Det er en kjent sak at jeg blir avhengig av alt jeg tar i eller ser, jeg er en misbruker i alt jeg gjør og alt ligger latent i meg, jeg legger hele sjelen i ting og jeg gjør aldri noe 50%, det går mani i tingene og nå har det gått så langt at jeg måler hvor flink jeg er i statestikker og plasseringer på en bloggliste. Ting går til hodet på meg og jeg liker det svært dårlig. 

Bloggen har vært min venn igjennom hele denne prosessen, og min viktigste brikke når det kommer til å åpne opp gamle sår. Jeg har aldri klart og snakket med psykologer eller ruskuratorer, men nå er dem de viktigste resurssene jeg bruker for å forstå fortiden og til å gå videre i dette rusfrie universet som jeg ofte ikke forstår så mye av. Jeg har kommet langt på denne reisen, snart 1år har gått og absolutt alt rundt meg er forandret og det vil ta tid før jeg klarer å fordøye det hele, ikke bare disse fysiske tingene som jeg kan se har endret seg, men alt inni meg og hvordan jeg tenker. Jeg har blitt voksen og bloggen har vært med meg hver eneste dag, igjennom både negative saker men for det meste disse positive tingene som jeg har fått oppleve bare fordi jeg har kuttet rusen, livet ligner ikke på hvordan alt var for 1år siden, alle menneskene som har kommet inni livet mitt og jeg har oppriktig blitt glad i, det hadde aldri skjedd med kong alkohol på bordet, da hadde jeg sittet her helt aleine og drukket meg stygg fortsatt. Bloggen har vært med igjennom denne reisen både fysisk og psykisk.

Det er rart at for 1år siden var jeg alvorlig syk uten å vite det, blodet mitt drepte seg selv og blodplatene mine var nedpå 16, dem som skal være på 250. Når jeg tenker over det så burde jeg forstått det, siden jeg såvidt klarte å karre meg utav sengen den gangen og gå nedi stua for å få dagens dose med alkohol igjen, det var såvidt jeg klarte å gå uten å svime av. Jeg var for opptatt rett og slett av rusen min, og trodde jeg bare var skikkelig fyllesyk. I morgen er det 1år siden jeg falt ned og knakk ryggen rett av, og i dag går jeg for egen maskin og klarer meg helt selv i hverdagen. Ofte klager jeg over vondter og glemmer helt at jeg faktisk har knekt ryggen rett av, og legen sa klart og tydelig til meg at det faktisk er lov og ha en dårlig dag, og det er faktisk også lov og ha det vondt innimellom. Jeg glemmer ofte hvor jeg kommer ifra og hvor sinnsykt langt jeg har kommet, fortiden og hvordan jeg var før ligger der som ett fjernt minne og det er viktig for meg og bli minnet på dette innimellom. Dette normale livet jeg lever nå var drømmen min i alle disse årene rusen var alt for meg, det var dette jeg drømte om, og nå lever jeg det og tar dere med på reisen min, jeg er avhengig av bloggen, men det gjør faktisk ingenting når jeg får en slik psykisk vinning av bloggingen. 

Annonsørinnhold

Netthandelen tømmer lageret: Siste sjanse på kvalitetsvarer med opptil 75% rabatt

Bloggen skulle egentlig bare være en historie om hvordan jeg knakk ryggen, men etterhvert klarte jeg og åpne opp om andre ting, og opplevde at byrder lettet fra skuldrene, en etter en, det kan man ikke måle i statestikker eller lesertall, det er bare noe jeg føler på og som betyr så sinnsykt mye for meg. Jeg føler meg fri på en helt ny måte, og dette kan man ikke kjøpe for penger.

Her er gruppa til bloggen på facebook! Meld dere inn og få med dere de nye innleggene og noen overraskelser og videoer ifra hverdagen min! https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share