Okeeey, i dag kjenner jeg på noe jeg ikke har følt på siden den dagen jeg opprettet bloggen, og stod frem som rusmisbruker, den samme følelsen har jeg i dag, bare at det føles enda større en den gangen. Jeg har vært åpen og ærlig på denne bloggen siden dag 1, og har blitt satt pris på av så mange som ellers ikke hadde ofret meg en tanke, jeg har skapt meg en stemme som er viktig, men har ikke nådd ut på ekte før nå.. først nå føler jeg at jeg har stått frem, rak i ryggen og uten filter, og det kribler i magen, og dere skulle bare følt suget da jeg oppdaget at artikkelen om meg er ute på BT https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/0Kn5yA/jeg-var-et-lett-bytte-for-rusen

Denne veien mot rusfriheten har vært kronglete og vanskelig, og at jeg, lille meg får lov og dele viktige essenser ifra hverdagen min er en velsignelse. Ikke bare gjør det meg sterkere, terapeutisk, men jeg får gøtsen jeg aldri har hatt før. Jenta med sosial angst står frem i en stor avis med livets harde lære, og jeg blir hørt og sett… på mange måter hadde dette vært mitt største mareritt før, men jeg er trygg på meg selv og hva jeg står for, jeg respekterer meg selv, og jeg vet at det jeg sier er viktig, at det har betydning ikke bare for meg selv. Jeg akter å ha respekt for denne stemmen, vokte mine ord, og bli mer bevisst på budskapet mitt. Det finnes håp for alle, og jeg er ett godt eksempel på hvordan det er mulig å gå ifra fullstendig kaos, til sjelefred og orden, jeg har så mange ting på samvittigheten som jeg må lære meg og leve videre med, så mange feil som har skjedd igjennom mange år med selvskading og rus, men jeg akter å leve etter ordene åpen ærlig og rusfri. 

Annonsørinnhold

Spar stort: Kjøkkenutstyret du kupper på tilbud nå

Det stormer litt ekstra rundt meg i dag, lesertallene skyter oppover og kommentarene strømmer på, jeg håper at budskapet bryter igjennom og at fokuset blir rettet på de riktige tingene. Vi går imøte en tid som er vanvittig vanskelig for så mange rundt oss, vi må være bevisste på hvordan vi behandler hverandre, hvordan vi ser hverandre og løfter hverandre opp, vi må yte det lille ekstra, som faktisk kan være skjebnesvangert for våres medmennesker. Bare ett enkelt smil har mange ganger reddet dagen min, så jeg passer ekstra på og smile til dem jeg går forbi, uten å kjenne dem en gang. Vi må være bevisste på at vi betyr noe, at vi er viktige, og at vi faktisk kan gjøre en forskjell for andre som behøver det. Jeg snakker ikke om millionene med penger, jeg snakker ikke om å tømme seg fullstendig og gå all in for å endre andres liv, men det er fortsatt så mange ting vi kan gjøre iløpet av dagene våres, som kan få stor betydning for andre. Jeg tenker vi mennesker har ett ansvar, når vi har det så godt som vi tross alt har det, og gjøre noe for andre, og ikke bare for oss selv alltid.

Mange ganger har jeg fått høre at samfunnet våres er så varmt og åpent, at å stå frem som rusmisbruker i dag, ikke har noen wow-effekt, og at det ikke finnes unikt. Jeg mener det totalt motsatte! Vi har kommet en lang vei, men jeg har selv følt på å bli sett stygt på, med dømmende blikk, og å føle meg totalt anderledes i ett samfunn der man skal være vellykket og klare seg selv, det er ikke lagt opp til oss som sliter litt i livet, som mange hevder og påstå. Jeg tenker vi har en lang vei og gå, selvom mange ting er flotte og fine på papiret, så ser jeg mange ting som ikke fungerer i praksis. Jeg ønsker å gjøre noe med dette, få endringer som gjør det lettere å søke hjelp, uten å være redd for dømmende blikk eller negative kommentarer.

Å stå frem i dag, som en som sliter er en blanding av skrekk og morro, alvoret ligger i bakgrunnen, og jeg tenker ekstra på fortiden min og hvor fortvilt jeg var den gangen. Jeg tenker på hvor desperat, ensom og aleine jeg følte meg, og hvor vanvittig langt jeg har kommet. Jeg vil takke hver og en av dere! Vi kan gjøre en forskjell!