Akkurat på denne tiden for 2år siden visste vi ikke om du ville overleve julen, og sjokket var stort da vi fikk vite at tumoren din i magen var like stor som en håndball! Du hadde gått med smerter over flere år men ikke blitt tatt på alvor, heldigvis gikk du til en turnuslege som sendte deg på undersøkelse samme dag, slik at du fikk tiden på din side og klarte å bekjempe styggheten som bodde i kroppen din. Vi har alltid hatt ett turbulent forhold vi to, vi er for like og stanger lett hoder, vi har samme gener, samme lynne og da er det ikke enkelt og forholde seg til hverandre, men ifra den dagen vi fikk vite at du var syk, har du blitt min pappa. Det skjedde noe med familien våres, vi var samlet selv når vi spiste mat, vi laget den sammen og den eneste tiden vi ikke var sammen var når vi sov om natten. Perioden der du var syk pappa er på merkelige vis den beste tiden i våres familie, det var noe som skjedde den dagen vi fikk vite at tiden muligens holdt på å renne ut, og vi brukte tiden så godt som vi kunne.
Den julen vil jeg aldri glemme, den var spesiell med hjemmesykepleiere her en gang i timen, og faren for at du måtte reise ifra oss hengende over oss, du forsvant rett foran øynene våres, fotball og tipping ble glemt og mindre viktig for deg, du klarte ikke en gang å skrelle en potet, og du trodde du hadde gjemt 400 000kr under puten din i sengen, så du raserte soverommet ditt og klesskapet flere ganger for dagen for å lete. Du kunne bruke mange timer innpå dette rommet, i ditt eget univers og i egne tanker, og på mange måter føler jeg det er godt at du fikk slippe psykisk denne tiden, for den var forferdelig vond for oss. Du gikk igjennom 6 cellegiftkurer og en stråling som tok deg helt ifra oss, du visste ikke lenger hvor du var, eller hvor dårlig det stod til med deg, men du viste også at en krabbestiger aldri gir seg på tap! Jeg er så stolt over at du klarte denne kampen, selvom du raste nedi vekt og aldri har helt blitt den samme igjen, så er du her med oss i dag! Du er ett levende bevis på at det faktisk er mulig, selvom legene ikke trodde du ville klare det. Hele tiden har vi stått sammen, vi har vært realistiske, og visst om at det er en fare for å miste en vesentlig del av familien våres, men vi har aldri gitt opp! 
Du ock jag pappaen min <3 vi er rusmisbrukere vi, men vi har begge vist at vi klarer å kutte om vi først bestemmer oss. Vi begge har følt avhengighet på kroppen, vi har tatt mange dumme valg som har gått utover dem rundt oss, men vi gjør opp for oss in the end. Jeg er så stolt over å kunne kalle deg pappaen min, selvom veien har vært kronglete så ligger kjærligheten der. Vi behøver ikke alltid å være enige, vi kan krangle som busta fyker men vi viker aldri hverandres side når det trengst. Jeg skal vise deg hvilken datter du har! Jeg skal vise at jeg slekter på deg, og gjøre deg stolt! Jeg er så takknemlig for disse 2årene jeg sier vi har fått på overtid, for det føles slik når man har krefttrusselen hengende over seg som en mørk sky! Vi skal ha den første jula fullstendig rusfrie sammen, og jeg gleder meg! Gratulerer så masse med farsdagen din i dag! Selvom du har ommublert hele stua, og mamma er sinna, så skal vi nok få en fin dag alikevel! 
