Nå er det slutt!

Nå gidder jeg faktisk ikke mer og tar grep! denne uka har jeg våknet med en dårlig holdning, kjent etter på kroppen og rett og slett hatt en negativ tankegang. I dag restarter jeg meg selv, tvinger positive tanker inni hodet og gjør noe aktivt for og ikke bli sittende her. Jeg er virkelig ikke skapt til og ikke gjøre noe.

Jeg husker ikke sist jeg hadde vekkerklokka på, men det hadde jeg i dag og skal være med mamma på jobb. Jeg skal gjøre de enkle oppgavene, men dog.

“Du blir hva du tenker” er ikke dette mitt eget utsagn? jeg er veldig flink til og si det men i perioder ser det ut som selv jeg glemmer det bort. I dag er det slutt på negativ tankegang og å dra meg selv ned!

Dette blir en bra fredag, det skal jeg sørge for!

Liker du denne bloggen? 

 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Avsløring : en drøm om å gi ut en bok i fremtiden

I kveld har jeg fått igjen litt denne gnisten jeg har manglet denne uka og jeg kjenner at jeg endelig har fått litt påfyll. Kanskje var det utbruddet på kjøkkenet tidligere i dag?😂 kanskje jeg trenger og få ut litt frustrasjon av og til for og klare dette? det er kanskje dette jeg fant i rusen? en pause og ett avbrekk der jeg kunne utagere. Nå var det bra at det bare var pannekakene det gikk utover, men det har fått meg til og tenke på og finne metoder for og utagere, nå har jeg en knekt rygg så noen kampsport er ikke aktuelt, men finnes det noe annet? ❤️

Endelig kjenner jeg på at inspirasjonen flyter, ideene kommer opp og jeg har faktisk satt meg selv på hjemmekontoret mitt og skrevet masse til foredraget! sakte men sikkert går det fremover og jeg kjenner at jeg bare gleder meg! dette er stor forandring ifra sist, da jeg bokstaveligtalt holdt på og dø av angst. 😅

I kveld sitter jeg og tenker på hvor deilig vi har det her i stua våres. ❤️Jeg, min kjære og katten våres, katten ligger og maler og søker oppmerksomhet, den samme katten som er livredd for alt har klart og finne roen her inne med oss. Det er ikke rart at katten har vært nervevrak når jeg tenker tilbake på alt livet som har vært i dette huset. Kanskje også katten har gjennomgått forandringene med oss? 

I kveld sitter jeg og tenker på hvor heldige vi faktisk er vi tre, hvor mye som har forandret seg og hvor surrealistisk det er at jeg sitter og konsentrerer meg om ett foredrag jeg skal holde, før hadde jeg ikke tankekapasitet til og tenke på annet en neste dose med hva som helst. Roen har senket seg over oss, både bokstaveligtalt men også mentalt…. 

Å være åpen med dere er ikke alltid lett, det er så mange hensyn jeg må ta og jeg må tenke over hvilke ting jeg kan dele og ikke. Familien våres er ikke som andres, og rusmisbruk og psykiske utfordringer går igjen, jeg finner det vanskelig og ikke få lov og utrykke meg om disse tingene og har funnet ut at min største drøm er og kunne lage en bok om livet og veien ut av rusen. Jeg ønsker og lage noe positivt, ikke en sørgelig historie om hvor rusa jeg har vært eller all galskapen jeg har sett og vært med på, men en bok om å finne livsgleden igjen og denne roen som er i stuen våres og livet. 

På mange måter syns jeg det er litt flaut og si at jeg ønsker og utgi en bok, jeg føler at jeg tror jeg er noe… men nå er det sagt, høyt og klart og tydelig til dere i kvelden. 

Det er lov og ha drømmer, ikke sant? 

Har dere en drøm? noe dere ønsker og gjøre men aldri kommer så langt? del gjerne med meg på denne torsdagskvelden! masse kjærlighet ifra oss tre i stua til dere, støttespillerne våres. ❤️❤️❤️

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Jeg HATER dette intenst og hardt!

Okay folkens! nå skal jeg gjenfortelle noe jeg ikke er særlig stolt over, nå i ettertid kan jeg le det bort men i øyeblikket var det rett før jeg eksploderte. Jeg har lenge nå gått og tenkt på og gjøre ett nytt forsøk på og lage pannekaker, det er jo svært godt når man får det til og det er lenge mellom hver gang. Det er såpass lenge mellom hver gang at jeg glemmer hvordan denne aktiviteten påvirker meg mentalt og hvor mye dette setter meg fullstendig utav spill.

I dag har jeg brukt alle de styggeste ordene jeg vet om, på en og samme gang. Jeg har ringt pappa i forbannelse, jeg har vurdert og kaste stekepannen ut vinduet og det eneste som stoppet meg var tanken på at jeg faktisk kunne treffe bilen, jeg har faktisk tenkt tanken at om jeg noengang sprekker så er det AKKURAT dette som får meg utpå kanten. 

 

Banneordene ble hylt ut, svetten piplet ifra pannen min og jeg holdt faktisk på og få hysterisk anfall, av PANNEKAKER!

Det skal mye til for og dytte meg utpå, jeg er tålmodig og er behersket men i dag hadde jeg noen øyeblikk der jeg er veldig takknemlig for at ingen filmet meg. Jeg HATER og steke pannekaker med lidenskap! jeg pleier ikke og bruke ordet hat fordi det er så sterkt, jeg hater ingenting her i verden men pannekaker det hater jeg intenst…. ….. 

Når jeg tenker meg om skrev jeg faktisk innlegg om dette sist gang jeg laget disse hersens pannekakene og har funnet det frem her til dere: https://monicavederhus.blogg.no/skadekontroll-pagar-warning-warning.html

Så neste gang jeg føler trang til pannekaker skal jeg tenke på disse innleggene som følge av denne type matlaging. *note to myself*. Teknikken på snuingen av disse kakene kom inn på slutten men jeg tenker at dette er slutten på min karriere som pannekakelager 🤣

Takk for meg! 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Hvordan forbereder man seg til det største man noengang har vært med på?

Mandag 1.november BRAKER det løst! seminaret “hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rus” går av stabelen på Storefjell høyfjellshotel på Gol og vi skal være med for andre gang. Jeg ble spurt allerede etter forrige seminar om jeg ønsket og delta i år og jeg må si at arrangøren Kjell Torstein Hagen tok en råtjangs! ofte har jeg tenkt på hvordan han våget og spørre meg ett helt år i forveien når jeg hadde vært rusfri i såpass kort tid. Denne mannen hadde troen og om bare 11 dager skal jeg gjøre det største og det mest nervepirrende jeg noensinne har gjort. 

Jenta med sosial angst skal stå foran 130 mennesker og fremføre foredraget om livet, om hvordan det gikk som det gikk og hvordan man kommer seg ut med æren i behold. Foredraget skal handle om omsorgsvikt, mobbing, ekstrem vold og psykiske utfordringer, det skal også handle om håp, livsglede og veien etter rusen. Det skal rett og slett handle om at det faktisk aldri er for seint, at man alltid klarer og oppnå det man vil så lenge man ønsker det nok og omringer seg med mennesker som ser deg. 

Jeg ønsker ikke at min historie skal være fylt med sorg lenger, jeg ønsker at min historie skal være fylt med glede og motivere andre til også og bli en solskinnshistorie. 

Jeg går ikke lenger forbi husene ute og titter inn på lørdagskveldene og kunne ønske at jeg hadde en familie og være sammen med, nå har jeg det. 

Å forberede seg foran det største man har vært med på er sannelig ikke enkelt men jeg tenker at jeg bare skal være meg selv og fortelle sannheten, fullt og helt. Jeg skal bruke den samme fremgangsmåten som når jeg sitter og blogger til dere og la ordene bare flyte ut, det er først da det blir ekte. 

Det er ennå mulighet til og melde seg på dette seminaret og jeg legger link til dette her: https://direct-book.com/properties/storefjelldirect?locale=nb&checkInDate=2021-11-02&checkOutDate=2021-11-03&currency=NOK&items[0][adults]=1&items[0][children]=0&items[0][infants]=0&fbclid=IwAR2uYMLbLVj8oeS8mdfoGWYZ_5RSiX1N3azFU68NzjEIGb7zHtYrHRwUEPg

 

Her er litt informasjon: https://www.facebook.com/events/761262994764224/

 

 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Helgen ble forandret med en spennende invitasjon!

I går tikket meldingen inn som en stor overraskelse!  vi har blitt invitert på hotellovernatting i Førde av verdens beste mormor og besten (på Sebastian sin side). De bor i Bergen og ønsket og møtes på halvveien og dette er bare en av disse overraskelsene dem har komt med. 

Når vi har samlet inn gevinster til basarer har det dukket opp kassevis med fine gevinster sendt helt ifra Bergen med båten ifra dem, blomster på døren og gavekort på restaurant så vi har kunnet gått på date sammen, disse menneskene er bare helt fantastiske og dem stopper ikke og forundre oss! 

Vi har rett og slett verdens beste familie og jeg som har en liten selv setter ekstra pris på og ha så mange fine folk rundt meg, dette er en bonus ved å bli sammen med min kjære siden han har en så stor og fin familie. 

Vi har savnet dem siden vi reiste ifra dem i sommer, så nå gleder vi oss skikkelig til og skape helgemagi sammen med mormor og besten som vi er så glade i, det stod i invitasjonen om vi ønsket og være med for og lage denne magien sammen, og jeg kunne ikke tenke meg noen bedre å tilbringe denne helgen sammen med 

Vi gleder oss! 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Vi har valgt og være offentlige mennesker

Vi er to rusavhengige som har valgt rusfriheten sammen, vi er to mennesker med fortider ifra ulike miljøer, ulike livssituasjoner som ikke er helt etter “Normalen”, vi har faktisk valgt dette sammen, og dele hele livet våres på en blogg som hele Norge kan lese. 

Jeg tror faktisk ikke at jeg hadde våget og starte en slik blogg i dag, jeg var høy på steroider da denne bloggen falt inni livene våres og ble en del av oss. Jeg tror faktisk ikke med hånden på hjertet at jeg hadde våget og stå frem på en slik måte den dag i dag. 

 

 

Vi valgte denne måten og være åpen på fordi

  1. Vi kommer ifra ett lite sted på Vestlandet, det bor få mennesker her og samtlige hadde allerede dannet seg ett intrykk av hvem vi var.
  2. Vi ønsket og være fullstendig ærlige for første gang, vi ønsket og bli møtt som dem menneskene vi var uten rusen og ikke den vi tidligere var. 
  3. Jeg ønsket at mine barn skal vite sannheten den dagen jeg ikke er her mere og jeg ønsket og vise hvor hardt jeg kjempet for og være her for dem.
  4. Vi ønsket og vise at to som møtes i rusen faktisk kan klare dette, og skape håp ved og dele våres hverdag med verden.

Jeg føler vi har oppnådd alt dette, jeg har bekjempet en alvorlig blodsykdom og komt meg på beina etter å ha knekt ryggen rett av og har delt hele prosessen med dere. Jeg har tatt sertifikatet og pusset opp hjemmet mitt med dere som heiagjeng! 

Jeg har startet en selvhjelpsgruppe, blitt en del av Rusettervernet, vært i de store avisene i Norge og har snakket saken på ulike arenaer mens jeg har delt alle disse tingene med dere. Vi har rett og slett delt både opp og nedturer igjennom disse 672 dagene, fullstendig uten filter og rett ifra hjertet for og vise at det faktisk er mulig og kjenne på livsglede igjen, på motivasjon igjen og sjelefred igjen etter at man velger bort rusen. Jeg føler vi har klart alt vi ønsket og oppnå med denne bloggen og er så vanvittig stolt!

Dette startet egentlig som en rusblogg, men nå føler jeg at den passer de fleste. Det er ikke slik at hovedfokuset lenger er rusen, nå er fokuset alle disse tingene vi faktisk får oppleve fordi vi er rusfrie, disse tingene som vi aldri hadde fått om vi ikke tok dette valget som reddet livene våres. Dette er ikke lenger en blogg som handler om rusen, men om disse hverdagsgledene og disse tingene som gjør at man aldri gir opp. 

 

Jeg har stor tro på fremtiden for når jeg tenker tilbake på hvor mange ting som har skjedd på den korte tiden jeg har hatt bloggen, så ser faktisk alt lyst ut og jeg gleder meg til og dele alt med dere! jeg føler jeg har oppnådd absolutt alt jeg tenkte med den, men fortsatt ønsker jeg bare mer og mer! 

Denne bloggen har endret noen liv og jeg har mottatt meldinger om at denne bloggen faktisk har endret mye, det er bevist at bloggingen og åpenheten våres har reddet noen og da kan jeg faktisk ikke ønske meg noe mer her i verden. Det betyr ALT. 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

No pain no gain!

Det er bare og smøre på seg smilet og ta dag etter dag, gjøre det beste utav det man har og sette pris på de små tingene i livet ❤️ Uten det klarer man seg ikke lenge ❤️

Det er onsdag og tid for etterverngruppe! Denne onsdagen setter jeg ekstra pris på siden jeg føler meg litt isolert for tiden. Man blir sittende hjemme når man ikke har noe og gå til og dagene starter og gå inni hverandre og bli kliss like, dette blir ett lite avbrekk ifra stua mi rett og slett! ❤️

Tingene vi gjør handler ikke lenger om rusfriheten, følelsene som kommer opp og utfordringene har ikke lenger noe med og holde seg edru eller ikke. Livet forandrer seg og problemene starter og handle om andre ting. Nesten litt godt og være i stand til og se alle disse endringene, hvordan livet i det ene øyeblikket bare handler om og holde seg rusfri til og faktisk handle om alt annet rundt ❤️

Akkurat nå gleder jeg meg til to timer sammen med mennesker som forstår hvordan det er og være meg!

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

 

Ødelegger jeg jula for alle nå?

I går oppdaget vi disse glassflaskene i butikken, så altfor tidlig men allikevel en stor glede. Jeg bare MÅTTE smake og vi kjøpte en sekser med denne julebrusa som faktisk er helt fantastisk. Idet vi kom hjem og jeg tittet innom Facebook ble jeg grepet av en skamfølelse uten like…….. 

Bildet av julebrus og meddelelsen om at disse har ankommet butikken og hvilken skam det er at dem våger og sette dette ut i oktober! jeg kjente jeg krøp sammen, som om jeg hadde gjort noe ulvolig og bestemte meg for og overhode ikke dele noen bilder av mine glassflasker. Jeg følte jeg hadde kjøpt dop og måtte gjemme det! 

Denne evige diskusjonen hvert eneste år om hvor skammelig dette er, om hvordan dem som kjøper disse leskende drikkene ødelegger jula for alle andre? kommentarfeltene sprenges av HETS! på grunn av en jævla julebrus! jeg kjenner meg FLAU på manges vegner, tenk på de store problemene her i verden? tenk litt større og se hvor patetisk dette er.

Mennesker som meg som kjøper seg en julebrus i oktober og kjenner gleden den første gangen jeg ser disse i butikkene, jeg ødelegger jula for alle rundt meg? nei det blir rett og slett for tynt.

Jeg har alltid hatt store problemer med jula på grunn av personlige problemer, jeg har forbundet jula med bare vonde ting og endelig i år ser jeg frem til denne høytiden og har allerede planlagt det hele. Det er første gang jeg virkelig gleder meg! og det akter jeg og fortsette med uten og føle på skammen. Her finnes det ingen juleskam og jeg tenker og feire helt ifra oktober til desember.

God jul 

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Hvor går grensen mellom medisiner og rus?

God morgen alle sammen! 

I dag prøver jeg og holde meg positiv oppi alt! jeg prøver bokstaveligtalt og plukke frem alle disse fine tingene som skjer i livet men smerter og dårlig søvn er en dårlig kombinasjon. Nå forstår jeg hva dem mener med at stålet jeg går med i ryggen reagerer dårlig på kulde og snø.

 

Drømmene om nettene blir bare villere og villere men jeg vet innerst inne at det er bra og drømme ut disse tingene jeg bearbeider. Det er ett langt liv som nå skal jobbes med for og aldri gå tilbake. 

I dag slites jeg mellom to ting, enten sitte her og ha det vondt eller ringe lege og få smertestillende. Jeg er en rusavhengig og grensen der er vanskelig og forholde seg til, den er faktisk så vanskelig og forholde seg til at jeg kuttet ut morfinen i februar 2020 bare 2mnd etter at jeg knakk ryggen rett av. Jeg er livredd for og krysse noen grenser og biter i meg mer smerter en jeg strengt tatt skulle slippe.

Jeg er så smertelig klar over hvor rusavhengig jeg selv er at jeg får angst bare jeg tenker tanken på og ha smertestillende i hus og ikke minst tanken på og innta disse pillene som ville tatt bort smertene jeg har. Angsten overdøver at jeg faktisk kunne fungert, gjort alt jeg ønsket og gjøre og igjen sitter jeg her og må avlyse en hel dag fordi angsten for medisiner blir for stor. 

Dette er en side av rusfriheten få snakker om men som er en stor del av denne tilværelsen. Når blir egentlig rus, rus? når er det medisiner, og når er det rus? hvor går grensen?

 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Det er så enkelt og mobbe bloggere og influencere

Man skal høre mye før øra detter av sier dem og jeg har nok hørt det meste etter at jeg valgte og stå åpent frem med fortiden min og målene for fremtiden. Jeg har aldri angret på akkurat dette valget men jeg tror at om jeg ikke hadde vært så tykkhudet så hadde jeg ikke maktet og drive denne bloggen. Jeg syns egentlig synd på dem som ikke er helt klar for dette, som bare hopper i det og mottar så mye hets…. 

Jeg ELSKER konstruktiv kritikk! jeg er fullstendig åpen for den fordi jeg ønsker og bli bedre på det jeg gjør, men når meldingene er direkte støgge så faller jeg bare av. En gang var det en som drev på over flere dager, i åpent forum på facebook og kritiserte meg for alle skrivefeilene, hun mente det var skrivefeiler overalt og det ble travelt og lese det jeg skrev. Da flere stilte spørsmålstegn ved dette ga hun seg og hadde ingenting og argumentere med. Jeg er egentlig veldig glad i en god diskusjon og gledet meg til og vite hvor disse store feilene var, og ble skuffet over de uteblivende svarene.

Om meldingene starter med at jeg er stygg så faller jeg også av, da merker man med det samme at avsender faktisk bare har onde hensikter. Jeg er glad for at jeg har blitt kalt stygg hele mitt liv og verre, som har gitt meg tykk hud,  men jeg tenker på disse unge som prøver seg og får dette slengt i innboksen. 

Jeg har fått høre at jeg er oppmerksomhetsyk og da tenker jeg i mitt stille sinn at visst pokker er jeg det! selvsagt er jeg oppmerksomhetssyk når jeg starter en blogg som dette, om jeg ikke hadde vært det så hadde jeg tatt alt dette i ett stille rom med psykologen min, eller som før og holdt alt for meg selv og blitt syk igjen. Nei jeg tenker at alle burde være litt mer oppmerksomhetssyke og ta litt mer plass i Norge i dag.

Jeg skal snakke litt om mobbing på nettet på ett seminar jeg skal delta på om litt, jeg er glad jeg har litt erfaring ifra dette med hetsen som finnes der ute og jeg gleder meg til og dele litt ifra dette! vi glemmer tydeligvis helt fullstendig at vi alle er mennesker og at bak nickene våres så sitter det ekte mennesker med ekte følelser. 

Bloggere og influencere velger det selv, vi velger og stikke nesa frem og må tåle å bli skrapet opp på nesa men det er faktisk lov og bruke hue! 

Skjerpings! 

Som genseren sier: Jeg blir her jeg! 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share