Det er mandag morgen og de fleste drar på jobb og starter uken, jeg kjenner at jeg misunner min kjære som kan gå på en fast jobb til faste tider og utføre jobben og gå hjem.

Jeg sitter her med pc’en og masse papirer og prøver og formulere ett foredrag om ett liv som bare ved og tenke på det fremkaller følelser jeg ikke trodde fantes. Det er vanskelig og formulere noe som er så vanskelig og det er brutalt og sitte her og prøve og feile hele tiden.

Livet mitt har vært fylt med omsorgssvikt, ett barnevern som har vært fraværende, massevis av voksne mennesker som har sett men aldri tatt ansvar, massiv vold, voldtekter, angst og uro og masse rus. Hvert eneste kapittel i livet mitt inneholder ting jeg ikke makter og ta i med ildtang en gang, alt byr meg imot og jeg fatter ikke hvordan jeg har klart og komme meg hit jeg er i dag!

Annonsørinnhold

Stort påskesalg hos Get Inspired: Spar opptil 70%

Hver eneste gang jeg setter meg ned og prøver og jobbe litt kjenner jeg den kvalmende følelsen i magen, jeg pleier og gi opp og gjøre noe annet men nå er tiden knapp og jeg må tvinge meg selv til og utføre dette. Jeg skulle ha ventet noen år med dette og har angret ett titalls ganger på at jeg sa ja til og holde det. Denne gangen må jeg bare.

Ett sensorium av traumer og minner som slår meg i ansiktet, massevis av ting jeg har glemt som kommer opp igjen og jeg innser hvilket liv jeg faktisk har levd. Jeg håper virkelig at jeg klarer dette, men jeg er så ufattelig lei av og sette meg ned med dette og føle at jeg feiler hele tiden. 

Starter dagen med ett lite hjertesukk til dere.  

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share