og hvordan jeg ser ut, og akkurat nå er jeg veldig fornøgd med håret som har vokst som gress siden jeg startet på medisinene mine! En av de positive tingene jeg drar med meg. Jeg tenker at jeg aldri går rundt og tenker på andres utseende, så hvorfor i huleste skulle folk gå rundt å tenke noe om meg, så viktig er jeg faktisk ikke at folk har tid til å tenke at jeg ikke er verdt noe eller tenke de tankene om meg, som jeg selv tenkte om meg selv. Det er bare dumt å trykke seg selv ned med å tenke negativt om seg selv. Fremhev heller de tingene du er fornøgd med, og start prosessen med å klare å elske seg selv, respektere seg selv og la seg selv være lov å være stolt over seg selv når man gjør noe bra! Det er så viktig, men det er en stor jobb! For meg tok det 32år 🙂
Søndager har hele tiden vært den værste dagen i uka, der ingenting er åpent, man er fyllesyk som aldri før, man har ingen muligheter til reparasjon om man ikke var smart nok Lørdag og fikset seg, eller snille venner som kan hjelpe en. Mange ganger ender man opp på pub som åpner altfor seint på dagen, og da har man gått mange timer med verken i kroppen og skallen på snei. Ja nei Søndager har vært ett sant mareritt i mange år. Misforstå meg rett, jeg tror faktisk de beste festene har vært på Søndager og den dårligste humoren bruker å komme når alle er skikkelig dårlige, og prøver å organisere litt drikke som alle deler på å skaffe og betale med de kronene vi har. Ja nei dette er dagen for teamwork, lav musikk og mange mange gode minner! Om den evige søken etter alkohol på Søndager. For meg nå er Søndag en ny favorittdag, så det er jo greit i disse tider at absolutt hele uka føles som Søndager. Og jeg slapper av på disse dagene vi har 🙂 også i dag har jeg vært helt avslappet i hele kroppen, jeg er i dvale og nyter av å ikke være hyperaktiv 24/7, hjernen går tregere og jeg er sløvere og gjesper med all glede det gir meg 😛 bare en gjesp føles som klimax når man ikke har gjort det på så lenge og jeg får gåsehud på plasser jeg ikke trodde eksisterte. Alt bare føles mye mer, alt kjennes mer intenst og følelsene mine er utenpå hele tiden. Er jeg glad så merker alle det, og er jeg forbannet, ja da hører dem det, klart og tydelig! Jeg føler jeg selv er i balanse, selvom det sikkert ikke ser sånn ut. Men jeg føler en kontroll inni meg som er fantastisk. Jeg står for alt jeg sier og gjør på en måte jeg aldri har opplevd. For jeg har sagt og gjort mye dumt som jeg overhode ikke har kunnet stått for dagen derpå. Så nå når jeg har kontrollen selv over alt, så føler jeg at jeg har retten til å være meg selv, for første gang. Jeg er, oppfører meg og sier det jeg mener ifra leveren min. Så får folk ta meg som jeg er 🙂 før skjønner jeg at folk ikke kunne ta meg som jeg var, fordi jeg ikke var helt normal rett og slett. Men nå er jeg virkelig meg selv, så da er det opp til hver enkelt om dem godtar meg eller ikke 🙂 Selvom jeg har vært avslappet hele dagen og rolig i sjelen min har vi i dag fått gjort ekstremt mye allikevel! Vi har hjulpet mamma og vi har kjørt rundtomkring med ting og varer til folk, jeg har snakket med forskjellige og fikset ut for dem, vi har vært å fisket på Raudeberg uten at dem fikk noe fisk, men slet mange sluker xD og vi har kosa oss masse her hjemme sammen <3 dette kalles multitasking, og jeg har blitt en ekspert på dette! Nå ser jeg frem til at uka starter og systemene åpner igjen så jeg får gjort mest mulig på kortest mulig tid igjen! Jeg tror jeg har 20 forskjellige telefoner å ta i morra for å fikse ting som skulle vært orden på for lenge siden. Det er ingen poeng i å ikke svare meg lenger, for da bare ringer jeg til folk svarer, og jeg tar aldri ett nei eller uklart svar 🙂 det handler om å vite reglene som gjelder, og pushe på for å få fremgangen en har krav på, og dette gjør jeg med glede! Det er saker som gjør meg lynende forbannet, også er det saker som gjør meg ekstremt glad så sakene er så ulike, men når man samarbeider og finner løsninger, så merker jeg at trykket letter for mennesker som har gått under press så lenge. Samme presset som jeg for kort siden gikk med døgnet rundt. Det er så godt å se det slipper opp, man blir roligere og ser at ting går fremover. Bare en liten telefon kan forandre en hel dag, og kan unngå eksplosjoner som ikke fører noen steder. Det skal så sinnsykt lite til, og kan ta meg 2 minutter, men forandre så mye at dere ikke aner det! Jeg er glad jeg er så sta og egen som jeg er, det er en egenskap jeg får bruk for nå, og som jeg kommer til å bruke videre. Jeg kan ikke alt, og er langt ifra perfekt, men det jeg kan gjøre for andre rundt meg slår alt! Det gir meg alt jeg trenger for min egen rusfrihet, og det gjør meg så lykkelig at jeg sprekker av glede hver eneste dag jeg våkner til en ny dag med nye oppdrag! Å fylle datoboken min med avtaler og telefoner jeg gjør for andre, gleder meg og gir meg given jeg trenger til å bygge oss her som et par som holder seg rusfrie sammen, som sammen nå gjør noe for andre, og vi gjør det med den største glede her i verden. Vi er lykkelige, og da ønsker vi å gjøre andre rundt oss det også. Når det drypper på oss, drypper det på dere, og vi ønsker å vise at det går faktisk an! Når jeg klarer det, klarer dere det også, det vet jeg! Om min historie som er ganske rå og råten! Lære dere noe, gjøre dere bevisste på noe, så har jeg fått min gulrot oppi dette. Om jeg kan redde en eneste person, så har jeg vunnet allerede. Nå får jeg muligheter til å endre livene til dem jeg elsker, og den skal jeg ta med den største æren! Dette er viktig for meg! Det handler om livene til folk. Det handler om hvordan vi blir møtt av andre, og det handler om at jeg ikke lenger aksepterer å ta ett samfunn som det er, jeg aksepterer ikke å være stemmeløs lenger. Jeg har en stemme nå, som jeg skal bruke for alt det er verdt, uten å misbruke den! Når jeg tar opp saker krever jeg å bli hørt, og det føler jeg at jeg blir. Når jeg sier ifra så forventer jeg å bli lyttet til og bli tatt på alvor. Så skal jeg heller jobbe livet av meg for å forandre så mye jeg kan, men jeg trenger alle i ryggen. Fortsatt er det dårlige holdninger rundt omkring, og dem skal elimineres før jeg er ferdig med min jobb her på jorden. Jeg tror jeg har funnet mitt kall, og jeg gjør alt jeg kan! Denne uka blir kjempespennende! Tenk om det ikke var stillstand nå, hvor mye jeg hadde fått gjort da! Når jeg får gjort så mye når alt er stengt. Jeg får gåsehud når jeg tenker på det! Men nå er det viktigere enn noengang å være der for andre uten å være nær dem fysisk. Jobben jeg gjør har aldri vært viktigere, nå når vi står oppi en krise for denne gruppen mennesker. Jeg er i kontakt med alle i systemene, og krever mye av også dem i denne perioden. Ingen skal bli glemt eller sitte aleine! Ingen skal sitte å være redd uten å ha noen som snakker med en. Ingen skal ikke få hjelp nå fordi vi er i stillstand. Dette blir min jobb, og jeg tar den på veldig alvor!.
C4 fra gymgrossisten! Anbefales av oss som liker trening og utbytte av den.
Den første tiden var det helt greit dette her, det var jo skremmende hvor mange som ble syke, og man fulgte litt med her og der for å finne utav hva dette egentlig var snakk om. Første gangen jeg hørte om dette hørtes det mer ut som en pest som drap ned mennesker helt utav det blå, fordi den første historien jeg fikk høre var en gammel mann på gåtur som gikk rett i bakken og døde. Og han døde av denne Corona, som for meg før bare var en øl jeg har smakt ett par ganger, og den er dyr! Jeg vet den er best med lime eller sitron og den er på glassflaske som regel. Jeg har plassert masse ut i butikkjobben jeg har, så dette var det eneste jeg visste om dette. Jeg fant jo ut hva dette viruset er for noe, og satt jo meg inni hva som skjedde rundt i verden, det gjør de fleste, foruten noen få som faktisk ikke ennå vet hva dette er for noe, og kansje fortsatt tror dette er en slags pest som bare dreper deg momentant. Jeg har jo fått lære igjennom både legene som er på sykehuset når jeg er der hver uke for behandling, jeg har satt meg litt inni dette og forhørt meg for å ta mine forhåndsregler. Jeg er jo ikke frisk selv, og står i denne risikogruppen som skal være veldig forsiktige nå. Men jeg er overhode ikke redd for min egen del! Jeg beskytter meg og unngår folkemengder fordi jeg bryr meg om andre mennesker rundt meg, og jeg ønsker ikke å gjøre noen syke, iallefall ikke med vilje! Jeg har antibac i lommen til enhver tid, og gjør min plikt i denne dugnaden som holder på. Jeg tar dette som den største selvfølge. Legene er redde for at legestanden blir utslått av dette viruset som er forferdelig smittsomt, og det smitter igjennom luften. Så å gå med munnbind hjelper minimalt, sånn rent teknisk sett. Det eneste legene selve er redde for er at legestanden våres skal bli syke, for vi har ikke i overflod innen dette yrket, og vi trenger de gode legene og helsepersonell vi har her i Norge. Så denne bekymringen forstår jeg godt, når viruset er såpass smittsomt som det er! Men legene er ikke redde for at folk bare skal dø som fluer rundt oss, og at det skal bli helt kaos overalt. Dette er snakk om et virus som opptrer som en influensa, det er mange som dør av influensa hver eneste dag, det er mange som dør av overdoser hver eneste dag og hver eneste dag sitter vi her og ikke aner hva som kommer til å skje, eller hva morgendagen bringer. Vi vet at viruset er i Norge, det er på vei en influensapandemi som har tatt alvorlig mange liv, også dem som ikke har vært syke ifra før, så dem såg virkelig ikke dødsfallene komme. Det er snakk om oppegående friske folk som dør av denne sykdommen, så litt skepsis må en ha! Men i hovedsak er dette snakk om folk som er svake ifra før, dem som ville gått bort av en influensa også, fordi det går på lungene til folket. Det er ekkelt og forferdelig trist. Jeg tenker at vi som er oppegående og friske ifra før, ikke står i alvorlig fare for å miste livet om vi får dette, og jeg liker ikke denne panikken som er blandt mennesker nå. Det er en frykt som gjør at mennesker som overhode ikke er i karantene tror dem er det. Det er faktisk folk som ikke tror det er lov å dra ut på en tur og kjøre litt bil, selvom det er i samme kommune og på samme plass dem bor. Dette kan da ikke smitte igjennom bilen og ut blandt befolkningen. Folk burer seg inne og kommer seg ikke ut, og da tenker jeg det har gått altfor langt. Denne karantenen gjelder på steder der viruset er bekreftet å være, så vi har ikke lov å kjøre inn eller ut av disse stedene, det står tilogmed mennesker og stopper deg om du prøver å kjøre inn ett sted, og dem opplyser deg om at viss du kjører inn, så vil du automatisk måtte være i karantene siden når du vender tilbake. Det er full kontroll på dette, og man blir godt opplyst igjennom mediene hele døgnet om hva en bør gjøre i alle situasjoner. Vi har hele internettet til å oppdatere oss døgnet rundt, og akkurat i denne situasjonen så støtter jeg Google for alt det er verdt, om dette kan ta bort denne forferdelige frykten! Jeg er totalt imot denne funksjonen når det gjelder sykdommer og slikt, for da finner jeg så mye rart jeg kaaaaansje har eller føler jeg har noe bare fordi jeg leser om det. Vi har ingen karantene her. Snakket om denne Corona er OVERALT hele døgnet, alle snakker om det, det er på tv-en, det er på PAD det er overalt, både i stemningen rundt omkring, nedpå veien her som er sterkt trafikkert til vanlig er heeelt stilt. Og jeg begynner å bli lei av folk som blir skremte av dette, som faktisk tar til seg all denne informasjonen og misforstår den på det kraftigste. Jeg orker ikke mer misforståelser! Jeg orker ikke å bli prøvd skremt lenger, jeg velger å leve helt som normalt med noen forhåndsregler, og jeg tenker at hele Norge snart sitter med samme tanken. Hva med den dagen alle blir drit lei? Da kommer alle ut igjen, og blåser i denne angsten, hva vil dere gjøre da? Det blir for mye kjære kjære dere. . Jeg bruker ikke å bli lei av slike ting, for jeg er smart nok til å se hvor alvorlig dette er, og er trist på andres vegner, men vi kan da ikke bli psykisk ustabile heller av all denne negative sykdommen som stopper hele livene våres. Alt handler liksom om sykdom hele døgnet, da blir det tungt til slutt! Viss jeg får dette, så får jeg dette, og håper jeg ikke smitter noen videre men merker det selv med en gang. Jeg håper jeg blir kortvarig syk fordi jeg blir innlagt med en gang og ønsker ikke å være med på sykehuset enn det jeg har vært. Jeg håper at jeg får dette før dette kansje blir værre og en blir sykere av det. Jeg håper at verden kan starte opp igjen litt etter litt! Jeg har kosa meg i denne perioden med min kjære hjemme, og har fått gjort enormt mye på tross av lockdown med de fleste systemene. Men nå begynner jeg bare å bli lei all dette maset om dette viruset, og jeg holder på å bli gærn! Jeg setter på farmen, for der risikerer jeg ikke å bli enda mer informert om dette viruset, som kommer til å bli snakket om i lang lang tid fremover. Og vi har ikke startet en gang!
Det eneste jeg er redd for er den flaska der nede! Den skremmer meg 10 ganger mer den enn denne smitten! Og den har ødelagt flere liv også enn influensaen som herjer.
Jeg sitter her god og mett nå! Og nyter stillheten i stuen våres i dag <3 det er ikke mye trafikk utenfor, og det eneste som bråker er viften på ovnen som går amokk! Jeg har rydda ut av bagasjerommet og tatt alt inn og hatt meg en sorteringsrunde siden gruppa er avlyst til dem åpner for å leige igjen. Dem har ikke lov å leige ut nå, og dette er jo egentlig en selvfølge for oss 🙂 jeg liker å ha plass til det vi trenger, så utstyret til gruppene dem får ikke lenger plassen i bagasjerommet der jeg heller oppbevarer ting jeg kan dele ut til dem som trenger det videre 🙂 det er harde tider også for dem nå, fordi alt er stengt og det er vanskelig å organisere seg. Noen er i karantene og faktisk ikke har lov å gå ut en gang, og noen sliter økonomisk. Jeg har til vanlig masse varer i bilen, som jeg både henter på frelsersarmeen eller har i skapene selv og ikke bruker. Jeg har handlet masse på butikker jeg allikevel er innom av billige sorter som jeg vet folk får bruk for. Jeg har alltid masse ting i bagasjen og vurderer behov og smak etter den jeg snakker med 🙂 det kan være alt fra tannkost til supper, så jeg har det meste i den fine bilen min som jeg elsker over alt på jord. (Jiiiiizzzzzz). Men nå har det begynt å skrante med meg, og jeg har under en halv kasse igjen av varer. Jeg kjenner jeg er litt tung av dette faktisk, fordi det har vært fullt der siden jeg kjøpte bilen for 1 mnd siden. Nå er den tom og jeg har bare motorolje og noen fiskestenger der, en kommer liksom ikke langt med dette. Hehe. Men jeg håper at den nye uka som starter allerede i morgen byr på muligheter for også dette 🙂 alt er av interesse, så lenge det er pent brukt og jeg finner alltids noen som behøver akkurat det du har i skapet eller i huset som du ikke trenger lenger :). I dag også har jeg gitt bort både mat og pyntesaker som bare har støvet ned skapet mitt som jeg kastet ut fra stua for alltid. Jeg får tømt huset, og gledet noen andre på samme tid! Vi har sekker med klær på loftet som vi skal sortere og gi bort alt vi ikke trenger lenger. Smaken våres forandrer seg og også kroppene våres, så å samle klær på loftet vi sikkert ikke kommer til å ta på oss noengang igjen, er bare tull og misbruk av plass vi trenger til viktigere ting fremover 🙂 Så klær er vi veldig interesserte så lenge det er pent brukt 🙂 jeg har aldri hørt om noen som har fått noe klær av de containerene som står rundt om overalt, jeg har iallefall ikke hørt om noen, så klær jeg er veldig åpen for å ta imot og dele ut 🙂 Om noen har noe annet som kunne blitt gitt bort til noen som ikke har muligheten til å ta seg råd til noe annet enn bare det mest nødvendige så vet jeg om mange som blir veldig veldig fornøgde og glade! Mitt nummer er: 40193969 🙂 Jeg skal ta kontakt med frelsersarmeen denne uka, fordi dem har matutdeling annenhver Tirsdag, og dem har ett veldig bra tilbud der! Man kan hente basismatvarer hos dem gratis, men denne gangen vet jeg ikke hva som skjer, eller om dem har åpent. Jeg er for alt slikt av tilbud som hjelper de svake, og har selv benyttet meg av dette tilbudet når økonomien ikke har fungert. Dette hjelper folk litt, men ikke helt. Det er snakk om basisvarer, og de samme varene hver gang. Så jeg tenker at butikkene burde jo være med på dette tiltaket, for å gjøre det større og bedre for brukerene som anvender seg av dette. Slike tilbud og frivillig arbeide støtter jeg! Og håper at andre gjør det også, så vi kan gjøre det større og bedre, og mer spennende å anvende når man først står der og må gå dit. Jeg kommer til å ringe litt rundt her og der for å se om det er noen som ønsker å bidra til å fylle bilen min med litt varer, og alt er av interesse som sagt 🙂 jeg er veldig takknemlig for all støtte, og det har vært fantastisk og se giverviljen når man først tør å spørre om litt drahjelp 🙂 samfunnet rundt oss bryr seg virkelig, og gjør det dem kan for å støtte oppom 🙂 Spleisen min har også fått masse støtte, og jeg er så takknemlig! Nå er det bare kort tid før tiden er ute for denne spleisen, og alt jeg har gjort til nå har ikke kostet så mye, på tross av at jeg er på farten hele tiden og kjører overalt for å støtte, gi hjelp eller være med steder som er vanskelige å gå aleine. Jeg har gode kontakter i de fleste systemene, og jeg trår til der jeg kan! Jeg har selvsagt kvitteringer for alle utlegg, og godkjennelse til å bruke denne spleisen på det jeg vurderer som viktig 🙂 Jeg har egen konto til dette og den står i gruppen sitt navn og ikke mitt. Men jeg kommer til å fortsette uannsett på denne veien! Jeg har selv ett stort hus med masse ting vi overhode ikke trenger. Jeg har mye arbeide som skal gjøres fremover med tømming av hus, og oppussing så folk blir ikke arbeidsledige om dem kjenner meg 🙂 Jeg ønsker å fremme de gode egenskapene som er der ute, forandre tankegangen som er helt feil hos noen, og få mennesker til å forstå at dem ikke er offer for noe som helst, og sterke som ingen andre jeg kjenner 🙂 jeg vet hva som bor i menneskene, jeg har sett hva dem kan gjøre selv med egne øyne, jeg kjenner dem så godt at jeg vet dette kan forandre seg, og jeg gleder meg som ett barn til å se gnisten komme tilbake litt etter litt 🙂 Nå gleder jeg meg mest til få lappen i hånden! For nå har jeg kjørt mer enn noen gjør på ett år, jeg er ferdig og klar for lenge siden! Så nå blir det godt å bli selvstendig uten å være avhengig av sidemann, som har blitt store diskusjoner og krangler om. Siden ingen ønsker å være med på alt jeg finner på. Det fører til frustrasjon men for meg er det viktig å komme seg ut i feltet som dem kaller det. Dette er min hverdag, men lappen stopper mye av det jeg gjør, fordi jeg kommer meg ingen plass. Fredagene med den livsviktige behandlingen min har også blitt en frustrasjon for flere. Og endte faktisk med flere eksplosjoner som bare måtte komme. Min helse virker ikke å være viktig, og noen forstår fortsatt ikke ennå alvoret med meg. Jeg blir rasende forbannet når jeg skal ta hensyn til alle andre 24 timer i døgnet, men folk ikke tenker 2 sekunder på at jeg er alvorlig syk, jeg tar cellegift for en grunn, og at om jeg blir syk nå så blir jeg liggende på sykehuset og fylle på blod lenge! Dem forstår ikke at jeg tar sterke steorider og har smerter overalt, og noen forstår faktisk ikke ennå at ryggen min er knekt rett av, for bare 3 mnd siden, men det blir forventet at jeg skal gjøre det meste, turne over gulvet, og folk får sjokk om jeg plutselig skriker til av smerter. Det går bare ikke inn hos andre, men blir dem syke av forkjølelse eller spyr, ja nei da er det Ramaskrik i flere dager om hvor syke dem er, hvor alvorlig dårlig dem er og at livet omtrent er over. Jeg har ikke klaget en jævla gang jeg, selvom jeg låg med blodplater på 16 og en knekt rygg. Selvom jeg ikke klarte å bevege mitt eget hode, og måtte ligge med tissepose i mange dager, ja i uker låg jeg med masse apparater fast til kroppen, inni alt av maskiner på tross av sinnsyke smerter som jeg trodde ville stoppe hjertet, sånn helt seriøst. Jeg trodde virkelig at jeg skulle ha så vondt at hjertet bare ville stoppe og gi opp for meg. Og det sier litt! Eneste jeg har klaget over er når jeg virkelig får vondt, når det rykker til med intens smerte. Eller når musklene mine spenner seg plutselig i krampe på grunn av de pokkers medisinene jeg er tvunget til å prøve ut. Jeg har dosetter med masse medisiner, og før var det 3 ganger så mye av dem. Men jeg kuttet med en gang jeg kjente jeg kunne det. Men i begynnelsen tok jeg masse morfin, ja så mye at det kunne drept en okse. Jeg blir avhengig av alt jeg tar i, det vet jeg så jeg kuttet med en gang smertene begynte å gi seg. Og jeg har bare tatt 2 Paracet siden januar! Jeg tenker det er innafor å komme seg så mye på 1 mnd. Jeg tenker jeg ikke trenger å høre at folk har brukket ett bein eller en arm, for det kan virkelig ikke sammenlignes, og jeg liker ikke å bli undervurdert eller kritisert døgnet rundt. Det jeg har gjort er en bragd for meg, og jeg tør å være stolt over meg selv. Jeg er en fighter og uannsett hvor hardt du prøver så tar jeg ikke til meg de stygge ordene dine eller dømmingen du prøver å legge på meg 🙂 Denne Søndagen blir bare bedre og bedre! Og klokka er bare 14.30! Jeg har organisert fryseren min, og puttet alt det vi skal bruke i den frysen vi har her, og tatt alt vi ikke skal bruke på en stund ned i en annen fryser 🙂 så nå er hele fryseren full av halvpris varer som jeg plukker med meg overalt jeg er 🙂 det er lenge siden jeg har kjøpt noe til full pris, og vi har masse god mat i heimen uten å ha blakket oss på mat 🙂 jeg handlet for 2000kr for 2 uker siden, og har fortsatt av dette i kjøleskapet, og vi har kastet omtrent ingenting av mat den siste tiden 🙂 vi kaster bare grønnsaker som vi kjøper dårlig, eller brød når vi ikke får spist opp 🙂 ellers har mitt boss blitt redusert kraftig, fordi jeg er obs på dette nå, og planlegger bedre. Før kunne jeg kaste 3-4 poser med mat hver eneste uke! For oss er det viktig at det er fristende å se inni kjøleskapet, at det er masse farger med grønnsaker og sauser som gjør maten ekstra god. Det er viktig å variere, så det ikke blir det samme hele tiden, og jeg er veldig fornøgd med oss og veldig veldig glad i det nye flotte kjøleskapet mitt, og knivene vi fikk med bestemoren til sebben til jul <3 knivene har gjort det helt fantastisk for meg å lage mat! Jeg har alltid vært flink på matlaging og har gjort mye av det før, men det er ingen som har rusa seg med meg som tror jeg kan dette, da interessen har opphørt hver gang jeg har tatt meg en slurk, så jeg har ikke vist mine kunstner der 😉 ikke får man lyst å lage mat og heller ikke har særlig matlyst av tuborg heller, men nå er det en glede å stå på kjøkkenet og lager gjerne mat for mange 🙂
Jeg har vært ett egoistisk svin uten sidestykke og uten sanvittighet, jeg har hora, jeg har stjelt jeg har sveket de nærmeste på det groveste, og jeg har drete meg loddrett ut i mange mange sammenhenger. Jeg har ikke brydd meg om noe lenger, og jeg har vist det med dårlig oppførsel for åpen gate. Jeg har ikke tenkt tanken på andre mens jeg har gjort det, og folk kunne si akkurat hva dem ville uten jeg ofret dem en eneste tanke. Da jeg mistet barna mine trodde folk jeg ikke brydde meg, at jeg bare ga dem opp og aldri ville ha kontakt med dem igjen, dette stemmer overhode ikke da jeg reiste til dem bare noen dager etter tvangsflyttingen og har vært der siden hele veien. Men for andre så var jeg ett menneske som ikke en gang brydde meg om mine egne barn. SELVSAGT brydde jeg meg! Er dere virkelig så sneversynte at dere ikke forstår at oppførselen min kom av dette? At jeg brydde meg så mye at jeg rusa meg hardt for å slippe å tenke på det? Om dere tror vi velger rusen fordi vi syns dette er en kul måte å ha det morro på, så er det bare å endre totalt tankemønster, ellers trenger du ikke å lese dette innlegget videre. Jeg har brukt rusen til å ikke knekke helt fullstendig sammen, av dårlig sanvittighet og stor sorg som ingen kan sette seg inni uten å ha mistet to barn og ødelagt hele livet sitt på kort tid. Du begynner helt fra begynnelsen av, og har ingenting å bygge videre på. Du ønsker ikke å leve lenger, men ønsker heller ikke å ta livet ditt og forlate to små mennesker som er avhengige av deg. Jeg valgte rusen for å klare og overleve dagene uten dem, men det fungerte jo ikke, og det tok ikke lange stunden før jeg klarte å innse dette selv. Jeg fikk hjelp og jeg søkte denne hjelpen helt selv for 12år siden! Ellers har jeg aldri vært en egoist. Uten rus så er jeg overhode ingen egoist, og har en sanvittighet som egentlig er så høy at jeg skader meg selv i prosessen. Jeg kan få dårlig sanvittighet om jeg spiser foran noen som jeg vet sliter økonomisk, jeg kan få dårlig sanvittighet av å tenke noe stygt om noen, uten å ha sagt noe høyt. Jeg kan få dårlig samvittighet om jeg tenker noe ille om noen som forteller meg noe eller dømmer noen som ikke fortjener det. Ja alt kan gi meg dårlig sanvittighet. Jeg setter samtlige rundt meg først i alle sammenhenger og står i stor fare for at også dette kan gå hardt utover meg selv, om jeg ikke setter grenser for meg 🙂 jeg har nå blitt bevisst på at jeg selv kommer først, også andre etterpå, og det fungerer for meg. Men jeg har aldri elsket meg selv eller respektert meg selv, og da blir det vanskelig også å sette seg først noengang. Jeg har vært den dumme i forholdene og pøst ut alt av penger og ting hele tiden, jeg har alltid tatt hensyn til partneren min og aldri tatt hensyn til meg selv og mitt liv. Jeg har alltid blitt veldig avhengig av selskapet av en partner og aldri klart meg aleine, helt til jeg begynte å bli egoistisk men rettferdig! Jeg kan ikke forvente at noen skal respektere meg eller elske meg om jeg ikke gjør det selv. Og først da fant jeg min største kjærlighet som behandler meg som jeg burde blitt hele livet <3 for første gang blir jeg mitt med respekt, tillit og ekte kjærlighet, og dette gjør meg til et helt forandret menneske med egenskaper jeg setter pris på og presser oppover. Jeg tør å være stolt over meg selv nå for første gang i hele mitt liv, jeg tør å våge og faktisk være lykkelig her jeg sitter. Og først når jeg lærte meg å elske meg selv kom dette! Nå har jeg jobbet en del innen dette området både med meg selv og andre, og jeg har møtt ulike typer brukere. Det er stor forskjell på hvilket nivå folk er på, men jeg ser alltid denne egoisten i folk. Det er noen som er veldig fokusert på seg selv, og ikke en gang bryr seg når dem skader andre i prosessen, dette respekterer jeg overhode ikke, og ønsker ikke å være vitne til. Folk trenger ikke å forvente noe som helst utav meg av støtte og hjelp om dem ikke bryr seg om dem som er rundt seg. Da kan dem bare forsvinne for min del. Når man mister den følelsen av at andre er viktige også, og ikke bare er fullstendig fokusert på seg selv og hva dem sliter med, så tenker jeg at det er altfor sent for å gå inni en slik sak for meg. Da har mennesket bare tapt, og det er på tide med andre instanser enn meg, som bare har min egen erfaring og den kompetansen jeg har opparbeidet meg in the real life 🙂 Jeg bruker ikke min viktige tid på mennesker som hater verden og bare gråter av sin egen smerte. Iallefall ikke når dem ikke tar imot klare beskjeder om hva deres oppførsel påfører mennesker som ikke har noe med dem å gjøre. Medmenneskeligheten har aldri forlatt mitt hjerte, og jeg har aldri vært stygg bevisst med noen som helst. Jeg har alltid hatt ett hjerte og jeg har delt broderlig av det jeg har alltid! Jeg har aldri satt mine problemer forran andre, selvom jeg har vært fullstendig knust! Jeg har lyttet til de fleste og støttet dem med det lille jeg har hatt å tilby. Så noe egoist kan jeg ikke skrive på rullebladet mitt, selvom rusen har gjort meg til ett egoistisk svin i mange situasjoner.
Vi har kjørt litt i dag også vi med full bil, god musikk, dårlig vær ute og godt humør 🙂 isteden for å være fyllesyk og drikke seg til motet som på alle andre søndager, så ble det fisketur denne gangen 🙂 Søndager kan bli laaange, men nå føles hele ukene som Søndager, så nå er det bare å forandre denne trenden her 🙂 om alle dager i uka skal bli så seige og treige som Søndagene ellers, kan vi bare gi opp med en gang! Da blir vi sittende hele uka og livet blir veldig trist. Jeg er glad jeg har muligheten til sprellene mine som ofte ikke er planlagte, så vi er rundtomkring overalt vi 🙂 men vi unngår denne Corona for alt det er verdt. Jeg har hentet ny dosett med piller også, så jeg ikke skal ta feil tabletter. Jeg ble trappet ned fredag, men aner ikke hva jeg skal ta av den gamle dosetten. Det kunne blitt galt om jeg tok altfor lite eller plutselig tok full dose igjen. Jeg får det ikke godt om natten om dette skjer, så jeg unngår det for alt det er verdt. Det er hærlig at jeg snart skal slutte på denne hersens medisinen som gjør meg bare dårlig! Og når den slipper taket så kjenner jeg en intens lykke! Jeg får høre hver eneste dag at jeg må slanke meg i ulike situasjoner og tar desse kommentarene med den største humor i verden. Folk vet hvor tynn og sjuk jeg har vært hele livet, så det tar jeg som gode spøker i velmente sammenhenger 🙂 jeg gleder meg til fortsettelsen, og gleder meg til å ta dere med på denne spennende reisen! Love you all <3
C4 fra gymgrossisten som jeg anbefaler dere 😉 gjør treningen mer effektiv. Det er masse forskjellige smaker, og masse annet utvalg.
