Dette må være den mest avslappende og deiligste søndagen på lenge og jeg merker at jeg hadde ett stort behov for en slik dag, der man slipper og tenke på noe som helst og ikke har stress i hodet overhode! disse dagene der vi tar livet som det faller seg og kobler helt fullstendig av og lar hus være hus! jeg har sikkert 100 ting som skulle vært gjort men jeg bryr meg rett og slett ikke og det føles helt vanvittig deilig!
Jeg må rett og slett bli flinkere til å løsne på kontrollen jeg føler jeg absolutt må ha hele tiden, jeg må lære meg og senke skuldrene og faktisk nyte prosessen isteden for å hige etter resultatet hele veien, jeg tar meg selv i å glemme og glede meg over disse tingene som er helt vanvittige at jeg får lov og være med på fordi resultatet er det eneste som betyr noe i mitt eget hode. Jeg blir aldri fornøgd med det jeg selv presterer eller gjør, uansett hvor bra det måtte være! så jeg kan like godt bare nyte veien til resultatet og ta med meg alt på veien, for in the end blir det ikke bra nok for meg uansett.
Når man snakker at man er giftig for seg selv, så er jeg det største og beste eksempelet, i mitt hode blir ingenting med meg bra nok eller godt nok og jeg har skyhøye forventninger og blir skuffet over ting andre ville vært overlykkelig over, ja jeg er min værste fiende og jeg har snakket med psykologen min om dette, og dette blir mitt prosjekt i uka som kommer! rett og slett drite litt i alle disse små detaljene som faktisk ikke betyr en dritt for andre enn meg selv! det er faktisk lov og tenke på seg selv en gang iblandt, det er lov og være litt egoistisk når man akkurat har kuttet det viktigste i livet og jeg må få la meg selv sørge over at jeg ikke lenger kan ta disse kjappe pausene i rusen lenger og gi meg selv litt slakk! det er tross alt ikke lenge siden heller.
I året som har gått har jeg knekt mange tusenvis av koder man trenger i dette “normale” livet og jeg har faktisk gjort alt dette helt selv! uten å gi meg selv noe kredd for det og det er faktisk helt vanvittig at jeg selv nå etter ett år rusfri ikke kjenner stolthet over det en gang, sier meg mer en alt annet. Jeg blir rett og slett ikke stolt over noe når det kommer ifra meg selv, men kan nesten dø av stolthet når barna gjør den minste ting! ALLTID når jeg har klart ett stort mål som de fleste andre ikke klarer en gang, så kjenner jeg bare på en tomhet og tenker at det bare skulle mangle og klare noe slikt. . . Jeg er rett og slett stygg med meg selv og jeg tenker at det sikkert ikke er rart jeg har fått så mange problemer her i verden når hjernen jobber imot meg og alle tankene rett og slett er gift for mitt indre. Jeg skal ta grep!
I dag er første dag på så lenge jeg kan huske at tankekjøret ikke har vært en del av dagen og jeg har for første gang senket skuldrene mine og faktisk vært tilstede! jeg har bare ikke sett det før jeg klarte å slappe av hvor stresset jeg har vært for ingenting… …
Jeg håper dere alle senker skuldrene deres litt og stresser litt ned, la bagateller være bagateller for i enden så betyr det faktisk ikke en dritt 😉 ha en strålende søndag videre! 
