Jeg passer bare ikke inn

Reklame | Ellos.no

En ting jeg får erfare i denne rusfrie tilværelsen er hvor mye forventninger som er til ett voksent menneske, og jeg har aldri hatt noen som helst forventninger, eller noen som for den del har forventet noe som helst ifra meg, det virker kansje roligere og enklere å være en alkoholiker, men jeg anbefaler ikke den løsningen alikevel 🙂

Jeg tror at først og fremst så kommer forventningene til seg selv, og jeg har selv en tendens til å kreve max av meg selv på absolutt alle områder, og jeg setter krav ikke den beste hadde klart å oppnådd og jeg har etter jeg sluttet å ruse meg fått ganske mange roller i livet mitt som jeg skal fylle og jeg prøver å rekke rundt, og ikke glemme noen oppi det hele.

Jeg prøver å være en god mor på avstand og sender meldinger så ofte jeg kan og prøver å vise hvor intressert jeg faktisk er i livene deres, jeg prøver også å være en god forlovede, en snill og god datter og jeg skal være en god venn for dem som har valgt å gi meg tilliten tilbake og latt meg komme innigjen i livene deres, jeg prøver å være ett godt forbilde for dem som fortsatt sliter med de problemene jeg selv har stått midt oppi og jeg prøver å spre ordet så ofte jeg makter. 

Daglig gjør jeg en innsats for samfunnet rundt meg ved å ta opp ting jeg føler er feil i samfunnet våres, og ting som kan bli bedre og jeg gjør massevis av frivillig arbeid for å endre andres liv. I alle disse rollene føler jeg at jeg sitter med store forventninger til meg selv, og slike jeg aldri før har kjent på, da jeg faktisk ikke har brydd meg om noe annet enn meg selv. Det er kaos til tider, og jeg prøver å lære mens jeg går denne veien, og kjenner at jeg sliter meg mentalt ut på veien. Jeg kan være dødssliten uten å ha gjort noe som helst og jeg har en lang vei å gå med meg selv når det kommer til dette. 

Vi mennesker skal være lykkeligst mulig, ha full kontroll økonomisk, bygge på husene våres og se vakre ut, vi skal fremstå så bra, at jeg føler jeg overhode ikke strekker til, og tar meg selv i å faktisk ikke bry meg lenger. Jeg orker ikke å ta på meg en maske der jeg er så sinnsykt lykkelig og har en slik stålkontroll på livet, jeg har det fint! Og det er godt nok for meg, jeg har til mat på bordet og kan kjøpe meg det jeg ønsker meg, det har aldri vært slik før, jeg klarer meg men jeg er ikke så vanvittig flink som alle andre sier, og det er greit for meg. 

Jeg er ikke under disse kategoriene, jeg passer ikke inn noen plass, jeg er anderledes og har med meg bagasje som er tung å bære på, og jeg er så langt ifra fake som man kommer. Føler jeg meg trist, så sier jeg det, føler jeg på en lykke i livet så deler jeg det, og jeg kan ikke bry meg mindre om hva andre mener om det. Jeg blir sliten av alle disse forventningene JEG SELV har til meg, jeg orker ikke strebe etter å være best i alt. Så lenge jeg er god nok, så gir jeg blaffen, og så lenge jeg har det bra, så trenger jeg ikke å være så sinnsykt lykkelig hele veien.

 

Klær fra Ellos som jeg anbefaler varmt videre til leserene mine <3

Ellos//Joelle//Jacqueline de Yong//Bagheera//Jacqueline de Yong

 

0 kommentarer

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg