Å sovne å vite at datteren din ligger i rommet ved siden av, å stå opp sammen, sminke seg sammen og gjøre alt dette for første gang på så veldig lenge.❤️
Jeg skulle visst alt dette den gangen, at vi en dag ville gjøre alt dette sammen og tenk så heldig som jeg er? som har en ungdom som har lyst å være sammen med meg!😁❤️
I dag får jeg hjelp på “Stova”! jenta mi skal være med meg og jeg håper at “Stova” blir godt besøkt i disse tre timene vi skal holde åpent. Dette er ett tilbud til alle, både rike og fattige, både mennesker med stor familie og dem som ikke har noen, det er ingen kriterier som skal oppfylles, det er ingen krav og det hele er helt gratis.
Jeg oppfordrer alle som har muligheten til og ta turen og sjekke ut hvor koselig vi har fått det.
Denne dagen her skal nytes til det FULLE! dagen jeg aldri i mine villeste fantasier hadde trodd jeg ville oppleve.
Jeg trodde jeg var ferdig med gråten og hadde grått ifra meg men i dag overveldet følelsene meg igjen!🥲
Dere vet jo at barna mine har bodd i fosterhjem siden 2009 og at jeg bare har fått sett dem ett par timer med jevne mellomrom, besøkene har blitt kontrollert og vi har ikke fått ett minutt over tiden.🥹
Nå i kveld tikket det en melding inn som jeg husker at jeg drømte om den gangen i 2008, da jeg mista de to barna mine…🥲
Jeg drømte om det men våget aldri og håpe på at det ville bli en realitet, du vet disse drømmene som du tenker bare vil bli med drømmer? disse drømmene man bare dagdrømmer om men ikke våger og si høyt fordi dem aldri kommer til og gå i oppfyllelse?
Jeg trodde oppriktig at jeg hadde mistet dem for alltid…💔
I kveld får jeg overnattingsbesøk! 😍 for første gang siden 2009 skal jeg våkne opp sammen med datteren min! for første gang siden 2009 skal vi spise frukost sammen, for første gang siden 2009 skal vi legge oss sammen! for første gang siden 2009 skal vi gjøre alt dette for første gang sammen!
❤️❤️❤️
Flere sa det den gangen, dem vil nok komme til deg når dem blir voksne og forstår…
Jeg våget ikke å håpe en gang…
Jeg tenkte egentlig at dette ville bli en trist jul, jeg tenkte den ville bli som alle de julene jeg har hatt siden den gangen dem ble tatt ifra meg.
NÅ kan faktisk jeg feire jul for første gang siden jula 2009 NÅ kan jula faktisk bare komme, NÅ er jeg komplett og mangler bare minstemann.
Hvordan skal man beskrive en slik følelse? som en eufori! dette hadde ikke skjedd hadde jeg ikke endret kurs, DETTE er grunnen til at jeg har gjort alt dette!
Gårsdagen var en hard dag og etterdønningene kjenner jeg på nå, jeg utsatte jo og ta innover meg alt før jeg faktisk var i begravelsen og nå kommer sorga i bølger.❤️
Det har skjedd fryktelig triste ting også mange glade og muntre ting, omenannen! nå trenger både kropp og hode litt ro kjenner jeg.
Den siste tiden har vært helt ekstrem men jeg har blitt flinkere til og sortere ut det viktige i alle gjøremål og “prosjekt”, jeg har innsett at jeg ikke er en maskin og har faktisk tatt ett viktig valg for meg selv.
Jeg har ikke så lyst å dele så mye om medisiner, jeg tenker at det ikke er nødvendig men jeg har lyst å fortelle dere at jeg har kuttet ut ADHD-medisinene og har fått ett helt nytt liv.😁
På dem følte jeg meg som en trykk-koker, som kunne gå av når som helst 😬Medisinene hjalp meg masse i starten og jeg er veldig glad for at jeg våget og prøve dette ut, men det er veldig deilig å ha bestemt seg for og prøve å leve ett liv uten dem.
Jeg er i bunn og grunn ingen sint person, jeg tåler rimelig mye og har ikke for vane av å ha følelsen av å nesten eksplodere. Medisinene førte til at jeg ble utbrent, av ingenting…💔
Nå føler jeg meg som meg selv igjen, jeg har hodet på 5 forskjellige steder hele tiden men vet dere? det gjør faktisk ingenting, bivirkningene var ikke verdt det.
Jeg har jo delt både at jeg var til utredning, at jeg startet opp med disse medisinene og reisen derfra til nå..
Det ville være rart å ikke dele noe så viktig på denne bloggen som har blitt en vesentlig del av livet mitt, og vårt.❤️
Det er godt å være i meg selv, kjenne at temperamentet er stabilt og at trykket i hodet er borte. Det er godt å være meg når jeg føler at jeg selv har kontrollen, jeg trenger ikke medisiner, jeg har tross alt hatt ADHD hele livet og jeg tror mye kan fikses med å tilpasse seg den diagnosen man har fått.
I kveld åpner vi lokalet for etterverngruppe og etter det skal jeg bare lande her hjemme og ta innover meg den siste tiden.❤️
Nå har jeg fri til etter jul og det kjenner jeg passer meg utmerket akkurat nå. 🤭 nå får jeg masse tid til og bli ferdig til jul, være på «stova» og sammen med familien min ❤️ jeg har en god følelse for jula 2023 🎅🏻
De siste dagene har vært meget spesielle for meg, det har haglet inn med støttemeldinger og oppmuntrende ord i innboksen og selv der jeg minst venter det har noen fått med seg dette oppslaget i avisen.❤️
Jeg har dessverre ikke kunne delt dette med dere lesere uten at dere måtte betale dere forbi en betalingsmur men nå er den endelig opphevet! 😁👇
Tankene går til barna og dem aller nærmeste ❤️ dette blir ei vanskelig jul for veldig mange 💔
I dag blir det godt å komme hjem, jeg er helt nummen i kroppen og lengter etter en lang og varm dusj. Jeg har holdt alt på avstand helt til i dag ❤️ i dag kom alt som har samlet seg opp ut.
Dagen i dag blir en tungt dag uansett hvordan man snur og vender på det 💔 jeg har klart målet mitt om å holde meg positiv og tenke gode tanker men i dag klarer jeg det ikke lenger.
Dette er bare trist, ett liv skal vare lenger en 53år, man skal ikke dø så ung 💔
Minnene strømmer på, han har vært en del av familien og livet siden jeg ble født, jeg har sprunget rundt i det store huset med alle rommene, dem var jo hele 4 søsken! Det var ett eldorado for meg som var enebarn!
Dem var også mye eldre en meg, mer spennende og å få komme innpå rommene deres var himmelrike for lille meg!
Jeg kan love dere at det bare var fordeler ved å være liten og ha så mange eldre søskenbarn i ett hus ❤️
Søskenbarn skal ikke forlate verden så tidlig, det er så mange generasjoner før dem. 💔
Rusfriheten min har blitt hele fire år og jeg har brukt dagen der jeg absolutt trives best!😁
Nemlig på jobb som erfaringskonsulent! ❤️en kollega fleipet om at min kjære Sebastian helt sikkert ville overaske meg med en middagsdate ute en plass og jeg flirte godt for meg selv, jeg kjøpte nemlig mine egne roser i dag og om han hadde overasket meg med noe slikt så hadde ikke rusfriheten blitt mer en fire år….😂
Nei, han er ikke særlig oppmerksom eller romantisk så den delen får jeg nesten sørge for selv men vi har middagsgjest på besøk og på menyen står nachos!😁
På fireårsdagen for rusfriheten har jeg fullført skjerfet jeg startet på og har lært meg og avslutte ett strikk!😁😁 jeg er merkelig fornøgd med å lære nye kunster, det er nesten litt flaut men jeg selv mener at det ble riktig bra (de løse trådene er festet med bruk av vill fantasi og mange strikkere ville nok fått fnatt).😂🤭
Janei! jeg har hatt en veldig fin dag så langt, tankene går jo til morgendagen og begravelsen men jeg prøver å holde de positive tankene inne og de negative ute ❤️
Fikk julegave ifra jobb!
Jeg gruer meg skikkelig til i morgen, jeg kjenner at hele kroppen verker og jeg vet nøyaktig hvorfor.
På bare en uke mista vi to venner der den ene var yngre enn meg, det gikk bort så mange på kort tid at jeg bare måtte slutte å gå i begravelser.💔
Jeg knakk helt sammen og har etter dette bare gått i begravelser der jeg absolutt er nødt. I morgen føler jeg at jeg må gå men denne følelsen i kroppen kjenner jeg godt igjen, det er ingen som har lyst å delta på slike ting men jeg kjenner at det sitter litt ekstra dypt hos meg.
I morgen blir en virkelig tung dag… ❤️💔❤️ men først skal jeg koble helt fullstendig ut her og flate ut foran tv!
For nøyaktig 4år siden vil jeg betegne meg selv som ei jente som var i ferd med og drikke seg ihjel
Jeg var så vant med og være dårlig at jeg trodde blodsykdommen som kunne tatt livet mitt bare var en vanlig fyllesjuke. Det sier litt om hvor dårlig jeg var vant med å være.
Jeg og Sebastian var i bunn og grunn helt ferdige med hverandre, dop og alkohol var viktigere en oss. Ingenting fikk stå imellom meg og alkoholen.
Jeg ser ei ensom jente som var så sint på seg selv at hun skjøv alle ifra seg, familie venner og alle som brydde seg stod bare i veien og jeg brydde meg ikke lenger om jeg var levende eller død.
Nå fire år etter har jeg absolutt alt jeg trenger og enda mer. Jeg har vunnet på alle måter ❤️
Denne søndagen viste seg å bli en produktiv og fin søndag!❤️
Vi har vært på Vederhus med gaver, noe som er ett stykke herfra 😁
Vi har besøkt bestemor og familien vi har der og kost oss skikkelig!❤️ vi har vært i Holvika, Halsør og her i Måløy for og få ut årets julegaver og nå har vi avrunda det hele med juleselskap hos tante Ellen! 🎅🏻 for dere som ikke vet hvor alle disse plassene er så er det spredt utover i alle retninger så det har blitt litt kjøring i dag kan man si. 🤭
Juleselskapet bestod av deilig mat og quiz! ingenting annet får mer frem vinnerskallen i meg og vi kunne faktisk risikert og ødelagt jula for familien (det er en risiko man tar med slikt). 😂
Jeg har også fått massevis av bursdagsgaver på overtid siden jeg lå langflat på selve dagen og i dag når dem sang bursdagssangen (noe som før bare gjor meg flau) så likte jeg det, i år syns jeg det bare er fint å bli ett år eldre.❤️ (dem sier at det er ett tydelig tegn på at man blir eldre🤭)
Se hva jeg har fått!
Jeg har også skiftet antrekk hele tre ganger i dag og nå har jeg tatt på meg det mest chille jeg fant, alle vet hvordan det er etter en dag i kjole! det er himmelsk å bare ta på seg avslappende klær når man er ferdig.😳
Alt i alt en veldig fin desembersøndag! ❤️
Jeg oppnådde det jeg ville med dagen, å få bort alle tingene som venter på å bli gjort!
Med bestemor skjedde det noe veldig rart, jeg begynte jo og strikke for kort tid siden og hun var den jeg strikka med når jeg var liten.
Hun lærte meg opp men jeg har aldri klart å lage noe annet en skjerf så jeg har ikke strikket på mange mange år.🤭
I dag spurte hun meg om jeg strikket og jeg måtte spørre om mamma har sladret eller noe 🤭 men hun spurte meg rett som det var og jeg fikk massevis av garn med henne. Nå har jeg sikkert garn til å strikke 10 gensere, jeg har fått av mamma og har funnet frem massevis som har stått i mange år. Jeg har så vidt luktet på strikkegreiene, har holdt på og klikke i går når tråden surret seg og jeg ble sittende i en time og prøve å løse floka og nå har jeg nok utstyr til ett helt år med strikking i stua. Hvordan skal dette gå? nå må jeg faktisk gi strikkingen ett ærlig forsøk! 🤭😂
I uka som kommer venter begravelse til mitt kjære søskenbarn som brått og plutselig døde 💔 flere vakter på jobb og å tilbringe masse tid på “Stova”. Reportasjen om meg kommer ut i morgen kveld, og etter 24 timer kan jeg dele den hele med dere her inne.❤️
Jeg både gruer og gleder meg til og se hva uka inneholder🫶 det er med en viss dårlig følelse og masse sorg i hjertet jeg tar fatt på uke 51.
Livet skjer og vi får bare nyte hver eneste dag vi får ❤️
For meg var dette ikke en positiv greie og jeg vet at mange i samme båt ser på dette som det store! at den dagen systemet slipper deg er en stor dag som bør feires. For meg skapte det angst og uro.😬
Helt siden jeg var liten har jeg aldri vært god nok, og da snakker jeg ikke om alle andre rundt meg. Alle andre rundt meg kan fortelle hvor verdifull jeg er til dem blir blå i trynet, det har ingenting å si… 💔
Inni meg har jeg alltid hatt en stemme som forteller meg at uansett hva jeg gjør vil det aldri bli godt nok. Jeg har virkelig strebet etter denne følelsen lenge nå, der jeg har gjort noe og virkelig føler meg fornøgd. I søken på dette har jeg leita i fortiden, virkelig saumfart den med lupe for og finne ut hvor det gikk feil, hvor fant Monica ut at hun ikke var bra nok og aldri ville bli det.
Jeg ønsket først å tviholde på psykologen min som ville friskmelde meg, jeg ønsket å lage ett nytt prosjekt med han der jeg kunne finne utav dette, men innerst inne vet jeg at det faktisk ikke er mulig å finne svar.
Det ligger i mitt eget hode, det er jeg som må snu disse tankene og ingen psykolog i verden kan hjelpe meg med det, svarene har jeg selv.❤️
Når noen kaller meg en vinner, ett forbilde eller noe av positiv karakter føler jeg ikke at jeg er tittelen verdig på ett vis. Hadde noen kalt meg en taper hadde jeg tatt tittelen automatisk og bært den, den er jeg vant med, den kan jeg å bære.
Hele 4år med rusfrihet og jeg klarer ikke helt og være stolt over det en gang, jeg ser på alt jeg gjør som en selvfølge uansett størrelse, og uansett hva det har krevd av meg. Det har alltid vært slik, det vil sikkert alltid være en del av meg men jeg ønsker en endring. Jeg har lyst å føle meg som en vinner, det er jo det jeg er! ❤️
Det gjør noe med en å aldri klare å se hva en selv gjør.❤️
Jeg ser hva alle andre gjør og når jeg leser andres historier sitter jeg med tårer i øynene og er så stolt over deres bragder, mine egne klarer jeg ikke helt å se.
Nå som psykologen min har sluppet meg fri tenker jeg å bruke tiden fremover til og jobbe med meg selv rundt dette. Egenarbeid med selvtillit og få troen på meg selv tilbake (Om jeg noensinne har hatt den).
Jeg har funnet ut at inni meg mangler det noe vesentlig som egentlig har manglet hele livet.
Vi mennesker er helt avhengige av å ha troa på oss selv, jeg fatter ikke at jeg har klart alt dette her uten den……❤️
Jeg vil kalle den «styggen på ryggen» og jeg tror veldig mange av oss lever med han hver eneste dag og det føles utrolig bortkasta at han faktisk bare er i våres egne hoder, at dette dyret skal bestemme våres verdi.
