Jeg har fått roet meg, jeg har fått hatt time med psykologen og fått sortert alle tankene mine, jeg ser klart mønsteret angsten min har og jeg har lært nye ting om meg selv og hvordan jeg fungerer. Alle som har opplevd angstanfall på kroppen vet hva jeg snakker om når jeg sier at jeg nå er fullstendig tappet for energi, det er som om kroppen bruker alle energimolekyler på anfallet, og igjen sitter jeg helt uten. Det kjennes ut som en støvesuger har sugd ut all energien min og jeg føler meg fullstendig tom. Dagen i dag og alle mine planer er avlyst, og det føles ille å måtte stryke alle møter og ting jeg har planlagt lenge på grunn av min psykiske helse, det blir på en måte ikke helt akseptert, å skylde på angst når man avlyser noe , og det blir ikke helt godtatt som en ynskyldning, men jeg hadde faktisk ikke klart å gjort en eneste ting i dag, så tappet er jeg.
Jeg nekter å legge meg ned og syns synd på meg selv, jeg er overhode ingen offer, men jeg ønsker å vise hvordan angst kan hemme deg i livet og gjøre alt så mye vanskeligere. Jeg unner faktisk ikke angsten til min værste fiende, og jeg skal gjerne være fysisk syk resten av livet, om jeg får slippe denne angsten som hjemsøker meg med jevne mellomrom. Ett stort oppgjør må komme for at jeg skal klare å komme meg videre, og jeg orker ikke å gå rundt og være redd for hva som venter rundt neste sving. Ingen skal ha denne makten over meg, ingen skal få bestemme hvordan min hverdag skal se ut, og jeg må ta tilbake makten. Jeg kan overhode ikke endre fortiden, jeg kan heller ikke endre dette mennesket, men jeg kan gjøre endringer med meg selv og hvordan jeg lar meg påvirke. Jeg må lære at dette faktisk ikke er en reell fare og at jeg kan føre meg igjennom disse anfallene uten at det tar hele kontrollen over meg, og jeg skal kjempe til jeg er kvitt disse forferdelige følelsene som kommer med angsten.
Nå gleder jeg meg helt vanvittig til å hente min kjære på jobb og det er jo typisk at slike ting skjer når han er borte. I kveld skulle jeg til Eid men jeg tenker at helsen er viktigst og at alt annet kommer siden. Jeg har faktisk prøvd å roe hodet med å pakke inn julegaver, av alle mulige ting i verden fant jeg roen ved å pakke inn og skrive lapper til mennesker som jeg forguder her på denne jorden, og som jeg stoler på har ryggen min alltid. Etter denne dagen her så behøver jeg alle slike små positive ting, for det har jeg plenty av i livet! Jeg må lære meg at jeg har komt meg videre, jeg er sterkere og fortiden min kan ikke lenger skade meg, jeg har vokst og er i stadig endring, og en dag så skal slike ting som dette ikke berøre meg lenger. Det er vondt trist og jævlig vanskelig, men angsten skal jeg lære meg og leve med! Disse spøkelsene ifra fortiden skal ikke få bestemme over min fremtid, og jeg har aldri hatt så lite lyst på en øl som akkurat nå, det er det positive jeg skal ta med meg videre på denne reisen!
Overskriften kunne virke veldig dramatisk, og jeg har det etter forholdene veldig bra her, jeg har avlyst alt av planer og skal ta kvelden til hjelp for å lande og forhåpentligvis lære av denne erfaringen også 🙂
-M- 