Jeg er Monica, jeg er alkoholiker og narkoman og ingen kunne reddet meg den gangen

Vi har akkurat kastet av oss klærne og hoppet oppi den deilige sengen her på rommet, det høres ut som starten på erotisk historie men det er bare nok en oppdatering herfra og det store seminaret vi er så heldige og få lov og være med på. 

Det prikker i hele kroppen, adrenalinet pumper og jeg har brukt max 10 min på hotelrommet siden jeg kom foruten når jeg har sove tungt, det er hardkjør! det er mennesker rundt en 24/7, det er rusprat og historier som gjør at tårekanalene mine gjør vondt! jeg ler og gråter omenannen og om jeg ikke hadde visst bedre så hadde jeg nok funnet en diagnose på også dette, jeg er rusfri, blitt nylig rusfri og jeg har ikke kjent på normale følelser på 18år! 

Jeg føler på mange måter at jeg har skutt meg selv i foten ved og kutte røyken rett før jeg skal være PÅ! men jeg har aldri vært typen til og like det på den softe måten, jeg er all in or nothing og jeg er klar for og gjøre det villeste jeg noensinne har gjort i morgen tidlig!

Nå har jeg vært her i to dager allerede og jeg har snakket eller hilst på samtlige som er her, det er ganske så mange mennesker! jeg har sondert terrenget, jeg har vurdert manus over 100000 ganger og jeg tror at jeg aldri kommer til og bli klar for det jeg skal si i morgen uansett. 

Jeg er Monica, jeg er 33år og har brukt 18år på og ødelegge meg selv og alt rundt meg. Jeg er en rusmisbruker og jeg har ikke brydd meg om ett eneste menneske noengang, jeg har sagt at jeg bryr meg og jeg har virkelig prøvd men i aktiv rus brydde jeg meg ikke om noen andre enn meg selv.

INGEN kunne redde meg den gangen, ingen kunne fått meg til og stoppet, ingen kunne sagt noe som ville hjulpet og det eneste som hjalp meg iløpet av de 18årene jeg var i aktiv rus var mennesker som satt krav til meg, satt meg til ansvar for egne handlinger og krevde respekt for deres egne liv. 

Sannheten, den brutale sannheten er at vi rusmisbrukere faktisk ikke bryr oss om noe annet enn oss selv. 

Nå tar vi kvelden her, etter 13 timer på seminaret “Hvordan møte mennesker med psykiske utfordringer og rus”! i morgen skal jeg holde foredraget om livet mitt, hva som fikk meg til og velge rusen. Jeg skal være åpen om noe som river meg opp innvendig, jeg skal si noen ord som gjør at det vrenger seg inni meg men noen ord som bare må bli sagt for at jeg skal klare og gå videre. 

Ønsker dere alle en fantastisk natt! minner om at jeg er live på denne bloggen igjen i morgen tidlig, for her blir det aldri kjedelig!

 

Liker du denne bloggen? 

 

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share

6 kommentarer
    1. Lykke til i morgon – dette klarer du heilt sikkert så flink og målbevisst som du er. Heiar på deg 🥰

    2. Gler meg til boka di kjem.Du er så flink å skrive.
      Når du er ferdig å skrive di historie,så blir det Kansje ei krimbok.Eg skal kjøpe

    3. Monica du er helt fantastisk. Jeg kjenner deg ikke personlig men fy søren for et sterkt menneske du er. Jeg er så stolt av deg. At du tørr dette men når seminaret er ferdig kan du tenke jeg er sterk, tøff og klarer det jeg vil . Stå på videre.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg