I dag er jeg såpass ødelagt at jeg begynte og gråte når min kjære kom inn dørene her, det er ikke ofte jeg mister meg selv helt men denne dagen har vært brutal. Jeg har tre bunker med papirer og har en halv bunke igjen og gå igjennom, med brutal lesing om den mørkeste perioden av mitt liv. 

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

For hvert eneste ark føles det ut som noen slår meg i magen, noe nytt dukker opp og jeg må ta en ny “runde” med meg selv, jeg fatter ikke at det kunne gå så langt, at noen ikke så hva som foregikk og at det ikke ble stoppet. Selvmordsforsøkene, voldtektene, volden og disse “episodene”  burde være nok, noen burde ha gjort jobben sin og det blir veldig tydelig at alt sviktet på samme tid.

Når jeg leser disse barnevernspapirene, bekymringsmeldingene og notatene ifra denne perioden har jeg bare lyst og gå inni situasjonen og gi alle involverte en klem og si at alt vil bli bra, helt til det går opp for meg at det er oss dem skriver om. Utavmegselvopplevelse. 

Jeg håper at dette kan føre til noe bra, at jeg nå konfronterer alt dette og faktisk kan gi tilbakemeldinger til barnevernet og dem involverte om hva som faktisk kunne blitt gjort anderledes, slik at ingen slipper og gå igjennom det samme.

Noen lys burde gått opp for noen når en så ung jente allerede ønsker og dø, med to små barn og ta vare på. 💔

Liker du denne bloggen? 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share