God morgen solstråler!❤️

Natten har vært slik som nettene pleier og være, jeg våkner svett og med panikken i hele kroppen, det pleier og ta noen minutter før jeg klarer og roe meg ned og heldigvis klarer og jeg sovne igjen.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Marerittene omhandler volden og følelsen av å oppriktig frykte for sitt liv, det har jeg gjort ett par ganger iløpet av livet mitt. Ting jeg fortrengte den gangen kommer nå opp og viser sitt ansikt, ting jeg trodde jeg hadde klart og begrave, sannheten er at ting man skyver bort og overser alltid vil finne veien frem i lyset. ❤️

En gang tenkte jeg at neste slag ville være det siste, at jeg ville forsvinne for alltid, jeg husker at jeg tenkte på barna mine, at dem skulle få beskjeden om at jeg var død og at jeg døde i rusen imens kjæresten slo meg ihjel.💔

Marerittene nå går på og miste kontrollen, slik jeg mange ganger har gjort. Jeg har blitt så underkuet at jeg har gitt hele og fulle kontrollen til noen andre som har misbrukt den tilliten på det groveste. Jeg går nå i behandling for dette og må sikkert betale for dette resten av livet, for ting jeg trodde jeg hadde begravd for mange år siden. Poenget mitt er at ting ikke forsvinner selv om man unngår og tenke på det, på tross av at man undertrykker slike ting vil dem alltid komme tilbake. Det beste man kan gjøre er og bearbeide det, gjøre noe med det og aldri tro det er ens egen feil. ❤️

Jeg har opplevd ting mennesker ikke skal oppleve som nå gir meg urolige netter som jeg må takle uten å rømme ifra det, jeg har blitt voldtatt 5 ganger og denne frykten sitter så godt i kroppen at den har blitt en del av meg. Ting som har blitt påført meg av traumatiske opplevelser er ting jeg ikke kan klare og håndtere selv, jeg som alltid har skydd systemet går med glede til psykolog for og en gang klare og bli frisk igjen, det er ingen skam og ta imot hjelp.❤️

Før var selvskading min medisin, ett kutt var nok til og numme hele meg. Det hadde vært lett for meg og kutte rusen og fortsette med selvskadingen, gjort den til min nye rus men jeg har tatt ett valg om å bearbeide disse tingene og ikke flykte lenger. Jeg innser at denne veien vil bli lang men at jeg er sterk nok nå til og se at disse tingene ikke er min feil. ❤️

Jeg har rett og slett blitt så vant med og bli behandlet dårlig at jeg tror jeg fortjener det, at andre kan gjøre akkurat hva dem vil med meg uten at jeg bryr meg. Så  når min kjære bare er snill prøver jeg og finne feil, det ligger latent i kroppen at jeg ikke stoler helt på at andre har gode hensikter, og jeg innser hvor urettferdig det er å tenke slik. ❤️

Nettene må jeg nok leve med en stund ennå, men jeg tar imot hjelp for første gang og jeg kjenner at intensiteten av traumene er langt mindre en før. Jeg har ikke hatt panikk angstanfall siden jeg startet og jobbe med disse traumene, jeg kan nå stå rak i ryggen og møte angsten når den kommer, jeg må ikke lenger avlyse livet mitt i en uke når jeg blir utsatt for traumene mine og sakte men sikkert lærer jeg hvordan jeg skal klare og leve med fortiden og bli en bedre utgave av meg selv.❤️

Jeg er ikke ett skadet menneske, jeg har opplevd mange grusomheter som jeg nå kan belyse. Jeg er ingen offer men en overlever som kan bruke historien min til noe godt. Det er ikke slik at jeg dveler over tingene lenger, jeg tømmer meg her og går videre. Fortiden kan jeg ikke gjøre noe som helst med, det som har skjedd har skjedd men jeg skal sørge for at det aldri skjer igjen.❤️

Sirkelen stopper her, jeg tillater ingenting lenger, jeg har tatt imot nok og setter punktum for vold og psykisk terror, aldri i livet tar jeg imot ett slag igjen uten å gi dobbelt tilbake. Det er faktisk helt vanvittig hva det man tror kjærlighet kan gjøre med hodet ditt. ❤️

Lyst og følge oss videre? 👇

Liker du denne bloggen? 👇

Vi har laget Facebook-gruppe til denne bloggen 😁 meld dere inn og følg oss videre ❤️ Vi lover det ikke blir ett kjedelig sekund! 😁 her er lenken https://www.facebook.com/groups/1082825002055751/?ref=share