Jeg sitter her hjemme i stua etter den villeste kjøreturen hjem ifra Eid! Sorry uttrykket men jeg er faen meg GRISERUSA her jeg sitter. Ingen dop eller alkohol i verden kunne gitt meg denne rusen jeg nå sitter med, og det prikker i huden og jeg føler en tilfredshet i hjertet mitt, jeg våkner heller ikke i morgen med hangover og angst over denne kvelden som jeg ville med rusen. Denne rusen jeg føler kan ikke kjøpes av penger, og jeg håper at slike møter som dette alltid vil gi meg denne rusfølelsen, for akkurat denne ønsker jeg mer av!
Jeg har nemlig vært i møte med både pårørende og mange ifra systemet, systemet som jeg har skydd unna hele livet, og dem jeg har prøvd å lure og forvri hele veien, men som egentlig bare har prøvd å hjelpe meg. Jeg har vært livredd dem og hatt angst for denne normaliteten og jobben dem har gjort. Jeg har faktisk turt å snakke i plenum! Foran mange mennesker jeg overhode aldri har møtt før, mennesker med en tittel, noen som betyr noe i systemet jeg nå finner så intressangt, jeg har møtt flere pårørende som har gitt meg inntrykk som jeg nå sitter igjen med, og denne mersmaken dette møtet ga meg kjennes som ett brennende ønske inni sjelen min.
Hele 3 timer har vi brukt på dette møtet, og det føles som bare 1. Vi satt i ring med god avstand og med spriten flaumende. Covid19 var tema, og ulike utfordringer kom på bordet, systemet svarte om sine utfordringer, og de pårørende like så. Jeg hadde sett for meg masse sinne, store diskusjoner og bråk, men respekten oppi det hele og forståelsen for hverandre tok meg litt på senga. Det ble en sakelig dialog på tvers av rollene alle hadde, og jeg føler jeg lærte så mye som jeg kan ta med meg videre i arbeidet jeg prøver å utføre. Jeg følte jeg selv fikk frem det jeg ville, og det føles helt sykt at jeg med min sosiale angst faktisk våger!
Jeg har brutt barrierer i kveld, og jeg sa til min kjære på veien hjem at jeg faktisk ikke tror jeg er redd for noenting lenger, jeg har brutt utav skallet mitt, og funnet stemmen min, ikke bare på denne bloggen her, men også in the real life! Fytti katta Eysteinn! Takk for at du anbefalte dette til meg. Og takk for at du er den du er!
Nå må jeg ha meg noen timer i sofaen for å roe meg ned, for akkurat nå er jeg like under taket, og hele meg sitrer av glede, tilfredshet og takknemlighet for at jeg får lov å være en del av noe så stort, og får lov å ha en stemme oppi det hele, det er helt vanvittig! 
