Jula for meg er forbundet med traumer, sykdom og bare elendighet, og det har satt noen spor i meg som sitter, og jeg må sikkert leve med dette resten av mitt liv. Jula er forbundet med glede, og familietid, der man skal kose seg og nyte tiden sammen, for meg har det aldri vært slik.
Sist jeg hadde en god jul var i desember 2006, da jeg var gravid med min sønn og jeg hadde min datter liten hjemme, det er slik jul skal være, og jeg ga alt for at barna mine skulle få jula jeg aldri fikk. Etter jeg mistet dem ga det ingen mening lenger, hvem skulle jeg pynte for? Hvem skulle jeg bringe tradisjonene videre til? Og hvem skulle jeg holde meg rusfri for?
Jula for meg er intens vond, det bringer frem dårlige minner som trigges av all julepynten og all oppstandelsen som er rundt denne høytiden, og innad i familien har vi hatt en feide. Mamma elsker julen, og pynter hele huset bokstavelig talt, og hun har i mange år prakket på oss andre julen selvom vi ikke ønsket det, og en gang kastet jeg faktisk juletreet ut vinduet her, helt ferdigpyntet og med hele foten kastet jeg det med full makt ut.
Hun ønsker oss bare godt, men hun forstår lite av traumer og de psykiske skadene jeg har etter så mange år med dårlige erfaringer når det kommer til denne høytiden. Helt siden barna forsvant ifra meg har jeg enten vært syk i julen eller drita full og ikke husket noe. Det starter nemlig ikke i desember, selvom det er da julen er, men det finnes noen der ute som skal dra ut denne høytiden maksimalt, og som gir meg enda lengre tid å ha det jævlig på.
Alle traumene mine kicker for fullt inn med en gang vi entrer oktober måned, og det gir ikke slipp før 1.januar, og da føler jeg meg trygg igjen. Det er vanskelig å forklare mennesker som ikke opplever det samme hvordan det føles, men jeg har funnet min vei i rusen, og har drukket meg ifra sans og samling hele november og desember i mange mange år, for å døyve disse traumene som ligger i bakhodet hele tiden, men som eksploderer med en gang vi begynner å pynte, planlegge gaver og snakke om denne høytiden som jeg har hatet intenst i så mange år.
Mennesker som er ensomme, blir enda mer aleine i denne tiden, barn om opplever rus hjemme får det 10 ganger værre i denne perioden, da det er allment lov å drikke seg fra sans og samling når vi feirer julen sammen, det er ett krav at vi skal kose oss ihjel i denne høytiden, men for dem som ikke har penger til mat ifra før, og langt ifra penger til å kjøpe gaver til hverandre, sitter med angsten i halsen og gruer seg ihjel til denne høytiden. Jeg vet hvordan det er når angsten begynner å vokse i magen, selvom det er 2 mnd igjen. Og når jeg var liten har mamma fortalt at vi måtte plukke bær i Hagen våres, fordi vi ikke hadde penger til mat en gang.
I fjor skulle vi for første gang gi jula en tjangse, jeg gikk inn for dette da jeg var edru ifra juli til september i fjor, men langt ifra rusfri. Jeg planla at jeg og min kjære skulle ha en fin førstejul sammen, og at jeg skulle prøve å like denne høytiden igjen, og prøve å forbinde den med noe annet enn alle disse traumene jeg sliter med. Den gang ei! Vi sprakk i september, og 18.desember falt jeg ned trappen og knakk ryggen, og vi ble liggende på sykehus helt til januar. Det var den julen det.
Det virker som alt skjer i julen, mennesker dør ifra oss, og alle disse negativitetene skjer rundt disse månendene, det kan absolutt være tilfeldig, men inni meg vokser en angst for denne tiden vi går imøte nå.
I år bytter jeg taktikk, og jeg skal for alvor ta ett oppgjør med denne høytiden som bare har gitt meg dårlige minner til nå. Jeg nekter å la min dårlige erfaring stå i veien for denne tiden som egentlig skal være koselig og hyggelig, jeg er sterk nok og er glad for at jeg fikk tid til å bli rusfri før jula stod for tur, for ellers er dette en kritisk tid for meg. Jeg skal for første gang gå inn for å gjøre julen bra, og alle disse minnene og traumene skal jeg blogge om isteden for å la dem gå utover hverdagen min, og ødelegge dette for meg igjen.
Jeg skal bruke denne tiden til å hjelpe dem som trenger meg, gi dem gode opplevelser i en tid jeg vet er forferdelig vanskelig. Jeg nekter å sprekke bare fordi jula står for tur, og jeg skal konfrontere alle disse følelsene som jeg aldri har tatt tak i før. For første gang skal jeg prøve å takle julen uten å drukne meg i rusen og flykte bort ifra den, men dere skal vite at det sitter forferdelig langt inne for meg.
Beklager til dere som elsker julen, dere skal vite at jeg kunne så inderlig ønske at jeg også kunne se gleden i denne høytiden, og det er det som er målet mitt i år. Jeg husker hvordan det var å glede seg til julen, og den gleden ønsker jeg å oppleve igjen <3
