Himmel på jord!

Energien og pågangsmotet er helt tomt og dagene bare glir forbi uten meg, vaksinen og behandlingen av traumene har tatt det beste av meg men heldigvis ser jeg lyset der fremme og gleder meg til den dagen jeg våkner og faktisk er uthvilt!

Heldigvis er det bare det som plager meg og det kunne vært så mye verre, ja det har faktisk vært så sinnsykt mye verre før så jeg tar denne runden og håper at den snart er overstått og jeg kan komme tilbake til meg selv! 

At livet røsker og river i meg er jeg vant med, jeg har faktisk blitt vant med og kjempe ulike kamper hver eneste dag. Det har faktisk blitt en del av meg og alltid ha en kamp på gang og lite visste jeg den gangen jeg startet denne reisen at jeg fortsatt så lenge etter ruskutt fortsatt ville streve.

I kveld tok vi turen dit jeg føler ekte sjelefred, der jeg kan komme med kaoset jeg føler innvendig og plutselig finne knappen til og slå meg av. Det er hit jeg reiser flere ganger i uka bare for og roe ned og hente meg innigjen, jeg føler på mange måter at jeg slipper og miste meg selv på grunn av disse turene, jeg blir bevisst på hvem jeg er og hvor jeg kommer ifra. 

Jeg har faktisk bodd her da jeg var liten, vi flyttet enormt mange ganger og jeg har faktisk mistet tellingen, men dette stedet gjør noe med meg og kansje det har med og gjøre at jeg fikk en tid her som var god da jeg var liten og  som gir meg denne freden og denne følelsen av og være hjemme? 

Nå krysser jeg alt jeg har for at jeg får en natt uten uroen i kroppen og marerittene, jeg håper virkelig at dagen i morgen blir bedre. 

Tusen takk for støtten folkens! dere er fantastiske og gjør meg vanvittig sterk! 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Im born this way!

Aldri før har jeg snakket om min egen seksualitet eller privatliv når det kommer til min legning og jeg har egentlig ikke hatt noe behov for og snakke åpent om det heller, jeg har endt opp med en mann som elsker meg men det er faktisk bare helt tilfeldig at det ble en mann. Veldig få vet at jeg er bifil men jeg har faktisk bodd sammen med en jente før og har utforsket både det ene og det andre kjønnet fordi jeg har hatt friheten til og gjøre det.

I Norge er det heldigvis ingen som bestemmer over hvem man kan ligge med eller elske men fortsatt har vi en LANG vei og gå når det kommer til og bli akseptert for den man er og ikke minst hvem man elsker, jeg ser fortsatt at homofili blir forbundet med pedofili og jeg kjenner at jeg raser innvendig når jeg ser ulike kommentarfelt som lyser dårlige holdninger. Jeg tenker vi er komt til 2021! 

Da min seksualitet startet så startet den faktisk med at jeg fantaserte om jenter, det var jenter som fattet min interesse og jeg husker jeg var livredd for gutter på den tiden. Jeg kan også bli betatt av jenter og ser faktisk ikke forskjellen på kjønnene men ser menneskene bak. Dette er min rettighet her i Norge fordi dette landet er fritt, men langt ifra fordomsfri og trygg for mennesker med en annen legning enn heterofili. 

Da jeg startet denne bloggen skrev jeg ett innlegg om min bestevenn som ble slått ned på gaten i Oslo og kom ifra det med livet i behold bare på grunn av flax! dette innlegget ble lest av mange kjente mennesker som kjemper for denne kampen hver eneste dag og jeg ønsker og belyse den nok en gang! Her finner dere linken til innlegget som førte til at min bestevenn ble bedt ut på arrangementer og fester. Jeg unner han alt her i denne verden <3 https://monicavederhus.blogg.no/min-homofile-bestevenn-ble-slatt-ned-pa-36934033.html

Nå er det den tiden på året der vi hører masse om Pride! det blir ikke på samme måte i år på grunn av pandemien, men jeg håper at alle viser sin støtte til dem som har gått veien før oss og banet vei for at vi kan leve ett trygt og godt liv med den man elsker, uansett kjønn.

Del gjerne innlegget og spre budskapet! slike ting som skjedde med Kasper skal IKKE skje i dagens Norge.

Poenget er at jeg driter i hvem du ligger med så lenge du er ett bra menneske ❤️

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg sprakk og det ble slutt mellom oss.

Akkurat nå passer det meg helt utmerket at dagsplanene mine er tomme og at kalenderen ikke er full som alltid ellers, jeg sover! i natt har jeg sovet i 7 timer som normalt og etter og ha kjørt min kjære på jobb sovnet jeg atter igjen på sofaen, etter vaksinen kan jeg bare ikke få nok søvn og håper dette snart går over slik at jeg kan fungere som normalt igjen. 

Snakk om og sove bort sommernatten men jeg sover bort dagene også men ingenting tyder på sommer utenfor vinduet her så kansje det sikkert er like greit. I slikt vær har man tid til og være slapp og utilstrekkelig. 

En kombinasjon av mareritt og vaksinen fører til at jeg blir slappere og mer kraftløs for hver dag som går, jeg prøver og få i meg nok mat og føler at jeg er godt igang med den kampen.

Når jeg sovnet på sofaen drømte jeg at jeg våknet og var bakfull, jeg hadde tydeligvis sprukket og min kjære var borte så jeg lette febrilsk på telefonen etter nummeret hans. En typisk drøm ifra fortiden som går igjen og igjen og igjen… Panikken og gleden når jeg våkner er like stor hver gang og det tar ofte noen minutter før jeg klarer og riste av meg innhentingen ifra fortiden, jeg tenker det er viktig at jeg også forteller om disse sidene og ikke bare disse positive tingene ved og bli rusfri. 

Marerittene er bare en del av denne prosessen og en måte og bearbeide alt som har skjedd, ingen fortalte meg hvor heftig det kunne bli så de første  rusdrømmene tok meg litt på sengen. Den første tiden fikk jeg faktisk dårlig samvittighet fordi jeg sprakk i drømmene mine, og i mitt eget lille hode trodde jeg at det var universet som fortalte meg at det ikke ville gå denne gangen heller, heldigvis fikk jeg erfarne folk til og forklare dette for meg slik at jeg på den måten klarte og godta den ville drømmeverden min. 

Jeg håper så inderlig at marerittene roer seg ned snart og at jeg kan få en natt uten uro, man henter masse krefter i søvnen og søvn er faktisk en vesentlig del av denne pakken som må fungere for og klare og holde seg rusfri og fokusert på det man holder på med.

Håper dere føler dere uthvilte på denne tirsdagen! og at dere har hatt en lang fin dag allerede 😉 masse kjærlighet ut til dere! nå skal jeg bare nyte følelsen av at ingenting i drømmen ligner på realiteten min og at min kjære kommer ifra jobb som normalt i dag.. hehe.. 

 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg bare kunne ønske jeg var normal

Nå vet jeg ikke noe om hvordan det føles og være normal fordi jeg faktisk aldri har vært det, jeg vet faktisk ikke om det er noe og strebe etter heller men ofte kommer tanken og ønsket om å bare være usynlig, helt vanlig og helt lik alle andre. Livet har alltid vært komplisert og ekstra vanskelig men jeg har lært ufattelig masse ved og ikke bli servert alt på sølvfat. 

Jeg har alltid måttet jobbe hardt for de få tingene jeg har hatt og har aldri fått noe gratis, det har gjort meg sterk men innimellom kunne jeg ønsket at alt var enkelt for en stund.

Nå er jeg inni en periode der traumene mine fører til ville mareritt igjennom hele nettene og vet dere hva? jeg forstår veldig godt hvorfor jeg ble en misbruker av rusen, jeg ante ikke noe annet og med alle disse traumene så ble rusen min flukt. Nå når marerittene henter meg innigjen og jeg ser hvordan fortiden min har vært så fatter jeg hele tegningen og ser alt så klart. Alle ville nok valgt og fjerne alt dette vonde om det fantes en enkel måte.

Rusen blir en selvmedisinering og faktisk i perioder det eneste som hjelper, nå må jeg stå opp for meg selv og ta tak i disse tingene uten rusen og lene meg på, det er ofte skremmende og jeg vet faktisk ikke hva jeg gjør. Jeg har valgt og gi meg hen til rusfriheten uten og vite utfallet men jeg velger og stole på at den ikke svikter meg på samme måte som rusen en gang gjorde. 

På mange måter ruser man seg for og føle seg  normalisert i hodet, når man har ruset seg over lengre tid har man en ubalanse som bare kan gjenopprettes ved og kutte rusen. Denne balansen som jeg nå prøver og finne igjen i dette “normale” livet jeg lever, på mange måter er jeg på vei til og bli normal men jeg tror aldri at jeg kommer til og føle meg som normal av den grunn.

Hvorfor være normal når man kan være lykkelig som gal?”

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Sjukelig trøtt etter vaksinen

Nå har jeg sove bort 5 timer av denne mandagen som jeg pleier og gjøre for tiden, det er faktisk det eneste jeg har lyst til. Bare jeg gjør en liten anstrengelse så er jeg kjempesliten og jeg håper at energien snart kommer igjen slik at jeg får leve livet mitt slik jeg ønsker det.

Marerittene har også en sammenheng her og når jeg ikke får god søvn om natta kan noen dager være helt jævlige og komme seg igjennom, dem er plagsomme i lengden for søvn er tross alt en av de viktigste faktorene for en rusfri rusavhengig! nå syter jeg fælt men det er vel det denne bloggen er til for. 

Jeg har alltid vært en “drømmer” men den siste tiden har drømmene mine bare blitt mer virkelige og voldsomme, det kan være en bivirkning av traumebehandlingen jeg holder på med og jeg trøster meg med at det er forbigående. Innimellom har jeg drømmer jeg kan le av i ettertid og andre ganger er de så jævlige at jeg bare ønsker og glemme dem idet jeg våkner.
Nå skal vi nyte resten av kvelden! Min kjære har aldri sagt setningen men han sa «kan ikkje vi gå ut og råne?» dette må bare være kjærlighet ❤️

 

Prosjekt “uteområde” utsatt på ubestemt tid

Hver eneste morgen går jeg til vinduet når jeg står opp og vurderer været og jeg blir like skuffet hver eneste dag. Det har høljet ned siden jeg startet denne interessen for uteområdet og jeg kan love dere at jeg aldri i hele mitt liv har brydd meg særlig om hage og planting, eller noe som helst som har noe med dette å gjøre. 

Interessen for uteområdet skjedde litt tilfeldig da pappa kjøpe klipper til gresset og jeg med min knekte rygg fant ut at jeg mestret og klippe! alt jeg mestrer med den knekte ryggen tar jeg som store bonuser! og som alt jeg gjør så baller alt bare på seg, og vips så var innkjøpene gjort.

Vi har handlet inn masse blomster som skal plantes og 60kg med stein som skal legges på det området vi ikke er særlig fornøgde med, området ødelegger for førsteinntrykket og jeg falt pladask for disse hvite steinene som kan gjøre området til ett vakkert sted. 

Jeg gleder meg så stort til den dagen regnet stopper og vi faktisk kan gjøre noe med alle ideene som kommer etterhvert som arbeidet blir gjort! jeg klør i fingrene rett og slett men makter ikke tanken på og stå ute i høljregnet og arbeide. Jeg føler jeg bobler over av arbeidskraft, men været kan man ikke styre.

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Ruset om natten og edru på dagtid – ett slags dobbeltliv

God morgen kjære lesere! 

Jeg sitter med samme forventningene hver eneste mandag, denne dagen som alltid har vært en traumatisk dag for en avhengig har blitt en lovnad om en helt ny uke med blanke ark. Jeg pleier og bruke helgene til og restarte meg selv for og være klar for det som kommer..

Det er noe med når man åpner en helt ny uke der man ikke vet hva som kommer, erfaringene mine tilsier at slike uker uten planer faktisk blir de mest hektiske og jeg gleder meg til og ta fatt på det som måtte komme.

Det som har forandret seg vesentlig er at jeg ikke lenger bekymrer meg så stort over fremtiden, jeg legger ikke like mange tanker i hva som vil skje fremover fordi jeg vet alt ordner seg uansett. Å gå og bekymre seg gagner ingen.

Jeg har hatt en vill natt igjen og har våknet med panikken i halsen flere ganger, denne gangen har det handlet om vold og følelsen av å være nummen og ikke kunne gjøre noen motstand, hele kroppen min bearbeider fortiden og jeg lar den gjøre det.

Nå skal jeg pælme denne kaffekoppen stelle meg litt og prøve og se om man får gjort noe utav denne mandagen! jeg håper dere får en fantastisk start på uka, så blogges vi nok veldig snart igjen. 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Og vinneren er ! *trommelvind*

Det er søndag og bingo har blitt en fast tradisjon (om man kan kalle det tradisjon etter 3 ganger) og jeg vant både kaffe og 50kr! en kjempefin søndagssyssel som vi har blitt skikkelig glad i faktisk, aldri hadde jeg trodd at bingo ville bli noe jeg ble så begeistret for.

Nå er vi faktisk blitt så rutinerte at vi klarer og beherske to blokker! i starten måtte vi søke råd hos erfarne og har havnet på “det faste” bordet sammen med to andre, jeg må ærlig innrømme at jeg var ganske så forvirret når dem snakket om sprang og korner men alt læres tydeligvis!

En skikkelig deilig søndag der jeg faktisk har sovet bort mesteparten av dagen og nå satser jeg bare på bedre vær slik at jeg kan sette igang med prosjektene mine ute i hagen! jeg har faktisk tenkt ett par ganger at det er min feil at regnet høljer ned ute, siden jeg aldri før har engasjert meg for hagearbeid og først når jeg handlet inn alt utstyret så startet dritværet ute. 

Jeg gleder meg til og ta fatt på denne nye uka som ligger foran oss og kan love at den blir alt annet enn kjedelig så det er bare å følge med! Jeg håper dere har hatt en avslappende søndag og er like klare for uka som det jeg er, masse kjærlighet til dere ifra oss to her i stua.

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

Jeg har alltid vært så redd for og dø

Igjennom alle disse årene har jeg gått med en angst inni meg som handler om døden, eller egentlig ikke om døden men om alle disse kommentarene etter min død. Mange dør av rusen og når mennesker får vite om det så kommer den vanlige kommentaren “dette var ventet med det livet dem levde” eller “Kroppen tålte vel ikke mer”, jeg har vært livredd for og være en av disse.

Jeg har aldri vært særlig redd for døden direkte, hjertet mitt stoppet i en ambulanse en gang så jeg vet at døden ikke er særlig skummel eller dramatisk i utgangspunktet, det kommer helt an på hvordan man dør selvsagt. Jeg har i mange år faktisk gått med ett reelt ønske om å dø, men angsten for ettertiden for barna mine har vært noe jeg ofte har tenkt på.

Mitt største mareritt var faktisk og dø av rusen og at barna mine skulle få vite om det, eller at barna mine etter min død skulle få høre stygge ting om den biologiske moren sin, slike rykter som var feilaktige. Det er vondt og tenke tilbake på hvor sinnsykt redd jeg har vært igjennom hele veien for akkurat dette.

Det er egentlig litt rart og si at jeg har hatt dødsangst siden jeg var 5år gammel, men på samme tid hatt mange selvmordsforsøk bak meg og levd med ett intenst ønske om og bare forsvinne, det strider imot hverandre men det er faktisk fakta.

Min dødsangst handler mest om andre mennesker, men etterhvert som jeg har mistet utallige har denne angsten forsvunnet, jeg har klart og innse at man faktisk ikke kan kontrollere døden for den bare slår ned i en og man kan ikke forutse eller hindre den i og ta ifra oss de kjære rundt oss. Min dødsangst kom ifra utryggheten i barndommen, alt ansvaret jeg fikk i tidlig alder men etterhvert handlet min dødsangst om å dø med ett forpestet rykte på meg. 

Det høres nesten ut som jeg har planer om å dø i nærmeste fremtid, det kan jeg bare konstantere at det har jeg overhode ingen intensjon om å gjøre! men jeg mener at det er sunt og snakke om døden fordi den er en del av livet. Nå vet jeg at jeg faktisk kan dø med stolthet og med ett renvasket rykte, jeg vet at barna mine nå ikke må leve videre med at moren deres tok livet sitt eller døde av rusen, og det driver meg fremover og gjør meg på syke vis litt stolt.

Når man ruser seg så vet man om risikoen man løper, man vet at man kan dø av rusen men bryr seg faktisk ikke før døden står der foran deg. Jeg var heldig og fikk denne oppvåkningen, denne advarselen. Den fikk jeg da jeg knakk ryggen og fikk en alvorlig blodsykdom, så mye skulle til for at jeg konfronterte døden, tok ett oppgjør og faktisk valgte og leve.

Jeg tror det er sunt og snakke om døden.

 

 

 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

For meg er det ikke bra nok at jeg har det bra

Det er søndag folkens og jeg har hatt en rolig morgen her i heimen! været er dårlig og i dag måtte jeg sette på ovnen for første gang på lenge, man kjenner at temperaturen ute er dalende og jeg lengter etter sol og varme. 

Jeg har startet og kjenne freden inni meg nok til og begynne og lese bøker igjen, jeg bruker lesing til og roe ned før jeg sovner om kvelden for og sjekke ut om det kan hjelpe mot marerittene som hjemsøker meg, det er verdt forsøket.

Før kunne jeg lese en bok om dagen uten problemer og jeg elsket og roe ned med en god bok, nå er det erstattet av mobilen og jeg merker hvor jeg savner denne freden en bok ga meg før, jeg har kommet til ett punkt der jeg faktisk klarer og sette meg ned og falle helt inni boka og ikke tenke på noe som helst annet. Er det dette man kan kalle sjelefred?

Jeg tenkte litt på starten av denne bloggen i dag tidlig, hvorfor jeg startet dette og hvorfor jeg valgte og være ærlig ifra første stund. Det gikk imot alt jeg har gjort i hele mitt voksne liv der jeg har levd i taushet og fornektelse, denne bloggen stred imot absolutt alt jeg hadde stått for og ment.

Jeg startet denne bloggen for og klare og starte reisen for og komme innigjen i samfunnet igjen, bli godtatt for den jeg var og det jeg hadde gjort, finne tilgivelse og klare og komme meg videre. Alt dette har jeg oppnådd og masse masse mer, men det er faktisk ikke nok for meg.

Misforstå meg rett, men det er faktisk ikke nok for meg at JEG har det bra i livet, jeg ønsker også at andre skal klare det samme og faktisk bli godtatt av samfunnet med den ballasten dem har med seg, jeg ønsker ett samfunn som er basert på forståelse for ulikheter, medmenneskelighet og varme, ikke stygge blikk, dårlige holdninger og kulde. For meg er det ikke nok at jeg som åpen og ærlig møter respekt når så mange andre ikke møter det samme. 

Jeg håper at jeg får mange muligheter til og endre det som er feil der ute, jeg håper at jeg med denne bloggen får muligheten til og spre budskapet og gjøre en forskjell. Jeg føler jeg har en plikt og gjøre det når jeg har vært så heldig og få lov og leve ett rusfritt liv der jeg blir møtt med ikke annet enn respekt og medmenneskelighet, ifra alle. 

Det er så mange “meg” der ute som sliter daglig og er livredde for og ta steget ut, fordi dem er så redde for å bli dømt, motarbeidet eller ikke trodd. Det er så mange der ute som kjenner på denne håpløsheten jeg følte en gang på, som faktisk ikke klarer det fordi samfunnet fordømmer mennesker som oss. Det ønsker jeg og gjøre noe med, lille meg ifra ei lita bygd på Vestlandet.

Om man ikke er fornøyd med verden rundt seg så mener jeg at man burde gjøre alt for og gjøre en forskjell og endre det. Jeg vet at målet mitt er enormt og sikkert ikke mulig og oppnå, men jeg akter og fortsette og i det minste prøve. 

Det var mine tanker på denne søndags morgenen! om dere liker denne bloggen er det en link under til og følge med videre! 

Har dere lyst og følge med videre?

Her er gruppa dere ikke vil gå glipp av!

Om dere liker denne bloggen og har lyst og følge med videre så har jeg laget en gruppe til bloggen på facebook!  meld dere inn via linken her og vær med meg videre i denne rusfrie tilværelsen!  ❤️ gleder meg til og se dere! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share