Denne helgen er unik, den er urørt og helt ny og det er en helg jeg virkelig ser frem til. Jeg har fri, fri til å gjøre akkurat det jeg ønsker og det er lenge siden jeg har hatt en slik fred i sjelen min. Jeg føler jeg kan bruke denne helgen akkurat som man ønsker uten å måtte ta hensyn til formen min og den ustabiliteten der nå når jeg ikke er full i antistoff som gjør meg dårlig og svak. Det er en sann glede å ta fatt på denne helgen her, og jeg er lykkelig langt inni sjelen min! <3 jeg har ikke store smerter i dag heller, så lenge jeg ikke er i aktivitet, så nå kan jeg kontrollere det på en bedre måte enn dagene jeg har hatt! Jeg krysser alt jeg har for en smertefri helg, så jeg kan nyte dette nye livet og tilværelsen, nå handler ikke helgen om fest og øl, men nå handler den om været vi kan nyte og alle opplevelsene vi kan skape oss! Vi skaper øyeblikkene som bygger oss sterkere og tankene våres endrer seg mens vi lærer hvordan det er å leve ett liv som ikke baserer seg på neste runde med rus og problemer. Etterhvert slipper denne automatikken som ligger i kroppen våres, og vi blir mer og mer normaliserte.

Det finnes ingen øl i kjøleskapet før denne helgen sparkes igang, men det er fylt med masse mat og drikke av annet slag, og det føles så mye bedre. Det føles direkte magisk å vite at jeg slipper den fyllesjuka konstant og alle de ekle følelsene som kommer med ruslivet jeg har levd så lenge. Jeg stoler mer og mer på meg selv og vet hvor jeg har meg selv, og det kjennes godt å bli kjent med seg selv på nytt. Jeg setter klare grenser for meg selv, og det må jeg for å klare dette her, og jeg har måttet kutte mange som ikke klarer å respektere mine få regler. Regler må man ha, og det har alle mennesker for seg selv, så jeg føler jeg fortjener å kunne ha ett par grenser for meg selv og regler folk må følge for å være i livet mitt. Det har ingenting med selvopptatthet å gjøre eller at jeg føler jeg er bedre enn noen andre, men medmenneskelighet og vanlig folkeskikk må alle kunne forholde seg til 🙂 jeg fyller ikke livet mitt med negative ting lenger, og kutter ting som ikke gir meg glede eller gode vibber, for jeg har gått på så mange smeller så jeg ser dem komme. Jeg tenker at jeg og Sebastian kommer til å klare oss utmerket fremover, fordi vi har så mange gode ting å se frem til, og vi bygger oss sterkere og mer solide for hver eneste dag! Det føles helt vanvittig for meg som alltid har måttet klare meg aleine, å ha en som jeg vet elsker meg og som jeg vet jeg har i ryggen om noe skulle skje, det er nesten så jeg vegrer meg for å falle bakover, fordi jeg ikke er vant med å ha noen som tar meg imot, men han viser hver eneste gang at jeg kan la meg falle bakover, fordi han alltid er der og det er godt. Jeg har aldri kunnet ytret når jeg har det skikkelig vondt, jeg har bare fått høre at jeg er en dramaqueen eller søker oppmerksomhet om jeg faller for fristelsen å gråter, jeg har alltid sett på gråt som en svakhet og noe jeg ikke skal gjøre, men med han kan jeg vise mine svake sider og fortelle hvordan jeg har det, og han kan gjøre akkurat det samme som meg, uten at vi legger våres byrder over på den andre. Jeg føler meg ikke dømt om jeg føler på noe lenger, jeg føler ikke skam over noe som har skjedd fordi jeg møter forståelsen jeg har savnet hele livet. Derfor vet jeg at vi er ment til å være sammen, det har vært meningen hele livet men vi har bare brukt lang tid på å finne hverandre. Dette er skjebnen, ellers tar jeg helt vanvittig feil.

Det er slik jeg ønsker å ha det, akkurat slik jeg har det akkurat nå! Jeg føler meg trygg på meg selv, jeg vet hva jeg ønsker og hva jeg absolutt ikke vil ha i livet mitt, og det fungerer så mye bedre enn før da alt bare var kaos og jeg hadde null kontroll. Jeg har alltid vært en kontrollfreak, men jeg har mistet denne fullstendig med en gang ølet har vært på bordet. Tingene jeg har gjort i fylla kommer alltid til å finnes i minnet mitt, men jeg har tatt ett valg om å tilgi og gå videre, jeg kommer alltid til å være litt skadet av dette her, men jeg nekter å la det prege meg videre i livet. Jeg nekter også å bli møtt som jeg var før, jeg aksepterer ikke å bli møtt som en misbruker lenger, fordi jeg har kjempet såpass at jeg fortjener respekten for det jeg har oppnådd på kort tid. Jeg vet at jeg ikke har vært edru nok til å vite alt, men jeg har vært edru lenge nok til å få respekten ifra mennesker rundt meg, og den krever jeg!

Jeg håper dere alle får en magisk helg i dvalen, og at dere alle har motet i dere eller finner det langt inni sjelen deres, husk å elsk dere selv ellers vil ingen kunne gjøre det, og respekter dere selv såpass at dere ikke er redd for å ytre hvordan dere føler dere! Sett grenser for dere selv, uten å få dårlig sanvittighet fordi du må være den viktigste for deg selv. Det tok meg mange år med smerter før jeg innsåg det som låg så klart rett foran øynene mine, det er så logisk og ekte, men det er vanskelig å se det når man står rett oppi det. Jeg er så glad i alle rundt meg, og jeg gleder meg stort til å begynne å klemme igjen og vise kjærligheten min!

Skattepengene kom inn i dag allerede, og det passer godt når bilen akkurat er plassert på verksted og jeg står i fare for å måtte skifte hele dynamoen, så nå håper jeg at dette ikke blir en dyr affære, men nuet føles godt å ha kontrollen økonomisk så jeg ikke går økonomisk ruin bare en ekstrautgift dukker opp, slik har jeg ikke hatt det før, så det settes ekstra pris på av meg! <3 God helg!