Jeg kunne ønske at jeg kunne dele fritt, at jeg kunne vise fargene mine og ikke sensurere meg selv. Jeg er egentlig ett fargerikt og spennende menneske, med mange meninger og holdninger. Jeg merker at jeg selv sensurerer meg selv fordi jeg er redd.

Jeg er redd for og åpne en melding og få en melding på feil tidspunkt, på ett tidspunkt der jeg selv ikke er helt i slaget som vil treffe meg. Til vanlig når jeg har det bra tåler jeg en støyt men jeg er sikkert ikke så tøff som jeg har utgitt meg for og være.

Plutselig kan Monica på barne og ungdomskolen komme tilbake, med det samme jeg opplever hat føler jeg meg som den jenta igjen. Grunnleggende i oss mennesker er vel at man ønsker og bli likt, mennesker som har opplevd mobbing har en egen evne til og fange opp disse tegnene på at noen er ute etter deg. 

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg har rett og slett ikke vært meg selv de siste dagene, jeg har vurdert om dette er noe for meg. Jeg holder meg unna enkelte kommentarfelt og har virkelig prøvd og ikke la dette gå innover meg, men innerst inne skremmer hatet livdritten utav meg. Jeg sensurerer meg selv, jeg våger ikke å skrive noe som kan trigge noen og poenget og hele konseptet med bloggen blir borte.

 Jeg er bare ett menneske.

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share