Hvorfor ble akkurat jeg alkoholiker og narkoman?

Jeg fikk ett spørsmål om dette og tenkte at akkurat dette fortjente ett helt blogginnlegg. Tankene strømmet på med en gang jeg åpnet spørsmålet og svarene er så mange og ting er så kompliserte. Jeg ble født inni rusen og hadde rusen rundt meg siden jeg ble født, min far er alkoholiker og jeg har arvet hans gener. Ikke bare har jeg arvet hans gener men jeg ble alvorlig mobbet igjennom hele skoleårene og hadde på en måte alle oddsene imot meg. Jeg begynte å henge sammen med dem som var mye eldre en meg selv og startet å drikke, jeg falt for disse dråpene med en gang, mens de andre vennene mine syntes alkohol smakte helt forferdelig, jeg hadde det i meg på en måte og kjente meg forelsket etter første gangen, det var som om noe ble bedre og jeg ble en mer utadvendt person, jeg som alltid hadde vært den stygge ekle jenta som ingen likte fikk plutselig masse venner og snakket med alle på fest. Dette ga meg ett kick og jeg kom utav skallet mitt! rett og slett.

Jeg ble gravid som 15åring og ble mor som 16 og 18åring, og da det ble slutt mellom meg og barnefar sklei det helt ut for meg og jeg startet og vanke i dårlige miljøer og forelsket meg. Jenta som alltid hadde vært totalt imot dop, dopet seg. Jeg mistet barna mine da jeg var 18år gammel og mistet helt fotfestet, jeg hadde tross alt vært mor og det var det eneste jeg kjente. Det var da det virkelig gikk ille. 

Jeg ble sprøytenarkoman og var dette i ca 2 år før jeg la meg inn og fikk hjelp for narkotika. Jeg var så overbevist om at det var dopet som var problemet, og nektet og se at alkoholen var like ille så da jeg skrev meg ut fordi jeg hadde møtt det jeg trodde var drømmemannen så startet jeg å drikke som aldri før. Alkoholen har alltid vært hovedproblemet mitt, selvom jeg har nektet og innse det og har bortforklart mitt eget misbruk for alt det har vært verdt, det er alkoholen jeg sklir tilbake til hele tiden og derfor betegner jeg meg selv som en rusmisbruker, fordi jeg kan misbruke alt bare det gir meg en viss rus. 

Jeg har levd ett traumatisk liv med voldtekter psykisk mishandling og fysiske store eksplosjoner, jeg har levd med terroren rundt meg og har søkt etter det jeg har visst fungerer, nemlig rusen. I hele mitt liv har jeg levd med en angst i kroppen, ja jeg hadde faktisk angst da jeg var 5år gammel bare. Jeg har søkt etter medisin for å døyve disse følelsene og spenningene jeg alltid har hatt. Jeg har hele tiden stolt på rusen og at den kunne fikse meg, lite visste jeg at ett rusfritt liv var mulig. Jeg har hatt alle odds imot meg hele livet, og når jeg ser tilbake så finner jeg det ikke rart at akkurat jeg ble en misbruker, hvorfor ikke liksom? 

Jeg startet rett og slett og ruse meg fordi jeg trengte forandring! jeg forandret meg når jeg rusa meg og jenta som aldri sa ett ord ble den mest utadvente personen i verden, derfor forelsket jeg meg i rusen med en gang. Jeg som hadde selvbilde nedi kjelleren fikk plutselig troen på meg selv, og jeg likte det! jeg likte også freden inni meg rusen ga meg, og jeg innser nå at det var denne falske sjelefreden rusen ga meg jeg likte, å ikke gå og være bekymret hele tiden og alltid på vakt, slappe av og bare være meg selv. jeg tror det er mange grunner til at man starter å ruse seg, ja jeg tror det er like mange veier inni rusen som det er utav rusen, og det sier litt 🙂 Takk for bra spørsmål! fortsett med det 🙂

 

Jeg har oppdatert gruppa jeg har til bloggen på Facebook! Her vil jeg poste alle nye innlegg slik at det blir lettere og følge med! Meld dere gjerne inni denne gruppa ved å klikke på linken! ❤️https://www.facebook.com/710870607/posts/10164544614325608/?d=n

4 kommentarer
    1. Det ser ut som mange alkoholikere har det til felles at de elsker effekten alkohol har på dem, fra første stund. Da skal det noe til å innse at man er på feil spor. Det gjør avvenning så utrolig utfordrende, fordi man må finne andre bekreftelser på egenverd.
      Gratulerer med så langt du er kommet! Jeg er av og til innom bloggen din, og skjønner hvor hard og stor jobb du har gjort. Det er den viktigste seieren din i livet. Hver dag. Lykke til fortsatt!

      1. Når det kommer til alkohol så er det alment godkjent også, så det går flere år før det faktisk blir ett problem, og når det blir ett problem har det allerede vokst seg stort, en dag av gangen 🙂 tusen takk Solveig! det hjelper denne massive støtten fra omverdenen og du er en av dem!

    2. Så utrolig bra du skriver og så utrolig glad jeg ble for å «se deg igjen». Jeg hadde ikke «sett» deg på lenge i den FB-gruppa om oppussing/gjenbruk, da jeg plutselig kom over denne artikkelen om deg. Jeg var redd det hadde skjedd deg noe… Men så er du her, like sterkt og flott som jeg huska. Det gjorde meg glad. Så da tenkte jeg at jeg kunne gjøre deg glad med å skrive dette. Lykke til med deg selv, kjærligheten og leiligheten. Ha en herlig vår når den endelig kommer om kun EN dag. Stor klem fra meg🤗

      1. Å så glad jeg ble nå ❤️
        Jeg har gruppe på Facebook til denne bloggen og den gruppa du snakker om er sikkert ei som ikke tillater at jeg deler blogg-innlegg 😁
        Still going strong 🫶
        Tusen takk Kjersti ❤️

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg