Annonseinnlegg Med alle funksjoner og normale følelser og tankegang, jeg føler som en av dere, en av samfunnet, en ressurs og en bra person. Jeg føler jeg mestrer livet mitt, jeg føler jeg er en god venn, jeg føler jeg fungerer i ett normalt forhold til min kjære, jeg føler jeg er en god datter og jeg føler meg smart. Jeg føler jeg har kontroll, full kontroll på alle aspektene i livet mitt, og att jeg ser problemer før dem oppstår. Og oppstår det problemer, så blir dem taklet på en bra måte der og da, og jeg tenker ikke stort over dem etter en liten stund. Jeg føler jeg er i balanse, på tross medisiner som gjør meg vill, og jeg føler jeg blir møtt på en helt annen måte enn før, fordi jeg er forandret og er en likandes person. Jeg føler alt bare faller seg naturlig for meg, jeg er ikke falsk lenger og jeg har ingenting å skjule inni meg. Jeg har valgt å være så åpen jeg kan, og jeg har vært fullstendig ærlig om alle årene av livet mitt, både her på bloggen og i møtet med alle jeg møter. Jeg velger 100% åpenhet og ærlighet, og selvsagt 100% rusfrihet. På alle de 3 punktene der, så finnes det ingen mellomting for meg. Man er alkoholiker, eller så er man rusfri, fordi du kan ikke drikke når man er alkoholiker og på samme måte si att du er sluttet. Det er en forskjell på å være edru og være rusfri om dere forstår. Jeg har vært edru i lange perioder jeg i årenes løp, og jeg har alltid hatt en tanke om att jeg har kontrollen på dette bare jeg ikke drikker ofte, men jeg har aldri vært rusfri. Når man er rusfri har man bestemt seg inni seg, det er ikke noe du merker på utsiden. Man har tatt ett valg og laget en kontrakt med deg selv, og det er en hellig kontrakt som er vanskelig å bryte. Vi rusbrukere stoler som regel kun på oss selv, fordi vi har liten tillit til alle andre. Så å bryte kontrakten med seg selv sitter langt inne. Når man er edru er man bare på vent, som når jeg tar antabus og vurderer å drikke om jeg glemmer en tablett, da vil alltid suget være der da, og jeg ser jo det nå, helt klart og tydelig.

Jeg har ikke kjent noe sug jeg etter Desember, jeg har faktisk ikke vært innom tanken, og det slår meg viljestyrken min når jeg først går inn for noe, det er enten all inn or Nothing for meg, det har det alltid vært, og det gagner meg også nå.
Jeg har bare ikke sett dette før nå, jeg føler att jeg litt etter litt blir ett komplett menneske, jeg som alltid har vært en ødelagt sjel, med så mange traumer som ga meg flere forskjellige angstlidelser, men jeg innser nå att det bare var alkoholen som trigget all angsten min.
Jeg innser att jeg har holdt alt inni meg, alt fra voldtekter, episoder der jeg har fryktet mitt eget liv, situasjoner der jeg har sett ting jeg overhode ikke burde se, jeg har mistet så mange på så mange tragiske måter, jeg har vært i så mange ødeleggende forhold, og jeg har satset alt på alle som har hatt ett ønske om kroppen min, og ikke mitt indre. Jeg har vært veldig selvdestruerende, jeg har sett på meg selv som en hore, fordi jeg har hørt dette ordet så lenge jeg kan huske, ja helt fra jeg bare var noen år gammel. Jeg innser nå att jeg faktisk har tatt til meg alle de tingene som har blitt sagt til meg, alle de slagene jeg har fått, og alle svikene jeg har opplevd. Jeg har tatt dem til meg i underbevisstheten og det har fått meg til å prøve å ta livet mitt, og alltid gitt meg ett intenst ønske om å dø, slippe og forsvinne. Jeg har aldri hatt noen som har gått etter meg om jeg har grått, jeg har aldri hatt noen som har hørt på hulkene mine og prøvd å lytte, jeg har aldri hatt noen å stole på, på ekte. Og jeg har aldri vært ett helt menneske.
Jeg har aldri hatt mulighetene dere har hatt til en normal barndom med trygghet og rammer, jeg vokste opp på jibben og familiesituasjon som ikke var strukturert og trygt for ett barn, og da legger jeg ingen skyld på noen, for ingen visste konsekvensene av noe slikt. Jeg har opplevd overgrep veldig mange ganger som har ødelagt en stor del av livet mitt, jeg har aldri hatt troen på att jeg er pen nok, eller evner noe spesielt her i verden, jeg har trodd att om jeg forsvant ville ingen merket det. Jeg har alltid trodd att jeg har mislykkes totalt og att jeg ødela livet mitt allerede da jeg var 18år, og mistet barna mine. Jeg tenkte livet bare skulle bli slik som det var, jeg på fylla og selvdestruere meg resten av livet, og jeg tenkte jeg ville dø ung.
Jeg fortalte mamma allerede da jeg bare var 4-5år gammel att jeg ikke trodde jeg ville leve så lenge, det er egentlig litt creepy att jeg kunne si noe slikt allerede da, men det viser jo meg att angsten alltid har vært inni meg, og att det ikke noe som bare har dukket opp. Jeg tenker att mine forutsetninger som 15åring som var et totalt utskudd på ungdomskolen, som ble så mobbet att hun ikke klarte å sove om natten hver bidige natt hun visste hun skulle på skolen, og moren til en i klassen var i barnevernet, og prøvde å skylde på pappa som drakk, og att det var derfor jeg ikke klarte å møte på skolen. Jeg fikk også høre att dem trodde jeg tok ansvar for min fulle far og ikke kom meg på skolen, men sannheten er jo att sønnen var en av mobberne, så jeg måtte bare tie, nok en gang.
Ruskuratoren jeg hadde sa att jeg selv føler att jeg har fortalt folk nok til att dem forstår meg, men egentlig skriker jeg innvendig og er klar i talen, men har aldri vært det utad, så folk har ikke sett eller forstått meg, og jeg kjenner meg igjen i dette nå. For nå får jeg det ut, og blir møtt på en helt annen måte og føler meg på absolutt en helt annen plass i livet.
Jeg har ikke vært ett helt menneske, ikke komplett og jeg har bare vært ett skall som har vært på vent.
Jeg har ikke hatt styrken til å se hva jeg trenger selv, jeg har bagatellisert problemet mitt, og skylda på alt annet enn alkoholen, for alt det har vært har jeg nektet på å ha ett alkoholproblem, og nå ser jeg så dumt dette var.
Men jeg var ikke klar, jeg var ikke klar til å elske meg selv, fordi jeg trodde jeg ikke var verdt den dritt, jeg var ikke klar for å gå igjennom tusenvis av traumer, som nå blir delt helt frivillig og åpent på bloggen her. Hvordan skulle jeg finne styrken med så liten tro? Hvordan skulle jeg selv kunne klare å innse dette når jeg var så svak som jeg var, utad såg jeg kanskje frisk og rask ut, men det var bare en falsk maske jeg hadde på, og den har jeg kastet nå.
Jeg velger å kaste den for alltid, jeg velger å være glad i meg selv, respektere meg selv for alt jeg har opplevd, og ennå står på beina. Jeg velger å for første gang være stolt over meg selv, og kjenne på att jeg faktisk får til dette her. Jeg har aldri vært stolt av noe annet enn barna jeg har laget. Folk kunne gi meg skryt til tusen, men jeg tok ingenting inn. Nå tar jeg til meg alt, fordi jeg inni meg mener att jeg fortjener det. For første gang er jeg ett komplett menneske som kan kjenne på den normale lykken som dere kansje har kjent på hele livet. Jeg har ikke hatt utgangspunkt til å klare meg, men motet mitt og viljestyrken og det store hjertet mitt som har ført meg hit, og det er jeg stolt over.
Tusen tusen takk for att dere følger reisen min <3
C4 fra Gymgrossisten som anbefales av meg! ;). Og glød ifra Sophie Elise

Pulver til trening! / CELLUCOR


Glød fra Sophie Elise / https://c.mtpc.se/tags/link/2106465