Våknet her med en følelse av å være bakfull igjen, med en følelse av å ha vært igjennom en krig, en slik følelse som jeg alltid får når jeg har vært igjennom noe utenom det vanlige. Å møte barna mine i går satt igang prosesser hos meg jeg ikke så komme, og jeg lærer fortsatt hvordan jeg bearbeider disse følelsene som rusfri. Dette året har jeg ikke fått møtt dem like ofte som jeg pleier, og de store forandringene i livet mitt gjør at jeg kjenner litt ekstra på følelsene som alltid har vært der, men jeg har klart å drukne dem i alkohol idet jeg har vært ferdig med samværet, denne gangen kan jeg ikke flykte i rusen, og må konfrontere følelsene mine. Det koster litt ekstra våger jeg og påstå. 

I noen sammenhenger tenker jeg at livet var enklere før, når man hadde denne fluktveien, der man bare kunne stikke av og ruse seg når ting ble ubehagelig, selvom jeg nå vet bedre. Og på en syk måte foretrekker jeg og ha det litt vondt, og håndtere det, isteden for å rømme ifra problemene mine som alltid. Det ligger en mestring der, i å bli og stå i ting. 

I morgen kommer jeg i en av Norges største aviser, og jeg har fått lov og se artikkelen! Jeg håper at budskapet mitt kommer frem til flere, og at den setter igang noen tanker rundt denne problematikken. Min største drøm er å endre noe i samfunnet våres, gjøre en forskjell og være den som peker ut det som bør forandres, jeg liker å bli hørt nå, men kjenner også på sjenertheten min. 

Ikke bare kommer jeg i en ekte avis, men vi pakker og reiser også! Vi skal på ett tredagers seminar på Storefjell høyfjellshotell og lære masse masse mer om dette vi arbeider for hver eneste dag! Jeg gleder meg som ett lite barn på juleaften, og klarer nesten ikke å vente! Det passet fint at vi legger ut på reise rett etter samværet, og at jeg ikke blir sittende her med de gnagende følelsene aleine.

Jeg har faktisk så mange ting og se frem til, så mange ting jeg aldri kunne drømt om tidligere, og jeg får muligheter jeg aldri trodde var mulig! Aldri hadde jeg trodd at rusfriheten ville gi meg sjelefreden, kjærligheten til andre mennesker og rus uten rusmidler, aldri hadde jeg trodd det var håp der for meg, eller plass, men jeg føler jeg har funnet den, og det føles vanvittig godt! Nå skal jeg pakke og ta fatt på denne søndagen i heimen! 

Meld dere inni gruppa mi på facebook 🙂 tilbaketillivet om dere liker bloggen! Der poster jeg alle innlegg og overraskelser ifra denne hverdagen med opp og nedturer!