Jeg kunne ønske noen hadde sett meg

God morgen alle sammen

Det er onsdag allerede og jeg føler at dagene bare suser forbi, spesielt i går var en dag jeg ikke en gang fikk med meg. Hodet er okkupert av barnevernspapirer men jeg har valgt og gjøre dette for meg og barna mine, jeg har ett ønske om og forstå fortiden min men trenger hjelp til og plassere noen brikker. Å lese ifra den mørkeste tiden i mitt liv er langt ifra enkelt men siden jeg husker så lite så klarer jeg og distansere meg på ett vis, det er som og lese noen annens historie om dere forstår. 

Jeg snakker mye om de siste årene og ifra mitt voksenliv men tiden da jeg var narkoman har jeg utelatt av den enkle grunn at jeg husker det som en tåke, jeg var ikke tilstede mentalt og det er vanskelig og tabubelagt og fortelle at man har vært sprøyteavhengig, det er så mye enklere og si at man var litt for glad i å drikke.

Jeg husker denne perioden som om noen slo av lyset, det ble helt mørkt jævlig fort. Med alkoholen går det sakte men sikkert utfor stupet men med narkotika mister man kontrollen med det samme, for meg er det ubehagelig og fortelle om at jeg ble hektet, at jeg valgte dop foran barna mine og alle disse papirene viser dette så klart og tydelig. Jeg kunne ønske noen så meg den gangen. 

En mor skal gjøre alt i sin makt for barna sine, skammen har jeg bært siden den gang men i papirene ser jeg bare ett barn. Jeg er glad for at jeg har tatt dette steget selv om det river i sjelen min og gjør vondt, jeg har lært at det som gjør vondt faktisk er det som fungerer best i ettertiden, jeg ønsker og lære av historien min og kansje lære noen andre om hva som kunne reddet meg den gangen.

Jeg håper også at jeg kan vise noen der ute at det aldri er for seint, at selv om man har falt i bakken så kan man reise seg og finne styrken i seg selv. Jeg vet at man finner tilgivelse og forståelse der man minst ventet det, bare man er villig til og si sorry. Jeg deler dette for og vise at noen faktisk trenger og gå igjennom fortiden for og klare og bli og leve rusfri, noen føler ikke behovet for det jeg nå gjør, men noen trenger det for og forstå seg selv og livet som ligger bak. 

Nå tar jeg fatt på denne onsdagen og satser på at den blir fin, jeg tenker over alle disse tingene som er bra i livet mitt, plukker dem frem og fokuserer på dem mens jeg lever livet jeg har drømt om i så mange år. Ha en fantastisk dag alle sammen! 

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

6 kommentarer
    1. Fy katta for en super jobb du har gjort med deg selv, og så langt du har kommet! Det står det respekt av.
      Fortiden kan man ikke gjøre stort annet med enn å lære av, det er fremtiden som teller…

      Lykke til <3

    2. Jeg syns det er kjempetøft av deg å dele dette og det er kjempebra at du gjør det. Jeg er sikker på at det finnes noen som finner trøst i dine ord, håp for fremtiden og en hjelp i å lese om din fremgang. Hardt og tøft å stå i, men det kan gjøre deg sterkere på sikt. Jeg hadde også ønsket at DU fikk den hjelpen du trengte når du virkelig trengte den.

      Klem fra meg ❤

    3. «Jeg skulle ønske noen så meg den gangen». – skriver du.
      Dine foreldre hadde ansvaret for deg, omsorgen. Hvor var moren din i dette – og hvorfor ble du ikke tatt hånd om?
      Du svarer sjelden, om aldri på kommentarer, så jeg lurer litt på hvorfor du har åpent kommentarfelt. Spørsmålet er ikke ment som kritikk, men er ren realisme i forhold til det du forteller.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg